Spinoff: Hvordan kan man hindre at barna får for mange ting?

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det synes jeg er helt kurant, om det hadde vært mitt barn i den alderen. Men hos oss pakker ikke barna opp alt selv, for de får så himla mye - så en del klespakker blir spart til de har lagt seg.

(Blir heller ikke bedre av at begge min ehar bursdag innen 3 mnd etter jul, så da må man kommme opp med nye ting de ønsker seg, siden de fikk alt til jul.

Jeg, som voksen forelder, synes det er helt topp at barna får masse klær og bruksting til jul. Men det er jo ikke det ungene ønsker seg. Mantraet gjennom året her er at "det får du ønske deg til jul/bursdag", og da synes jeg ikke mine ønsker for dem skal gå foran. Hva de ønsker seg av familie/venner og hva de får er på en måte en sak mellom de to partene - ikke med meg som en tredjeperson som blander seg inn. Grovt sett, da. De får ikke ønske seg hva som helst. Mine regler for fx lekevåpen gjelder uansett. Og jeg legger som sagt litt føringer for besteforeldre.

[Pelle]

Klart de skal få ting de ønsker seg. Men når barn får 20-40 gaver til jul (som mine) - så gjør det ingentign om 50-75 % er nyttige saker. Synes jeg da. Men jeg er en sånn som ikke kjøper noe særlig til meg selv heller, og interiørbutikk for dill og dall har jeg knapt vært i (jf det som ble sagt om å starte med seg selv).

[Toffskij]

Jeg liker opplevelsesgaver aller best. Ungene blir like glade eller gladere for dem enn for leker, de fører oftest til at de gjør noe sammen med oss eller andre de er glade i, de gir høytidsstemning og er ikke noe de uansett ville fått. Jeg er litt allergisk mot idealet om nyttige gaver (vinterdress, ullsokker …), jeg er ikke så asketisk anlagt at det gjør noe (og ikke ungene heller).

[Chanett]

Jeg ser at mine barn, som får 10-15 gaver til jul, ikke får mange anledninger til å å ræl til jul.

[Sure Eplet]

Tror nok også at man må begynne med seg selv og sin egen holdning til Ting. Selv om man har fått et eller annet av bestemor og er veldig-veldig-veldig glad i bestemor ... så bor ikke bestemor i tingene hun har kjøpt og gitt til oss. Vi blir ikke mindre glade i bestemor selv om vi ikke har bruk for nips-ponnien som brakk to bein så den ponnien kaster vi. Ting som virker og er pene, men som vi ikke har bruk for, gir vi videre. Plass er verdifullt for oss, og jo færre ting vi har å rydde i jo mer tid blir frigjort til å bruke på ting vi liker bedre enn å rydde

Jeg er veldig for å kutte ned på forbruk og å kjøre opp på opplevelser. Gir helst bort ting jeg vet folk trenger, gavekort eller noe som blir brukt/spist opp. Det er sånne ting jeg liker best å få også.

Vi har såpass få ting nå at det gjorde ingen ting at den siste bursdagen medførte en stor pose "ræl", det var bare moro.

[celebelen]

Akkurat dette med for mange ting tenkte jeg på i går. Da fikk nemlig Lille Ville elektrisk tannbørste av farfaren (uten at han hadde hørt med oss, jeg hadde tenkt at det passet bedre når hun ble litt større). Da han kom på 17.mai hadde han med nye tegnesaker (som hun allerede har mer enn nok av). Og uka før fikk hun stor dukkevogn, fordi han hadde kjøpt det i bursdagsgave til kusina hennes. Jeg har til tider følelsen av å drukne i ting og tang og leker som ikke blir brukt. Også har jeg ikke lyst på en unge som er vant til å bare få og få og få hele tiden...

Tror jeg har sagt fra til ham før at hun har mer enn nok, men det går visst ikke inn...

[mkj]

Jeg har akseptert at barnebursdag = mye ræl. Det er en del av pakka. Men jeg prøver å la det stoppe der. Jeg kjøper ikke barbie eller andre plastikkdingser utenom. Jeg har relativt åpen lommebok når det gjelder puslespill og bøker, men leker kjøper jeg aldri uten jul og bursdag. (så godt som - det hender jeg kjøper sesongleker)

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Jeg tror at de aller fleste barn som har mer enn de trenger har fått de fleste greiene fra foreldrene sine. Den beste måten å hindre at de får for mange ting er kanskje å droppe en del av innkjøpene man gjør selv, heller enn å hindre folk i å gi gaver.

Det stemmer kanskje for de aller fleste barn, men det stemmer ikke hos oss. Jeg kan si med hånden på hjertet at vi kanskje har kjøpt 10% av de lekene som befinner seg i huset vårt. Jeg ser at vi har mindre enn de fleste andre, men det er likevel altfor mye, og det er svært mye som ikke blir brukt.

Når det gjelder barnebursdager, får vi ikke ræl - men vi får ganske mange ting som er ganske like. Derfor bytter vi ofte en del og kjøper en eller to litt større ting i steden. Dette holder også mengden nede.

