Cupcakes, feminismens død?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hva med å gjøre det man har lyst til? Er det argument for noe? Jeg kunne hatt lyst til å jobbe mindre. Jeg ville gjerne vært hjemme uten barn. Jeg kunne hatt lyst til å hatt det litt ryddig, og faktisk vasket litt mer. Nå er vi alltid bakpå. Jeg kunne hatt lyst til å hente barna i bhg skole tidligere noen dager, og fått mer ut av ettermiddagen. Jeg kunne hatt lyst til å sove litt mer. Hatt energi. Pr. i dag er det jobb, hente barn, lage middag fort og gæli, lekser, snakke litt barn barn, kveldsmat, dusjing, få dem i seng og tom for energi. Telle ned til helg. Telle ned til ferier. Telle ned til sommer igjen. Stuck i livet. Når var livet bedre? Tja - det var annerledes da jeg hadde permisjon. Da var ting mindre kaotisk. Men å få et barn til for å få være hjemme hadde jo ikke løst så mye pr. i dag. Så da gjør man jo det man må. Pengene trenger vi jo også. Men inni meg merker jeg, at om jeg hadde hatt råd og mulighet, så hadde det fristet å ha fri, å ha tid og å komme seg litt ovenpå. Men det er vel bare å fortsette til det smeller. Julen legger jo til rette for sånt.

Men er dette typisk fordi du er kvinne? Føler ikke mannen din det samme? Eller er det genetisk betinget for kvinner å være så opptatt av rent og pent hjem?

Du snakker jo om tidsklemme gjør du ikke? Det at det ikke er nok timer i døgnet?

Jeg synes også hverdagen er travel men jeg jobber med å se det fine opp i det hele. Alle disse hverdagslige tingene du beskriver synes jeg er hyggelige, stort sett.