Spinnoff: Moccamann - hvor går grensen?

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Men det har som vanlig fått meg til å tenke litt. Vi har en liten nabojente som også går i barnehagen til knerten. Hun har norsk mor og en far som har hudfarge som gutta i Madcon. Hun er noe av det nydeligste i verden. Det er mye med henne som er flott, men bølgete hår og en hudfarge som får mine barn til å se skrekkelig vinterbleke forsterker uttrykket av en nydelig unge. Blir det feil å kommentere at hun er sjeldent nydelig? Det er jo ikke noen tvil om at hennes mer eksotiske trekk som skiller henne fra de andre barna.

Vel, som mamma til barn med sånt hår og samme hudfarge syns jeg bare det er hyggelig å få komplimenter. Det syns vel alle mødre? Men så klart, formuleringer av typen "for noen vakre mulattbarn" eller "nydelige kaffelatteunger" får meg til å himle litt. Å bruke "du er til å spise opp" er helt greit i mine ører, det refererer jo ikke til hudfargen deres i det hele tatt. Mener jeg da.

Jeg syns i hvert fall det er trist hvis noen ikke tør å si til meg at jeg har vakre barn fordi de redde for å være rasistiske. For ungene mine er jo så fine!

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av IOA, her.

Å bruke "du er til å spise opp" er helt greit i mine ører, det refererer jo ikke til hudfargen deres i det hele tatt.

Men om jeg hadde sagt til deg at barna dine er vakre og pene, blant annet fordi jeg synes de er nydelige med med sin gyldne/mørke hud (jeg synes det generelt sett er veldig pent med gylden/mørk hud), hadde du blitt fornærmet på meg da?

Jeg spør kun fordi jeg er nysgjerrig og helst vil unngå å støte noen (har en tendens til å "buse ut" med tanker og meninger).

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Men om jeg hadde sagt til deg at barna dine er vakre og pene, blant annet fordi jeg synes de er nydelige med med sin gyldne/mørke hud (jeg synes det generelt sett er veldig pent med gylden/mørk hud), hadde du blitt fornærmet på meg da?

Jeg spør kun fordi jeg er nysgjerrig og helst vil unngå å støte noen (har en tendens til å "buse ut" med tanker og meninger).

Nei, jeg tror ikke det. Litt avhengig av setting og formulering så klart. Jeg får feks ofte spørsmål om hvor pappaen kommer fra, og det syns jeg er helt greit, og svarer på.

Snuppa selv pleier å si at hun er lysebrun fordi pappa er brun og mamma er griserosa.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Men om jeg hadde sagt til deg at barna dine er vakre og pene, blant annet fordi jeg synes de er nydelige med med sin gyldne/mørke hud (jeg synes det generelt sett er veldig pent med gylden/mørk hud), hadde du blitt fornærmet på meg da?

Jeg spør kun fordi jeg er nysgjerrig og helst vil unngå å støte noen (har en tendens til å "buse ut" med tanker og meninger).

Nå er ikke jeg IOA, men jeg har også barn som er vakre med sin gyldne hud, (de ville jo selvsagt vært vakker uten den også, de er jo tross alt mine barn) og jeg ville nok ikke reagert om noen sa det. Men jeg syns jo egentlig det fineste er å høre at de er fine unger fordi de er de ungene de er, ikke fordi de har gylden hudfarge. Jeg tror du vil få noe forskjellige svar alt etter hvem du spør.

[emm]

Jeg er litt sær, jeg gir som regel aldri komplimenter for utseende og særlig ikke til barn. Liker godt å gi skryt og komplimenter som går på den de er og det de gjør.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg er litt sær, jeg gir som regel aldri komplimenter for utseende og særlig ikke til barn. Liker godt å gi skryt og komplimenter som går på den de er og det de gjør.

Det var aldri noen som fortalte meg at jeg var pen/fin/søt heller, så jeg var godt voksen før jeg innså at jeg ikke var verdens styggeste. Derfor skryter jeg av utseende til unger også. I tillegg til at jeg forteller dem om de er blide, morsomme, sterke, tegner fint, bygger høye tårn, springer fort og alt mulig annet rart.

