Spinoff: "Utdanning skal lønne seg". Eller?

[ILY]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Jeg synes man bør ta med i betraktningen at det er ganske ulik belastning på de ulike studiene. Jeg tør påstå at å gjennomføre 3-årig ingeniørutdannelse krever mer for de fleste enn å gjennomføre 3-årig førskolelærer.

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Så er også bioingeniørene de som vel har størst problemer med å få jobb av ingeniørene. Jeg har ganske mange førskolelærervenninner og har lest litt til eksamen med disse. Jeg tror en gjennomsnittlig ingeniør skulle kunne bestå førskolelærerutdanningen relativt greit. At en like stor andel av førskolelærerne hadde bestått en gjennomsnittlig ingeniørutdanning tror jeg faktisk ikke på.

Beklager men !

[Koko]

Det er jeg helt enig i bai. Pointet er at jeg tror langt flere hadde blitt ingeniører hvis studiet ikke var såpass vanskelig. Det mener jeg de skal ha igjen for. Det samme gjelder forøvrig leger, jurister og yrker der en må igjennom en relativt krevende utdanning.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Ettersom jeg har forstått ligger lærere over førskolelærere? Hvorfor er det slik?

Lønnsmessig? Fordi førskule er treårig og vanleg lærar (adjunkt) begynner på fire år og har ei trapp oppover, med utgangspunkt i kor lang/djup utdanning ein har.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Det er jeg helt enig i bai. Pointet er at jeg tror langt flere hadde blitt ingeniører hvis studiet ikke var såpass vanskelig. Det mener jeg de skal ha igjen for. Det samme gjelder forøvrig leger, jurister og yrker der en må igjennom en relativt krevende utdanning.

Då trur eg ikkje heilt eg skjønner kva du meiner. Det er jo ikkje jurist-mangel her, heller...

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Ettersom jeg har forstått ligger lærere over førskolelærere? Hvorfor er det slik?

Fordi studiet er mer krevende.

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Så er også bioingeniørene de som vel har størst problemer med å få jobb av ingeniørene. Jeg har ganske mange førskolelærervenninner og har lest litt til eksamen med disse. Jeg tror en gjennomsnittlig ingeniør skulle kunne bestå førskolelærerutdanningen relativt greit. At en like stor andel av førskolelærerne hadde bestått en gjennomsnittlig ingeniørutdanning tror jeg faktisk ikke på.

Kan ikke annet enn å si at jeg tror du har rett, men nå trenger vi jo like mange førskolelærere som ingeniører, synes du ikke OK lønn er en grei måte å rekruttere disse på?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Då trur eg ikkje heilt eg skjønner kva du meiner. Det er jo ikkje jurist-mangel her, heller...

Jeg skjønner hva hun mener - det at det koster endel å komme seg gjennom et tøffere studium bør også betale seg, ikke bare studiets lengde. (Hennes synspunkt, jeg må tygge litt før jeg vet hva jeg mener).

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Jeg synes de som går igjennom et ganske krevende studie der vi har manko på arbeidskraft skal ha igjen for det.

Som hvem da?
For bioingeniører og sykepleiere er vel ikke krevende nok for deg, virker det som?
(Jeg vil bare minne om at denne gruppen så godt som aldri får fast jobb. Og i hvert fall ikke i 100%. Likevel velger de utdannelsen - og takk og lov for det. Uten dem, og da spes. bio-ing., hadde sykehusene stoppet fullstendig opp.)


Slike diskusjoner som dette går aldri bra på FP. For å generalisere så havner alltid lærere, sykepleiere og realister i en klinsj og en "kamp" om å være viktigst/dårligst betalt/mest idealistisk/whatever. Det blir såre tær av lønnstatistikker, og diskusjonen ender alltid på individnivå.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg skjønner hva hun mener - det at det koster endel å komme seg gjennom et tøffere studium bør også betale seg, ikke bare studiets lengde. (Hennes synspunkt, jeg må tygge litt før jeg vet hva jeg mener).

Sånn sett. Ja, men kva med sjukepleiarar som skal gjennom samme pensum i fysiologi og anatomi som legar, på halve tida? Det koster eindel, det også. Og det er jo allereie slik at det lønner seg å bli lege, jurist og eindel andre yrker, økonomisk. Men nå er jo problemet at det er stor etterspørsel etter kompetanse i ein del yrker som også krev middels lang utdanning, som folk ikkje vel. Og saman med barnehagereforma, er det i ferd med å bli eit samfunnsproblem at folk ikkje vel for eksempel førskulelærarutdanning.

