Jentefesten

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ureflektert her og nå-holdning er også noe man kan tillate seg når det finnes et offentlig sikkerhetsnett som gjør at man ikke sulter om noe skulle skjer.
Vi har heldigvis et samfunn som sørger for dem det går galt for, men for å bruke litt FrP-argumentasjon så virker det litt kjipt å bruke de arbeidendes skattepenger for å betale overgangsstønader, dobbel barnetrygd, botilskudd osv. til en person som har tatt "lykke i nuet"-valg uten å bry seg om konsekvensene. Jeg forsvarer ordningen på linje med at jeg forsvarer at storrøykerens emfysem skal behandles på det offentliges regning.

Men ifølge den AP-reklamefilmen om finanskrisa i ein annan tråd her inne, ville oljefondet halde i ca. eit år, dersom ingen av oss arbeida og alle bare levde på velferdsgoder. Så det er ganske lite solidarisk å lene seg til desse ordningane og stole blindt på at samfunnet ordner opp.

[rine]

Myria: Det kan hende du har skrevet det, men er du hjemmeværende selv?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

http://www.foreldreportalen.no/forum...&postcount=245

Og slik går det når en fulltidsarbeidende uten tid til kjærlighet til bakingen forsøker seg på den nye trenden.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hmm-første gang jeg ser noe sånt... Men jeg har en gang pyntet et slikt pepperkaketre med nonstop, det skal jeg ha.

Ifølgje ein reportasje på Østlandssendingen her om dagen, har visst desse tatt over for cupcakes.

[Luftslottet]

Myria, jeg er imponert over at du har holdt koken. Det er ikke alltid så gøy å diskutere motstrøms alene.Sov godt!

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

Myria, jeg er imponert over at du har holdt koken. Det er ikke alltid så gøy å diskutere motstrøms alene.Sov godt!

Einig! God natt.

Og den siste cupcakes-og-makroner-kommentaren var ei spissformulering.

[Pøblis]

Makroner er bedre enn cupcakes og vanskeligere å få til, har jeg hørt.

Forøvrig lurer jeg på hva mennene synes om å måtte ta mer enn 50% av forsørgelsesbyrden? Jeg lurer på om noen forsker på slik?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Makronerr er bedre enn cupcakes og vanskeligere å få til, har jeg hørt.

Forøvrig lurer jeg på hva mennene synes om å måtte ta mer enn 50% av forsørgelsesbyrden? Jeg lurer på om noen forsker på slik?

Veldig interessant spørsmål. Her i huset har vi hatt ei "yte etter evne, få etter behov"- tenking, i periodar kor vi har levd på ei inntekt. Men det har vore andre grunnar til å leve på ei inntekt, og det har veksla kven av oss som har forsørga den andre.

[Floksa]

Men hva skal vi gjøre om ingen kan ta de jobbene der man ikke tjener nok til å forsørge seg selv og evt familie? Skal enslige feks tvinges til å ta lavtlønnsyrker fordi de ikke har forsørgeransvar?

[Syrin]

Diskuterer vi her blå- feminisme? Det er eit begrep eg ikkje har funne heilt ut av enda, men blei fortald om det på jobb. Etter kva eg forsto var det kvinner som var veldig klar på at dei tradisjonelle vala som dei gjorde var frie, gjennomtenkte val. Nokon som veit meir om blå-feminisme?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men hva skal vi gjøre om ingen kan ta de jobbene der man ikke tjener nok til å forsørge seg selv og evt familie? Skal enslige feks tvinges til å ta lavtlønnsyrker fordi de ikke har forsørgeransvar?

Jeg er høyt utdannet i et lavtlønnsyrke og tenker at vi må gjøre det mer attraktivt å jobbe i disse yrkene - ikke sørge for at folk slutter å velge dem. Disse yrkene er ganske så vesentlige for opprettholdelse av velferdstaten slik vi kjenner den.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Diskuterer vi her blå- feminisme? Det er eit begrep eg ikkje har funne heilt ut av enda, men blei fortald om det på jobb. Etter kva eg forsto var det kvinner som var veldig klar på at dei tradisjonelle vala som dei gjorde var frie, gjennomtenkte val. Nokon som veit meir om blå-feminisme?

