Er det virkelig vanlig å glemme at man har barn i bilen?

[Katta]

Alle mennesker er vel mer eller mindre styrt av en autopilot. Som når mannen alltid er på vei dit han pleier hvis han ikke konsentrerer seg i veikryss. Han bør ikke snakke for mye om noe annet, da er vi plutselig på vei til jobb istedenfor til besteforeldre. Men tilsvarende rutiner finnes jo, man er vant til a-b-c-d-e som følger på hverandre og man utfører nærmest uten å være til stede i situasjonen. Men enkelte dager er annerledes. Ikke veldig annerledes, bare litt. Som at man skal levere i barnehagen den dagen man skal på tidligvakt istedenfor på den dagen man skal på senvakt. Man er trøtt, man har dårlig tid, og vips smetter man inn i normal rutine istedenfor å utføre det ekstra leddet som er levering i barnehagen. Så spørs det da hvor lang tid det går før man kommer på glippen. Oftest idet man passerer døra der ungen sitter, men er det nok av trøtt og travelt kan det sikkert ta lengre tid for mange.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er ikke få ganger jeg har måttet snu på vei til jobb fordi jeg er blitt overrasket av en barnestemme fra baksetet som vil vite hvorfor vi kjørte forbi barnehagen. Men jeg har aldri gått fra ungene i bilen.

Denne har jeg gjort mange ganger. Og jeg tror ikke bedre om meg selv enn at jeg er helt sikker på at under de "rette" forholdene kunne jeg fint klart å glemme et barn i bilen.

Ja, ikke nå lenger, da. Nå sover jeg om natta, og ungene ville garantert gitt seg til kjenne i det jeg gikk ut av bilen.

[Vanilja]

Jeg er en fryktelig distre person, så er disponert til å glemme, men har heldigvis ikke glemt barn i bilen ennå.

[Elise]

Jeg kjører ofte på autopilot, selv før jeg fikk barn husker jeg at jeg noen ganger tenkte: "Å, nå var jeg fremme på jobb, da. Har jeg kjørt øvre eller nedre vei i dag, tro? Har jeg stoppet på rødt lys, hvis det har vært noen? Hvor har egentlig hjernen vært på denne kjøreturen?"

Jeg ser lett for meg at hvis jeg aldri leverte i barnehagen, og plutselig skulle gjøre det likevel, kunne jeg nok hoppet over akkurat det. Men jeg har unger som stort sett alltid lager lyd i bilen, så det er ikke mulig å "forsvinne", så veldig lang tid av gangen.

[slaraffen]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Eller er dette en forfinet versjon av "ungen sover, gidder ikke å vekke for 5 minutter på butikken"?

Jeg synes dette var en grusom kommentar i forhold til dem som har mistet barn på denne måten.
De har jo ikke satt igjen barnet med vilje, de husker ikke at barnet i det hele tatt er der.
Om man setter igjen barnet fem minutter i bilen fordi det bare er fem minutter, så har man tatt en bevisst avgjørelse.

Jeg synes det er veldig rart at barn glemmes en hel dag i bilen (og at man til og med kan snakke om barnet på jobb uten at man kommer på at barnet sitter i bilen), men som mange har sagt før, stress, endring i rutine, et barn som alltid er våkent i bilen sovner....
Uttrykket "ute av syne, ute av sinn" er jo kommet til av en grunn. Jeg synes at tips om å legge fra seg mobil, lommebok eller lignende i baksetet var en glimrende idé. Det er ille at mobilen kanskje huskes når barnet glemmes, men når omstendighetene er der, så kan ting tydeligvis glippe. Det bevises jo en gang i uka i USA.

[Fløyel]

Nei, jeg har aldri glemt at barna sitter i bilen. Jeg har riktignok ringt jobb i en stresset situasjon og sagt noe sånt som "Jeg er på vei!! Jeg skal bare sette ungene i garasjen!" Den får jeg stadig høre når jeg kommer heseblesende inn på kontoret. Men de sitter IKKE i garasjen altså!