Minstemann holder nå på å vokse fra "babylekene" sine, og jeg gleder meg enormt til å få sortert ut, kastet og gitt bort.

Det etiske aspektet i det hele er også en side av saken, men vi prøver å bøte på det med å gi bort ganske mange ting hvert år under Frelsesarmeens juletre. Da vet vi at andre barn får glede av det, og barna våre synes det er veldig stas å være med å pakke inn og reise og legge det under treet.

Bare det at for mye leker er et problem hos mange sier jo litt om kjøpesamfunnet vårt da. Jeg er skeptisk til lekemengder, men jeg er enda mer skeptisk til trender som kommer litt senere i forhold til hva man "må" ha for å være med på skolen. Vi arbeider aktivt for å få barn som ikke måler verdien av andre i materielle goder og som klarer å stå for dette ved å selv ikke ha alt som "kreves". Heldigvis er det mange andre foreldre som er på samme sporet her oppe, og håpet er å unngå "Blærumssosser" om noen år. Og det begynner når de er små - tror jeg.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Begynne med seg selv. Når vi har sluttet med å kjøpe ny sofa hvert tredje år og nye puter, duker og blomsterpotter fordi de gamle ikke matchet sofaen, og fem nye sommertopper hvert år, "fordi vi fortjener det" og de søte koppene som vi "bare må ha" fordi en eller annen har lagt ut bilde av de i interiørshoppingråden på FP, osv, osv, da kan vi si at ungene ikke får gaver på bursdagen sin fordi det ikke er bra for verken kropp (miljø) eller sjel.

Da ligger jeg godt an ser jeg. Gjør visst ingen av disse tingene jeg. Mangler shoppinggenet totalt - mannen min sier alltid "kjøp alt du har lyst på" når jeg skal ut å handle. Men jeg kommer bare hjem med akkurat det vi trengte likevel...

Så jeg lever i hvert fall som jeg lærer ungene!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Men jeg mener gaver er godt for kropp og sjel. Bare ikke hvilke som helst gaver. Imagine no thought- and pointless gifts, I wonder if you can?

[Smoothie]

Er det ett tegn på at man er ganske så trett, når man leser Smirnoff istedenfor Spinoff (og ikke engang er glad i alkohol)?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av celebelen, her.

Og uka før fikk hun stor dukkevogn, fordi han hadde kjøpt det i bursdagsgave til kusina hennes. Jeg har til tider følelsen av å drukne i ting og tang og leker som ikke blir brukt. Også har jeg ikke lyst på en unge som er vant til å bare få og få og få hele tiden...

Tror jeg har sagt fra til ham før at hun har mer enn nok, men det går visst ikke inn...

Men hva i alle dager handler det om? Har ikke din jente også bursdag en gang? Mine svigerforeldre har også prøvd seg på sånt ("han må jo få noe han også, så han ikke blir lei seg") og jeg har avslått tvert. Ungene må tåle å ikke alltid få gaver når andre får, for ikke å snakke om at besteforeldre og andre må skjønne at det ikke er farlig at ikke alt er på millimeteren likt hver gang. Barna prøver seg noen ganger de også- "hva skal jeg få da?" når f.eks broren har fått nye sko. Jeg spiller bare dum og later som om jeg ikke skjønner hvor de vil, det funker ganske bra. ( ) Den som trenger noe får, den andre må vente til han trenger noe.
Jeg synes det er trist at vi later til å ha kommet forbi det punktet der gaver blir gitt primært for å glede. Nå handler det om staus, "rettferdighet" og det er blitt en slags målenhet på ettellerannet. Tenk på alle trådene her rundt juletider som handler om hvor mye man bør gi til den og den og folk som er lei seg fordi fetteren fikk en gave som var tohundre kroner dyrere enn det ens eget barn fikk. Jeg skjønner ikke greia, eller- jeg skjønner det, men jeg vil ikke være med på det.

[Appelsin]

Jeg synes jeg er nokså flink til å si hva barna trenger og ønsker seg til bursdager og jul fra besteforeldre og mine søstre. Og det følger de opp - bare at de fant noe i tillegg som bare var så fint og...
Jeg tror jeg må bli flinkere til å formidle hvorfor jeg har hvilke ønsker, og at vi ikke har plass til pynt og ting de bare trenger én av, og at det bare blir liggende.

Jeg tror hun har (hatt) 6 smykkeskrin.
5 håndvesker.
6 lommebøker.
12 badehåndklær.
4 sett tekopper og sånt.
4 sånne høydemålere til å ha på veggen.
19 hårbøyler og 4 par solbriller (hun bruker briller, gjett da )
En kjempenyttig tyggisdispenser. Som jeg kastet i smug forrige uke. Ups.

Jeg vokste opp med å få en god del gaver til bursdag og jul,
og pleide bestandig å huske hvem jeg fikk hva av. Så jeg synes det er trist når man mister oversikten eller ender opp med å kaste store deler av det man får sånn etterhvert.