Det kommer opp endel når man googler. Og Julie Brotkorb blir vel sett som som en typisk blåfeminist, så vidt jeg har forstått. I oppslaget i DN på fredag, som jeg har linket til tidligere i denne tråden, står hun imidlertid frem og advarer kvinner mot tradisjonelle-valg-fella, - utfra et økonomisk perspektiv.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Taper? Jeg tror tviler sterkt på at hjemmeværende/deltidsarbeidende ser det slik. Her er vi tilbake til prioriteringer. Man kan fint ordne seg slik at en som reduserer arbeidstiden ikke kommer dårligere ut når det gjelder økonomi ved evt skillsmisse eller pensjon senere i livet. At man kanskje (det avhenger av bransjen man jobber i) stiller annerledes på arbeidsmarkedet etter endt permisjon/deltidsarbeid kan derimot være et tap, helt klart. På den annen side vinner man på andre områder, i form av ro og mer tid med barna sine. Mange synes livet med begge foreldre i fulltidsarbeid er stressende både for dem og barna, og gir relativt liten tid sammen. For mange vil dette være noe som er viktigere enn at man klatrer høyest mulig på sin karrierestige. Hva som føles som et tap kommer helt an på hva man verdsetter mest.

Jeg tenker at hva man ser på som tap, endrer seg i løpet av livet.
http://www.seniorpolitikk.no/nyhet/a...e-mulig-a-vite
Denne artikkelen sier noe om hvordan kvinner som valgte kjønnstypisk på 60- og 70-tallet er blitt tapere i forhold til pensjon.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Men hva skal vi gjøre om ingen kan ta de jobbene der man ikke tjener nok til å forsørge seg selv og evt familie? Skal enslige feks tvinges til å ta lavtlønnsyrker fordi de ikke har forsørgeransvar?

Det er jo eit like stort problem at sosionomar, sjukepleiarar og andre med treårig høgskuleutdanning og 270.000 i startlønn ikkje kjem inn på boligmarknaden utan å vere i eit parforhold. Så nei, det er ikkje ei løysing å overlate lågtlønnsyrker til einslege. Løysinga er vel snarare å justere lønningene, slik at det går an å få lån og kjøpe seg ei leiligheit, også for desse yrkesgruppene som er så viktige for samfunnet.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Diskuterer vi her blå- feminisme? Det er eit begrep eg ikkje har funne heilt ut av enda, men blei fortald om det på jobb. Etter kva eg forsto var det kvinner som var veldig klar på at dei tradisjonelle vala som dei gjorde var frie, gjennomtenkte val. Nokon som veit meir om blå-feminisme?

Det var eit nytt omgrep for meg. Må spørre Google, skjønner eg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Ja det er lite solidarisk, men jeg er politisk generøs, enn så lenge. Ikke sikkert jeg er like generøs dersom det blir snakk om trangere tider.

Da kan det hende at jeg vil mene at andre ting skal prioriteres framfor å lage sikkerhetsordninger for dem som ikke vil bidra.

Men det er jo ikke sikkert det blir behov for sikkerhetsordningene. Sjansen for at man blir skilt er tross alt ikke like stor som sjansen for å forbli gift. Jeg synes ikke man automatisk kan beskylde kvinner som reduserer stillingen sin for å snylte, altså. Hva med alle kvinnene som vil ha både i pose og sekk? Full jobb, matchende barn, skinnende hus og cupcakes. Hvor mange av dem smeller ikke i veggen etter å ha prøvd å balansere alt en tid og må ty til sykelønnsordningen? Vi bruker ikke ubetydelige velferdskroner på disse kvinnene i året (for de fleste som møter veggen/blir utbrente er jo nettopp kvinner) så hvis det er snylting på velferdsstaten som er grunnen til at man ønsker alle kvinner i jobb, synes jeg man bør tenke nøye gjennom alternativet. Det er mentaliteten hos både kvinner og menn som bør endres, det faktisk klin umulig for de aller fleste å være karrierekvinne anno 2012, men samtidig ha hus og barn på stell anno 1950.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvorfor er det så godt som bare damer som gjør det? På bekostning av mennenes tid med familien.