[C.D]

Har ikke glemt noen av barna i bilen nei, men for en liten måned siden glemte jeg å hente mellomste på bussen :skrape:
Da var jeg på tampen av utslitt.no....eksamenslesing, forberedelser til konfirmasjon vi skulle ha dagen etter eksamen (som jeg måtte reise bort og overnatte for å ta), kremt..hønsehusbygging..., salg og overtakelse av hytta vår 4 dager før konf (3 dager før eksamen) og dermed glemte jeg når bussen kom :skrape: dette var samme dagen som hytteovertagelsen og jeg holdt på å stryke bunader og finskjorter til konfen.
I 40 minutter glemte jeg av klokka, ikke noe kjekt

[C.D]

Og mellomste er 17 år, så hun greier ta vare på seg selv da

[Guava]

Mine barn er ikke særlig glembare og var ikke det som babyer heller da de nesten aldri sov i bilen.
Hadde jeg hatt sovebarn og stille barn hadde det kanskje vært mulig for meg å glemme.

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg har kjørt rundt med barn i snart 26 år, og har ikke vært i nærheten av å glemme dem i bilen. Syns det er vanskelig å skjønne at det går an.

Og jeg har hatt barn i bilen i snart 25 år og har aldri glemt noen i bilen, men jeg glemte at jeg skulle kjøre lille E til skolen for tre uker siden, og svingte til høyre istedenfor til venstre, men kjørte bare noen meter før jeg snudde meg og sa: "ups, nå kjører jeg feil!" Det satt en storglisende 9-åring i baksetet som bare ventet på å korrigere meg, men jeg var kjappere enn henne.

[Elisabet]

Mine unger liker ikke å kjøre bil, så de lar seg ikke glemme. Jeg klarer ikke i min villeste fantasi forestille meg at jeg skulle glemt noen av dem i bilen, og har heller aldri gjort det noen gang.

[Robyn]

Jeg har aldri glemt noen av ungene noe sted, i allefall ikke som jeg kan huske (og jeg kan ikke tenke meg jeg ville glemt om det hadde skjedd).
Jeg er mer typen som husker å ta med ungen ut av butikken men glemmer alle varene.

Men jeg skjønner godt at dette er noe som fort kan skje ved rutinebrudd, stress og tretthet.
Og jeg syns forferdelig synd på den forelderen som opplever det absolutt verste som tenkes kan pga egen forglemmelse.

Litt zpezielt å anbefale å legge telefonen sammen med barnet da. Glemmer man barnet så husker man forhåpentligvis ikke telefonen?
For ikke å snakke om trafikksikkerheten - blir styrete å sende sms når fonen ligger bak?

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Det er ikke få ganger jeg har måttet snu på vei til jobb fordi jeg er blitt overrasket av en barnestemme fra baksetet som vil vite hvorfor vi kjørte forbi barnehagen. Men jeg har aldri gått fra ungene i bilen.

Det har skjedd meg og en del ganger, men jeg er heldigvis heller ikke distre nok til å gå fra dem.

[Maz]

Jeg har gjort det jeg.....

Men det var stort barn, og vi var sent ute til noe og folk ventet. Trodde hun var rett etter meg når jeg sprang inn og låste opp. Så ofte ikke snurten av henne når vi kom på trening, så jeg reagerte ikke på at jeg ikke så henne. Etter 5-10 minutter kommer en ung herre og sier fra.

Jeg var veldig flau men også overasket over at ungen ikke kunne åpne dørene. Hendelen på bakdøren virker ikke når bilen er låst. Vi har nå gått gjennom på familiens biler.

Mor var flau, ungen sint en lekse lært.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

For ikke å snakke om trafikksikkerheten - blir styrete å sende sms når fonen ligger bak?

Ja, det er ille nok å texte i 80-sona, lizzom.

[Harriet Vane]

Nei, det har ingen av oss gjort gjennom snart ti søvndepriverte, stressa år med rutinebrudd og travelhet.

Vi har bråkete og selvhevdende barn, om de sitter fremover eller bakover og så er det sikkert en fordel at jeg ikke har hatt lappen så lenge, det er jeg som er svima her i huset. Jeg har allerede rukket å svinge elegant opp foran barnehagen, bare for å komme på at jeg faktisk ikke har noen barn med, fordi mannen skal levere dem senere og sånne smarte ting.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Sonja Sockersöt, her.

Eller er dette en forfinet versjon av "ungen sover, gidder ikke å vekke for 5 minutter på butikken"?

Jeg ville heller kalt det skrekkversjonen av "ungen sover, gidder ikke å vekke for 5 minutter på butikken". Men det er også stor forskjell på å ikke gidde og det å faktisk glemme og være uvitende om at man gjør noe som kan få tragisk utfall.