Jentefesten

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Det er det sikkert også. Sjølv er eg misfornøgd med å måtte søke på dei...

Det skjønner jeg veldig godt!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja og noe av årsaken til det er at noen av disse stillingene er tøffe nok i 75 prosent, særlig hvis det er snakk om turnus og mye opp/ned på døgnet.

Eg er kanskje naiv, men eg meiner det er noko gale med utrekning av stillingsbrøk, viss det er for tøft å jobbe 100%.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg er kanskje naiv, men eg meiner det er noko gale med utrekning av stillingsbrøk, viss det er for tøft å jobbe 100%.

Det er jeg også veldig enig i! Hvorfor er det for tøft å jobbe i 100% Grunnet håpløse skiftordninger?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja og noe av årsaken til det er at noen av disse stillingene er tøffe nok i 75 prosent, særlig hvis det er snakk om turnus og mye opp/ned på døgnet.

Tenker du at en sykepleierstilling i 100% er for tøff for en vanlig person? Det er de vel ikke?

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg er kanskje naiv, men eg meiner det er noko gale med utrekning av stillingsbrøk, viss det er for tøft å jobbe 100%.

Jepp. Men dette er jo regulert temmelig stramt i lovverket. Det er grenser for timer på nattarbeid, antall timer sånn og slik, netter på rad og det meste. Følges ikke disse reglene opp i sykepleieryrket?

[rine]

Jeg kan godt skjønne at det er tøffere å jobbe natt-dag og hva_har_du om hverandre enn å bare jobbe 8-16, hvorfor er det så vanskelig å skjønne? At det skal være så tøft at et vanlig friskt menneske ikke kan klare det, har jeg vanskeligere for å forstå.

Men man utdanner seg vel ikke til sykepleier om man er avhengig av å kun jobbe dag?

Eller svitsjer jeg mellom jobbe natt og dag hele tiden selv, så jeg vet at det er en belastning. Men sykepleiere skifter jo gjerne for en uke av gangen. Jeg som er ingeniør og dermed blant arbeidslivets luksusdyr, svitsjer tidvis til natt og tilbake til dag to ganger på en uke, og minimum en. Hver eneste uke sånn ca.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Eg er kanskje naiv, men eg meiner det er noko gale med utrekning av stillingsbrøk, viss det er for tøft å jobbe 100%.

Det er jo ikke derfor sykepleiere i praksis ikke får fulltidsstillinger. Sånn som jeg har fått det forklart fra sykepleiere så utnytter arbeidsgiver dette sånn at sykepleiere som ønsker å jobbe fulltid da kan tikalles på en fleksibel måte. Ikke får de overtidsbetalt for arbeidet over stllingsprosenten heller.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er jo ikke derfor sykepleiere i praksis ikke får fulltidsstillinger. Sånn som jeg har fått det forklart fra sykepleiere så utnytter arbeidsgiver dette sånn at sykepleiere som ønsker å jobbe fulltid da kan tikalles på en fleksibel måte. Ikke får de overtidsbetalt for arbeidet over stllingsprosenten heller.

Det er her det mangler litt fagforening med litt tak i vel? Dette er jo helt tragisk.

[rine]

Jeg har inntrykk at at sykepleiere har en elendig fagforening, ja. Obviously- hvem gidder vel å bruke en viss prosent av lønna på fagforeningskont. til hobbyen sin.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Ok, men dette blir litt forenkla. Det går an å verdsette sine barn høgare enn alt, men samtidig vere to vaksne i full jobb. Vi jobba begge full tid når mine gjekk i barnehage, og har aldri syns dette var negativt. Det eg syns er ille er at andre trur at eg egentlig ville ha jobba redusert, men det er det som gir meg energi, glede og driv. Det er ikkje berre for å gjere karriere og tene pengar - og om så var så er det ingenting galt i det heller. Men ungane er viktigare enn alt. Dei har hatt det veldig bra heile tida.

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Det er jeg også veldig enig i! Hvorfor er det for tøft å jobbe i 100% Grunnet håpløse skiftordninger?

Eg er norsklærar. Samanlikna med andre fag, skal kvar elev ha tre karakterar i faget. Dette betyr at vi har tre gonger så mange elevarbeid vi må rette som lærarar i andre fag. Sjølv har eg heldigvis to støttefag, slik at eg ikkje treng ha 100% norsk. Men eg ser at det å ha karakteransvar for meir enn 60 elevar (40-60% stilling, avhengig av årstrinn), er vanskeleg gjennomførbart fordi det blir for mange rettebunker. I fjor hadde eg 90 elevar (70 % norsk) og jobba frå 8-22 pluss helger, 4/5 vekedager. Eg meiner det er noko gale med utrekninga av stillingsprosent, i dette tilfellet. Faga får prosent basert på timetal, ikkje rettebyrde. Det betyr at ein mattelærar som underviser fem timar i veka og skal sette 30 karakterar, har 25% stilling, medan ein norsklærar som underviser fire timar i veka og skal sette 90 karakterar har 20% stilling.

Og det er ein klar tendens på min arbeidsplass til at kvinnelege norsklærarar går ned til 60-80% for å meistre kvardagen, medan mannlege norsklærarar "effektiviserer" i form av å vere mindre grundige (det er i alle fall det rådet dei gir) og står på krava i høgare grad enn kvinner, med tanke på å få færre norskklassar og meir andre fag.

Det er kanskje ein kjønnsforskjell i forhold til at kvinner trekker seg tilbake i frivillig deltid, medan menn forhandler seg til meir komfortabel arbeidsbyrde. Og kanskje er kvinnene ansvarlege for dette. Og menn er kanskje flinkare til å tilpasse tidsbruken til den faktiske arbeidstida. Eg veit ikkje. Likevel er det ein tendens til at mine kvinnelege kollegaer trekker seg unna arbeidsplassen og går ned i lønn.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det er her det mangler litt fagforening med litt tak i vel? Dette er jo helt tragisk.