[rine]

Men, altså, jeg er lærer, og jeg klarer likevel å være med på tanken om at det er mer sannsynlig at en ingeniør eller lege hadde klart førskolelærerstudiet enn at en førskolelærer hadde klart lege-eller ingeniørstudiet. Så, ja, jeg synes det er greit at en ingeniør/lege/siviløkonom tjener litt mer enn meg. Jeg synes derimot ikke det er greit at en oljejypling på 18 gjør det.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Nei jeg tenker på pensjonsordninger som er mye bedre , da det i privat sektor er forbudt med lov med pensjon over en viss sum, tilsvarende lovbegrensning finnes ikke i det offentlige.

Og så tenker jeg på betalt lunsj, 2 timers betalt ammefri, lønnet permisjon for å studere og lignende.

Hvordan får jeg disse frynsegodene? Jeg har ikke betalt lunsj, blir trukket i lønn hvis jeg skal ha noen form for videreutdanning. Har vært på et kurs på 5 år med lønn. Betaler arbeidstøy selv, og blir trukket i lønn til pensjonen.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Hvor stor andel av studiet er praksis Tangina? Det er det jeg mener med at antall år ikke er likt. Og så er det jo slik at i en del studier må man ta praksisen utenom semesteret.

Det har blitt mindre og mindre praksis på førskolelærerstudiet, det er vel ca 5-6 uker i skoleåret som er det vanlige.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Sånn sett. Ja, men kva med sjukepleiarar som skal gjennom samme pensum i fysiologi og anatomi som legar, på halve tida? Det koster eindel, det også. Og det er jo allereie slik at det lønner seg å bli lege, jurist og eindel andre yrker, økonomisk. Men nå er jo problemet at det er stor etterspørsel etter kompetanse i ein del yrker som også krev middels lang utdanning, som folk ikkje vel. Og saman med barnehagereforma, er det i ferd med å bli eit samfunnsproblem at folk ikkje vel for eksempel førskulelærarutdanning.

Uten at det betyr noe her, sykepleiepensum i anatomi og fysiologi kan ikke akkurat måle seg med tilsvarende på medisinstudiet. De to studiene har rett og slett helt ulikt fokus, det er to yrkesgrupper som jobber sammen, men har ganske så ulik bakgrunn.

Avsporing slutt.

Mener du at tilbud/etterspørsel bør være av større betydning for lønnsdannelsen enn lengden på utdanningen og?

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Ru, her.

Slike diskusjoner som dette går aldri bra på FP. For å generalisere så havner alltid lærere, sykepleiere og realister i en klinsj og en "kamp" om å være viktigst/dårligst betalt/mest idealistisk/whatever. Det blir såre tær av lønnstatistikker, og diskusjonen ender alltid på individnivå.

For meg er det ikkje om å gjere å vere viktigast og ha dårlegast betalt. Men eg har behov for å svare på ein del av påstandane som blir kasta ut her. Legar har eit tøft studium! Det betyr ikkje at ikkje sjukepleiarar fortener lønn, utifrå den jobben dei faktisk gjer, dei også. Det er ikkje eit problem (i mine auge) at nokon jobbar er godt betalt. Det er eit problem at nokre jobbar ikkje blir verdsett for det dei gjer.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Lønnsmessig? Fordi førskule er treårig og vanleg lærar (adjunkt) begynner på fire år og har ei trapp oppover, med utgangspunkt i kor lang/djup utdanning ein har.

Og her ligger også en forskjell; Jeg som førskolelærer kan ta masse videreutdanning som er veldig relevant i den jobben jeg gjør som pedagogisk leder, men likevel får jeg ingen uttelling lønnsmessig for den likevel. ( Jeg er klar over at man enkelte plasser får noe uttelling for videreutdanning)
Også er det også slik at de lærerne som bare har 3års utdanning(for de finnes enda) har ganske lik lønn som førskolelærerne helt til de passerer 16 års ansienitet, da gjør de et hopp og tjener myyye mer enn vi som jobber i barnehage. Jeg tror f.eks at broren min som har akkurat lik utdannelse som meg, men som jobber i skolen tjener ca 50000 kr mer enn meg.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men, altså, jeg er lærer, og jeg klarer likevel å være med på tanken om at det er mer sannsynlig at en ingeniør eller lege hadde klart førskolelærerstudiet enn at en førskolelærer hadde klart lege-eller ingeniørstudiet. Så, ja, jeg synes det er greit at en ingeniør/lege/siviløkonom tjener litt mer enn meg. Jeg synes derimot ikke det er greit at en oljejypling på 18 gjør det.

Det er faktisk ikke mer enn det jeg prøver å si. Førskolelæreren vs ingeniøren var bare for å ekseplifisere ut fra utdanninger jeg kjenner litt til, dog ikke tatt noen av dem.