Jeg kan ikke svare for andre. Jeg kan egentlig bare svare for meg selv. Nå jobber vi jo begge 100%,og føler vel begge at tiden ikke strekker til. Mens mannen mer aksepterer at det er situasjonen i dag (3 relativt små barn), så reflekterer jeg nok jeg mer over livet, og tenker mer på hva jeg kunne tenkt meg, mer en han. Hadde jeg f.eks. jobbet 80%, og vært hjemme en dag og fått unna ting, så hadde vi faktisk begge hatt mer tid til andre ting. Når har ingen av oss veldig mye tid til andre ting. At han skulle ha jobbet mer hadde vært helt uaktuelt. Målet har aldri vært å distansere en av oss, men faktisk å ha litt tid og overskudd til å være mer sammen.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men det er jo ikke sikkert det blir behov for sikkerhetsordningene. Sjansen for at man blir skilt er tross alt ikke like stor som sjansen for å forbli gift. Jeg synes ikke man automatisk kan beskylde kvinner som reduserer stillingen sin for å snylte, altså. Hva med alle kvinnene som vil ha både i pose og sekk? Full jobb, matchende barn, skinnende hus og cupcakes. Hvor mange av dem smeller ikke i veggen etter å ha prøvd å balansere alt en tid og må ty til sykelønnsordningen? Vi bruker ikke ubetydelige velferdskroner på disse kvinnene i året (for de fleste som møter veggen/blir utbrente er jo nettopp kvinner) så hvis det er snylting på velferdsstaten som er grunnen til at man ønsker alle kvinner i jobb, synes jeg man bør tenke nøye gjennom alternativet. Det er mentaliteten hos både kvinner og menn som bør endres, det faktisk klin umulig for de aller fleste å være karrierekvinne anno 2012, men samtidig ha hus og barn på stell anno 1950.

Jamen, Rine. jeg tenker at når debatten handler om kvinners valg, så er det fordi vi faktisk har kommet sørgelig til kort med likestilling. Hvorfor er du kritisk til kvinner som prøver å få til alt? Dette handler jo om familien - og hvis det er slik at kvinner smeller i veggen fordi de prøver å få til så mye, så er dette et likestillingsproblem.
Det er jo ikke et problem å være karrieremann i 2012.

Jeg tenker at når du beskriver dette som et kvinneproblem, og Myria skriver at man må velge om ettåringen skal være i barnehage eller hjemme med mamma, så viser dette nettopp at forventningene til kvinner fortsatt er andre enn forventningene til menn

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jamen, Rine. jeg tenker at når debatten handler om kvinners valg, så er det fordi vi faktisk har kommet sørgelig til kort med likestilling. Hvorfor er du kritisk til kvinner som prøver å få til alt? Dette handler jo om familien - og hvis det er slik at kvinner smeller i veggen fordi de prøver å få til så mye, så er dette et likestillingsproblem.
Det er jo ikke et problem å være karrieremann i 2012.

Jeg tenker at når du beskriver dette som et kvinneproblem, og Myria skriver at man må velge om ettåringen skal være i barnehage eller hjemme med mamma, så viser dette nettopp at forventningene til kvinner fortsatt er andre enn forventningene til menn

Eg vil heller snu på det - kva er det som gjer at kvinner kjenner på dette forventningspresset? Er ikkje det Rine beskriv mykje av det same om Breen beskriv. Eg meiner - kor kjem desse forventningane frå?

Sitat:

Altså å nedvurdere kvinners interesser.*Men innforstått i den påstanden ligger*en overbevisning om at kvinners*hang til å bake rosa kaker, slanke seg og*legge agurkskiver på øynene kommer*innenfra. At dette ligger dypt forankret*i vår femininitet. Du vet: «Vi kvinner*vet hva som skal til for å føle oss vel.»*Det er selvsagt bare tull.*Disse «kvinnelige interessene» er tillært.*Daglig utsettes vi for et massivt trykk som peker ut hva*vi skal være opptatt av. Likevel innbiller vi oss at vi stadig*velger helt fritt. At åtti prosent av alle unge jenter har begynt*å barbere seg nedentil, det er jo bare deres frie valg.*Ikke sant?

At bruken av restylane og botox har eksplodert, det er*fordi så mange kvinner ønsker seg dette. Så hvem er jeg*til å kritisere dem? Når man kritiserer blogger, bøker og*blader rettet mot kvinner, så handler det ikke om å peke*nese til en liten jente i skolegården. Det er ikke mobbing*av kvinner. Tvert i mot, det dreier seg om å gå etter makta.*De som fastsetter det rådende kvinneidealet.i

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er mentaliteten hos både kvinner og menn som bør endres, det faktisk klin umulig for de aller fleste å være karrierekvinne anno 2012, men samtidig ha hus og barn på stell anno 1950.

På 50-tallet var folk mindre velstelt og gikk med skitnere klær enn hva vi gjør, så om en kunne begrense seg til det så var det greiere.

Generelt og ikke kommentar til rine: disse følte kravene er jo en plage for de som ikke har en hardfør personlighet, men jeg må si jeg synes det blir feil å kutte ned på yrkesaktivitet for å få tid til å stelle et hus og hjem. Og man kan ikke si at man har gjort et fritt valg dersom man lar seg stresse av uutalte krav altså, da lar man jo holdninger i samfunnet styre seg da. Og presset på kvinner til å kutte ned i stillingsprosent er betydelig større en presset til å jobbe fulltid.