Ambivalent i forhold til vår og sommer

[Mjau]

Jeg tror ikke dette forumet er helt sunt å måle seg selv med utseendemessig altså. Det er et voldsomt fokus på det med vekt og utseende her syns jeg. Dessuten så har alle noe de er sensitive på også. Noen her inne syns de har blitt superslanke når de går inn i str 38, noe jeg også er enig i da. Mens andre syns de er tjukke når de må opp i str 38.

Noe av det vanskeligste med å være kvinne syns jeg er at det er så høye "krav" til hvordan man skal se ut og være. Krav i hermetegn, for vi trenger jo ikke se på det som krav. Dette er helt egenskapt også. For skal jeg i basseng eller på strand føler jeg at jeg må høvle både her og der. For også her inne uttales det jo om hvor heslig det er med hårete legger feks. Hva med de som har bikinilinje som aldri slutter før det er snakk om behåring på lår. Eller de av oss som har hår på overleppen.

Vi må ærlig talt begynne å kunne godta kvinner slik de (vi) ser ut fra naturens side. Og jeg kjenner at jeg virkelig mener dette. Men jeg klarer jo ikke leve slik. Disse kravene og forventningene ligger dypt i meg. Og som Nessie har jeg vokst opp med å få høre hvor blek jeg er. Akkurat det klarer jeg å drite mer og mer i. Da er det værre med magen syns jeg. Og beina mine, som alltid har vært stutte og tykke, enten de har passet i bukser med str 36 eller 42.

Ble et litt rotete innlegg dette. Men poenget er vel at jeg kjenner igjen følelsene til Nessie. Men selv klarer jeg å drite bittelitt i hvordan jeg ser ut. Og jeg elsker vår og sommer, men skulle ønske jeg ikke var så varm i meg selv, slik at jeg hadde sluppet å bli så svett.
Jeg liker dessuten å holde på ute. Pusle i hagen, sole meg, ligge på plenen og lese, grille, rusle en tur, ja stort sett er vi mye ute når det er fint vær.