Jeg har stor, stor respekt for både førskolelærere, lærere og sykepleiere.

[Koko]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Lønnsmessig? Fordi førskule er treårig og vanleg lærar (adjunkt) begynner på fire år og har ei trapp oppover, med utgangspunkt i kor lang/djup utdanning ein har.

I min tid var både allmenlærer og førskolelærer 3 år.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Hvor stor andel av studiet er praksis Tangina? Det er det jeg mener med at antall år ikke er likt. Og så er det jo slik at i en del studier må man ta praksisen utenom semesteret.

Da jeg gikk sykepleien var ikke praksisperiode det samme som fri fra andre studier. Vi kunne godt ha 8 ukers praksis og eksamen uken etter. Med like mange studiepoeng som eksamen for de som hadde hatt anledning til å oppholde seg på skolen hele veien. Altså vil jeg påstå at praksis noen ganger kan gjøre det tyngre.

Ellers: Skolen har forsikringsordning og taxi eller andre kostnader ved legevaktstur bør forhandles inn der.

Pensjonssparingen er vel ikke noe man bare får som offentlig ansatt? All min pensjonssparing har i alle fall vært finansiert ved trekk i min lønn. Godet må vel være at det er et system for dette. Pengene var det jeg som hadde tjent.

[C.D]

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette berører noe av kjernen av økonomi mhp offentlige ansatte. Lojaliteten overfor tredjepart er større enn lojaliteten overfor arbeidsgiver. Det gir en litt merkelig dynamikk som utnyttes av arbeidsgiversiden; de kan regne med at de ansatte alltid vil strekke seg og om nødvendig dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel selv fordi de har et så nært forhold til tredjepart. Mens arbeidsgiver ikke har nærkontakt med tredjepart i samme grad og kan vedta nedskjæringer og si at det ikke går utover tredjepart og få rett gang på gang. Det er ikke lett å slutte å kompensere når det er mennesker det går utover.

Ja dette var veldig godt skrevet og beskrevet.


Nå har jeg skrevet og slettet mange ganger, for jeg får ikke formidlet tankene mine på papiret slik jeg vil.
Jeg ville gjerne skrive noe til Koko, men jeg blir å la være- annet enn å si jeg syns det er trist at du sier det du gjør, det bare bekrefter at alt for mange IKKE vet hva det innebærer av kvalifikasjoner for å jobbe med mennesker

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Uten at det betyr noe her, sykepleiepensum i anatomi og fysiologi kan ikke akkurat måle seg med tilsvarende på medisinstudiet. De to studiene har rett og slett helt ulikt fokus, det er to yrkesgrupper som jobber sammen, men har ganske så ulik bakgrunn.

Avsporing slutt.

Mener du at tilbud/etterspørsel bør være av større betydning for lønnsdannelsen enn lengden på utdanningen og?

Eg høyrde det frå ein sjukepleiaratudent ein gong, men eg skal halde meg til å bruke eksempel frå fagområde eg veit noko om.

Nei, men eg meiner at etterspørsel og bør vere viktig. Det nytter ikkje at journalistane skriv om dårlege lærarar og manglar i skulen, at politikarar vedtek kunnskapsløft og barnehagereformar, når fagleg sterke ungdommar vel vekk desse utdanningane på grunn av låg lønn og låg status. Viss det er eit ønske om at flinke elevar som også kan klare medisin- og ingeniørutdanninga, skal velje å bli matte- og fysikklærarar istadenfor, må yrket vere konkurransedyktig med tanke på lønn og status. Utan gode legar, stoppar helsevesenet og velferdssamfunnet, men korleis skal desse gode legane bli utdanna, dersom lærarane som skal lære elevane dei ferdighetene dei treng, er middels gode i eigne fag?

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Også er det også slik at de lærerne som bare har 3års utdanning(for de finnes enda) har ganske lik lønn som førskolelærerne helt til de passerer 16 års ansienitet, da gjør de et hopp og tjener myyye mer enn vi som jobber i barnehage. Jeg tror f.eks at broren min som har akkurat lik utdannelse som meg, men som jobber i skolen tjener ca 50000 kr mer enn meg.

Men hvis pengene er viktige kan du vel bytte til samme jobb som broren din? Og når du ikke gjør det, så har du valgt den lavere lønna?

Jeg valgte en utdanning som betaler seg. Dette var sikkert også en av grunnene til at den utdanningen virket forlokkende i utgangspunktet. Vi trenger både lærere, førskolelærere og sykepleiere, men dette er jo utdanninger man velger på tross av at man kjenner til at det er relativt dårlig betalt.