[polarjenta]

Jeg syns stort sett ungene mine får greie gaver, nå har storebror til nå bare feiret en ren barnebursdag, og da fikk han bare lego, og ble kjempeglad for det.

Besteforeldrene kjøper stort sett bruksting, i fjor fikk storebror sykkel, i år får han nok skolesekk. Lillebror fikk rattkjelke i år. I tillegg pleier de å få noe på selve bursdagen, da som regel klær eller lego.(får som regel de store gavene noe før, sykkelen fikk han i juni fjor, han ha bursdag sist i juli, rett og slett for å få brukt den mest mulig)

Jeg tror nok det meste av rælet får jeg ta på meg skylden for selv, selv om jeg egentlig ikke kjøper så mye til dem utenom bursdag og jul.

[Pelle]

Jeg er jo så barnslig at jeg blir litt snurt for at det liksom er jeg og mannen som må kutte ned også, jeg. Hvorfor det - vi er jo foreldrene? Men nå har vi jo som sagt besteforeldre som er over the top mht gaver, så resultatet er jo at vi kutter ned. Slik at barna våre kun skal få top påskeegg stappfulle, fremfor tre.

Det siste nå er at en bestemor kommer innom på lørdager for å levere lørdagsgodt, til tross for at Junior og faren har fast greie på lørdager at de går sammen på butikken og handler.

Vi må jo få gjøre hygelige ting med barna våre vi også. Og noen ganger synes jeg at det er koselig å kunne kjøpe ting til dem (selv om det sjelden skjer), uten at det alltid skal dankes ut av noe bestemor akkurat har gitt.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Jeg har akseptert at barnebursdag = mye ræl. Det er en del av pakka. Men jeg prøver å la det stoppe der. Jeg kjøper ikke barbie eller andre plastikkdingser utenom. Jeg har relativt åpen lommebok når det gjelder puslespill og bøker, men leker kjøper jeg aldri uten jul og bursdag. (så godt som - det hender jeg kjøper sesongleker)

Det stemmer ikke her. Synes eldste har fått masse flott i bursdagene, mye hobbyting som hun liker godt, bøker og andre ting som brukes masse.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men hva i alle dager handler det om? Har ikke din jente også bursdag en gang? Mine svigerforeldre har også prøvd seg på sånt ("han må jo få noe han også, så han ikke blir lei seg") og jeg har avslått tvert. Ungene må tåle å ikke alltid få gaver når andre får, for ikke å snakke om at besteforeldre og andre må skjønne at det ikke er farlig at ikke alt er på millimeteren likt hver gang. Barna prøver seg noen ganger de også- "hva skal jeg få da?" når f.eks broren har fått nye sko. Jeg spiller bare dum og later som om jeg ikke skjønner hvor de vil, det funker ganske bra. ( ) Den som trenger noe får, den andre må vente til han trenger noe.

Opplevde det forleden da jeg kom hjem med nye gore tex sko til eldste (klaget på gamle, fikk nye av butikken), drikkeflaske til eldste (også ny pga klage), en bukse til eldste mens yngste "bare" fikk en tynn lue (som han trengte). Fikk kommentarer på det fra venninne til eldste at det jo ikke var rettferdig. Hvorfor fikk han bare en ting mens søsteren fikk fire? Vel, det var det de trengte, sånn er det bare. De er vant til at det er slik og reagerte ikke på det.

[apan]

Jeg synes det er rimelig at hvis man som voksen stadig fornyer alt mulig, MÅ kjøpe seg noe på butikken, stadig kjøper bladet etc, ligger det en større forventning om at man som barn også skal få mye - naturlig nok.
Personlig kjenner jeg meg ikke igjen, jeg og mannen bruker veldig lite penger på ting til oss selv, og også til hjemmet hvis du ser bort fra hus og renovering av dette.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes det er rimelig at hvis man som voksen stadig fornyer alt mulig, MÅ kjøpe seg noe på butikken, stadig kjøper bladet etc, ligger det en større forventning om at man som barn også skal få mye - naturlig nok.
Personlig kjenner jeg meg ikke igjen, jeg og mannen bruker veldig lite penger på ting til oss selv, og også til hjemmet hvis du ser bort fra hus og renovering av dette.

Jeg er lik dere. Yngste har bare arveklær i sommer. Butikkene er fulle av mye fine klær jeg godt kunne tenkt meg til ham, men jeg lar være. Klær er klær tenker jeg, særlig for en bhg gutt.

[carmenzita]

Får han ting utover bursdag/jul så er det nok fra oss foreldrene.
Farmor gir kun gaver til jul/bursdag. Selv om hun er mye ute å reiser så vanker det lite gaver etter en tur.
Mormor bor lengre unna og da får han gjerne noe når hun er her, hun er på besøk to ganger i året så de får styre på. Han får gjerene lego som han ønsker seg da.

Til bursdag så er det også lego det går i her blandt gutta i bhg.
Har egentlig vært lite ræl....