Jeg synes også at fagforeningen deres ikke er den beste, men de har nå jammen meg blitt føkka av myndighetene også, de har i praksis ikke streikerett, det blir tvungen lønnsnemnd med en gang, så jeg synes at de har bitt behandlet dårlg også.

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

[M&M]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg har inntrykk at at sykepleiere har en elendig fagforening, ja. Obviously- hvem gidder vel å bruke en viss prosent av lønna på fagforeningskont. til hobbyen sin.

Ble ikke Mannlig Norsk Sykepleierforening stiftet fordi jentene ikke var tøffe nok til å presse på når det kom til bl.a. lønn??

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

Dette var litt av en svartmaling. Du mener altså at alle kvinner som har redusert arbeidstid (det er forøvrig sjelden man er hjemmeværende til barna er i tenårene, for de aller fleste er det snakk om tiden før skolealder) aldri vil kunne ha en økonomi som tilsier mer enn "sokkelleilighet uten soverom"?

Og så lurer jeg litt på det voldsomme behovet for å opplyse hjemmeværende kvinner om at de er rett på vei mot en tilværelse i "sokkelleilighet uten soverom". Hvorfor dette behovet for å blande seg inn i andres liv og valg på den måten? Jeg er sikker på at om hjemmeværende mødre hadde startet en tråd for å opplyse fulltidsarbeidende kvinner om konsekvensene av dette valget, hvor mye dårligere tilknytning deres barn har (for ikke å snakke om større fare for å få atferdsproblemer) fordi de er i barnehage mer enn de har våkentid med foreldrene sine, og at de ofrer tid med barna for å ha stort hus, bil og to ukers chartertur til Hellas hver sommer, da hadde det blitt ramaskrik her på forumet.
Jeg vil igjen påpeke at jeg ikke har kritisert noen for hvordan de har valgt å leve livet sitt. Kritikken i denne tråden har utelukkende gått mot mødre med redusert arbeidstid. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne la folk få velge sine egne liv i stedet for å tro at en selv sitter på fasiten. Jeg synes faktisk det er en ganske arrogant holdning å insinuere at alle som har valgt annerledes enn en selv umulig kan vite nøyaktig hva de går til.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av M&M, her.

Ble ikke Mannlig Norsk Sykepleierforening stiftet fordi jentene ikke var tøffe nok til å presse på når det kom til bl.a. lønn??

Aldri hørt om...

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ønsker først og fremst å se at de som insisterer på dette valget faktisk skjønner og aksepterer hva valget innebærer. De kvinnene som har valgt hjemmetilværelsen og sier rett ut at det er verdt resten av livet i sokkelleilihet uten soverom bare barna kan ha mamma hjemme til de begynner på videregående argumenterer jeg ikke imot jeg altså.

Jeg er veldig enig i dette. Egentlig må folk få velge akkurat som de vil, men de må da også ta eventuelle negative konsekvenser av dette valget uten å syte. Det som allikevel er viktig er at konsekvensene rundt disse valgene blir tydeliggjort. Jeg tror fremdeles det er mange som får seg en aldri så liten sjokkopplevelse ved et samlivsbrudd.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg har ikke sagt noe som helst negativt om hvordan folk lever sitt liv, og det er kjempeflott hvis dere har levd og lever akkurat det livet dere ønsker. Men du må også akseptere at det finnes mange som ikke synes to fulltidsstillinger gir det beste livet for hverken dem eller barna. Det er ikke det samme som kritikk av andres valg. Du sier det er ingenting galt i å ønske å gjøre karriere og tjene penger, nei, det er ikke det. Men det er heller ingenting galt i å velge bort dette fordi man ønsker å bruke mer tid på sine egne barn.

Jeg lurer på hva som er målet til alle dere som klager over at kvinner er hjemmeværende eller deltidsarbeidende? Hva er det dere ønsker å oppnå med kritikken? Ønsker dere at ingen skal velge dette? Skal alle jobbe fulltid så fremt de rent fysisk kan? Dere snakker om kvinner som tidligere måtte kjempe for å komme vekk fra hjemmetilværelsen og ut i arbeidslivet, skal det nå virkelig bli nødvendig å måtte kjempe seg tilbake igjen for de som ønsker det? Er dette frihet?

Nei, som jeg gjentar og gjentar: Den dagen du er økonomiske sikret, er du virkelig fri. Det er ønsket mitt for så mange kvinner som mulig. Fordi du, som sagt, virkelig ikke er fri om du er gjeldsslave eller blakk. Ved å velge å la seg forsørge uten tanke for pensjon og samlivsbrudd, er du ikke fri, selv om det kanskje føles sånn i øyeblikket. Ved å være nødt til å jobbe fullt for å overleve, er du heller ikke fri.

Du setter dette opp som valget mellom pest eller kolera, mens jeg opplever det å forsørge seg selv mer som en mild allergi. Du kan i større grad velge du vil leve med plagene. Jeg har, selv på en ikke altfor høy lønn, råd til å jobbe redusert og samtidig forsørge meg selv. Jeg er fri til å velge det selv, jeg er sikker så lenge jeg har jobb, og jeg sikrer fremtida ved å tjene opp pensjon og betale ned gjeld.

Det fins også andre måter å sikre seg på. Privat pensjonssparing for den som jobber redusert. Den som taper inntekt for å ta vare på familien får større eierandel i felles bolig. For eksempel.

[rine]

Løve70:Eller som finner seg i forbaska mye tull, men ikke tør å gå fra mannen fordi de faktisk ser konsekvensene. :vet om noen av den typen også: