Barn av regnbuen

[Pelle]

Vi leser vel ut forskjellige ting av tråden, vil jeg tro. Akkurat som man oppfatter slik synging ulikt.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg ser ikke noe galt i å føle litt på hevntanker, jeg tror det er så menneskelig og naturlig for mange som det kan få blitt. Som Nextlife sier; dette er helt hinsides all annen erfaring. I det ligger et rom for at man reagerer ulikt, og så lenge det er innenfor sømmeligheten så bør det aksepteres. Så også å ikke identifisere seg med masseoppslutninger og undre seg litt over hvorfor.

Det er veldig viktig å halde fast at der er lov å bli sint, til tross for rosemarkeringer og allsang. Det er jo ein viss fare for at ofre og etterlatte synest det blir vanskeleg å vere sint og kjenne på at dette er urettferdig, når alle dei offisielle reaksjonane er så fredelege. Og det er eg heilt einig med deg, Pelle, i at det bør åpnast for og eg trur også dei negative reaksjonane burde få litt meir plass i den offentlege debatten. For det er lov å vere sint!

Men eg synest ikkje det er ei motsetning mellom det å gi rom for negative reaksjonar, og fredelege markeringer av denne typen. Det er to ulike måter å få uttrykk for sorg på, og den eine treng ikkje utelukke den andre.

[AprilRyan]

Jeg reagerte på at det ble en markering med denne sangen rett etter at ABB hadde snakket om den i retten. Jeg kan ikke unngå å tolke markeringen som en form for kommunikasjon med Breivik. Hadde han ikke nevnt sangen i forkant hadde det vært noe helt annet.

Jeg synes også det må være lov å mene noe om markeringen uten at en blir anklaget for å fornærme hver eneste en av de 40 000 oppmøtte. Det er snakk om en mediebegivenhet og da mener jeg kritikken handler om hvordan saken oppleves gjennom media. At det kan oppleves prektig for noen handler derfor mer om pressens vinkling av saken enn at de frammøtte gjør det av prektighet.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg reagerer følelsesmessig negativt på flere av innleggene i denne tråden. Jeg prøver å få tak i akkurat hva som skjer når jeg leser, og jeg tror det kan oppsummeres i at jeg jeg er drittlei av en kynisk tilnærming til ting som engasjerer og rører mange. Det kan gå litt sport i å være kritisk. For om man er kritisk - og skeptisk - da er man Klok. Det var sikkert upresist og klønete ordlagt, men jeg finner ikke helt ordene mine når det gjelder denne saken.

Jo eldre jeg blir, jo mindre kynisk og tilbakelent ironisk og sarkastisk blir jeg. Det blir bare mer og mer åpenbart at de tilsynelatende enkle sannhetene er det sanneste og mest ekte vi har.

Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.

Jeg kjenner veldig sterkt at selve grunnmuren i hele mitt livssyn og hverdag er følelsen av felleskap med alle mennesker i hele verden. Jeg kjenner mange ungdommer som blir sinte når jeg gir uttrykk for at alle mennesker er like mye verdt. For sånne ungdommer, som enda egentlig ikke har funnet fotfeste i voksenlivet, er det såvisst viktig å se at 40.000 mennesker samles spontant på Yongstorvet og synger om at vi alle er søstre og brødre av regnbuen. Det kan være et virkningsfullt korrektiv til sint-ung-mann-bobla som mange lever i.

Dette innlegget kjente jeg meg igjen i.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Jeg reagerte på at det ble en markering med denne sangen rett etter at ABB hadde snakket om den i retten. Jeg kan ikke unngå å tolke markeringen som en form for kommunikasjon med Breivik. Hadde han ikke nevnt sangen i forkant hadde det vært noe helt annet.

Jeg synes også det må være lov å mene noe om markeringen uten at en blir anklaget for å fornærme hver eneste en av de 40 000 oppmøtte. Det er snakk om en mediebegivenhet og da mener jeg kritikken handler om hvordan saken oppleves gjennom media. At det kan oppleves prektig for noen handler derfor mer om pressens vinkling av saken enn at de frammøtte gjør det av prektighet.

Enig!

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg elsker sangen "Barn av regnbuen". Det var den fineste sangen jeg visste om i barndommen og at noen finner den naiv&klein (eller lignende) er en trist greie.

Men hvem er det en trist greie for? Er det trist for deg at det fins noen som ikke liker den sangen du liker? Eller er det trist for oss som du tror er så harde og kyniske at vi ikke liker den? Eller er det generelt sørgelig at det fins noen som ikke liker den? Jeg liker mange sanger som sikkert mange syns er naive og kleine, sånn er livet.

Jeg er absolutt ikke kynisk, men jeg syntes denne sangen var litt flau allerede da jeg var liten. (Spesielt der han sier "dette er vår siste kjangse"...) Jeg har ikke noe sansen for Lillebjørn Nilsen. Jeg klarer ikke få noen følelser for denne sangen fordi massemorderen nevnte den som et eksempel på det han mener er marxistisk indoktrinering i skolen. Det er jo så absurd at det faller på sin egen urimelighet, og opphøyer ikke denne sangen til noe nytt nivå for meg.

Jeg har respekt for de som følte at denne markeringen var fin og nyttig, selv om det med akkurat denne sangen var veldig fremmed for meg. Jeg skulle ønske det også var mer respekt for de som ikke føler seg helt hjemme i denne syngingen. Det betyr ikke at vi ikke gråter over Utøya eller at vi er enige med massemorderen i noe som helst.

[Skremmern]

Eller at vi vil kaste murstein og lynsje folk ....

[ingling]

Jeg har bare mobil, så år ikke skrevet skikkelig, men jeg mente selvsagt ikke at noen av dere ville lynsje eller kaste stein. Beklager hvis det hørtes sånn ut. Jeg prøvde å sette det inn i en større sammenheng og si noe om hvorfor jeg følte dette var en fin markering, ikke å angripe noen av dere. Det er klart dere har like mye rett til å mene at det ikke var en markering dere ikke følte var rett som vi som syntes det var rørende og rett var. Det er helt selvsagt for meg, beklager hvis jeg formulerte meg dårlig.

[Filifjonka]

Jeg syns ikke markeringen var feil i og for seg, men jeg klarer ikke mobilisere de sterke følelsene for akkurat denne sangen og føler meg ikke hjemme i en sånn setting. Og det syns jeg må være lov, uten at en skal bli mistenkt for å være kynisk, ironisk og slem.

Hvordan hvert enkelt menneske uttrykker sorg og medfølelse følger ikke en offisiell fasit som passer alle.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg syns ikke markeringen var feil i og for seg, men jeg klarer ikke mobilisere de sterke følelsene for akkurat denne sangen og føler meg ikke hjemme i en sånn setting. Og det syns jeg må være lov, uten at en skal bli mistenkt for å være kynisk, ironisk og slem.

Det tror jeg heller ikke det er noen som mistenker deg (eller andre som ikke liker allsang, eller akkurat denne sangen, eller Lillebjørn Nilsen) for å være.

[Filifjonka]

Nei jeg har ikke vært med i denne diskusjonen før nå, men da jeg leste tråden så syntes jeg jo endel innlegg gikk litt i den retningen.