Men det er en helt annen diskusjon.

[Pia]

Jeg regner meg som over gjennomsnittet opptatt (eller oppdatert om du vil) om hva som er greit eller ikke i forhold til hudfarge, men jeg kunne fint sagt "Åh, så fine farger hun har" e.l. Akkurat som at jeg synes mitt eget kritthvite barn med knall brune øyne har fine farger.

Jeg har heller ingen problemer med å gi komplimenter på utseende til både barn og voksne, minst like mye som jeg gir komplimenter på andre ting. Det er viktig å føle seg komfortabel med utseendet sitt også.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Men jeg syns jo egentlig det fineste er å høre at de er fine unger fordi de er de ungene de er, ikke fordi de har gylden hudfarge.

Helt enig, og jeg ville heller aldri gi kompliment utelukkende med hudfarge som grunn. Det er i så fall "bare" et tillegg som ofte gjør barnet enda penere/mer sjarmerende, synes jeg.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Liker godt å gi skryt og komplimenter som går på den de er og det de gjør.

Det gjør jeg også, men ofte legger man jo merke til utseendet før man blir kjent med personligheten. Og jeg synes det er hyggelig å få og gi både i pose og sekk.

[Lisa]

Uansett er det ingenting som slår kommentarern, - "jøss, så utrolig vakker hun er, slike barn blir jo alltid nydelige samme hvordan foreldrene ser ut".

[emm]

Enig i at det ene ikke utelukker det andre, det sa jeg jo ikke, men jeg sier jo at jeg er litt sær, for jeg får meg ikke til å gi komplimenter om utseende. Dårlig på det når det kommer til voksne også jeg, men personlighet er jeg altså bedre på. Jeg ser et vakkert hår og et vakkert ansikt, men det forekommer meg så kleint å si det høyt, også tenker jeg at det sier sikkert hundre andre også hvis barnet utmerker seg som veldig vakkert. Har man tynt pistrete hår som syvåring, så kan jeg vel nesten garantere at man aldri får det samme "ååh så vakkert hår" komplimentet av moren til en i klassen. Så at jeg ikke sier så mye om utseende, men forsøker å få til det med egenskap tror jeg ikke er et problem, i det store.

[Tallulah]

Jeg syns du er godt innafor, Tjorven. Jeg skjønte i grunn ikke problemstillingen. "Til å spise opp" er ikke et begrep jeg mener henleder på sjokolade, det er jo et vanlig utrykk for alle søte barn. Enig med Lisa om at generaliseringer som "slike barn" ikke er greit.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Enig i at det ene ikke utelukker det andre, det sa jeg jo ikke,

Nei, det gjorde du ikke. Men kanskje jeg var redd for å høres platt ut og for å kun gi kompliment for utseende, så da benyttet jeg kommentaren din som anledning til å utdype egne innspill.

[polarjenta]

Min eldste sønn som er halvt afrikansk fikk forresten mest oppmerksomhet for øyenvippene sine, de var/er skikkelig lange og fyldige, og stort sett alle kommenterte dem

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Pia, her.

Jeg regner meg som over gjennomsnittet opptatt (eller oppdatert om du vil) om hva som er greit eller ikke i forhold til hudfarge, men jeg kunne fint sagt "Åh, så fine farger hun har" e.l. Akkurat som at jeg synes mitt eget kritthvite barn med knall brune øyne har fine farger.

Ja, det kunne jeg helt sikkert ha funnet på å si om ditt barn også.

[Katta]

Det eneste man skal passe seg for i så måte er at det er ganske mange barn som er venner eller søsken av barn som alltid får komplimenter. Så det kan være en fin ting å tenke over hva man kan si som er pent om de som ikke åpenbart lyser "spesielt nydelig".

Ellers er du godt innenfor, Tjorven, grensa passerer du omtrent idet du sier at jenta er så sjokoladebrun og fin.