Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men datteren din er jo fra Colombia Milfrid? Eller er hun født her? Det er fint at flere med "brune" barn deler erfaringer men siden kommentaren om at alle er forskjellig så lurer jeg på om dere mener det er feil at mitt barn sier hun er norsk når folk spør? Hun sier mamma er fra Norge og daddy fra London. Folk godtar ikke dette og vil jo frem til at det må være en mer "eksotisk" connection. (Og det er jo da daddys foreldres hjemland før de flyttet til UK). Så selv om vi jobber mye med at hun skal prøve å ha et forhold til dette landet hun strengt tatt ikke kjenner overhode (besteforeldres fødested) så vil det jo aldri føles naturlig for hun så si at hun er noe annet en norsk, eller da fra London som hun i økende grad gjør. Men for disse idiotene som sitter på bussen eller møter henne og spør uten å blunke, - "så søt, hvor kommer du fra da?" så får de bare ta innover seg at det går an i år 2012 og se ut som hun gjør og ha to foreldre som er født og oppvokst i Europa.

Datteren min er født i Colombia. Niobe er født i Sør-Korea. Datteren min synes det er kjempestas å svare at hun er fra Colombia, Niobe er ikke der.

Altså, datteren min sier jo hun er norsk. Men så sier hun også at hun er fra Colombia. For henne er det bare positivt å være fra Colombia, og det er jeg veldig glad for.

Når det er sagt så liker hun ikke å skille seg ut, så egentlig er det litt rart at hun synes det er så stas å påpeke at hun er fra Colombia. Men jeg tror rett og slett bare at hun er stolt av det og at det er derfor hun liker å fortelle det.

Og nei, jeg synes ikke det er feil at datteren din sier hun er norsk. Jeg synes alle som er norske skal få si de er norske, uavhengig av hudfarge og hvor de er født.

Jeg er såpass inne i adopsjonsverden at jeg neppe hadde spurt et menneske som snakker kav norsk om hvor det er fra, all den tid jeg hadde antatt at mennesket var adoptert eller andregenerasjonsinnvandrer. Men jeg er såpasse frekk (eller som jeg synes selv: interesserert....) at jeg kan finne på å spørre folk om de er adoptert, og i såtilfelle fra hvor. Jeg synes det er dumt om det at jeg spør om det gjør at noen føler seg ille berørt.

Og om jeg hadde truffet deg, Lisa, så hadde jeg kanskje spurt om datteren din var adoptert. Hadde det vært et spørsmål du ble støtt av?