Sv: Navn og forventninger til uttale
Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.
Jeg mener bare at det hun sier er riktig.

Jeg henger med på tanken at hvis man i dialekten sin ikke klarer å uttale f eks r på en ønsket måte i forhold til et navn/ønske om uttale, så bør det liksom være greit.
Men ang hvor trykket legges? F eks Kristin: Kriss-tinn eller Krist-iiiin, det er for meg samme navnet men 2 måter å uttale det på, og i det sekundet man opplyser noen om at man heter øg ønsker å kalles det ene frem for det andre, ja da syns jeg det er direkte frekt og arrogant og provoserende hvis man nekter bare fordi man vil bruke det man selv synes er mest vanlig/naturlig/hvasomhelst fra der man er.
Det finnes jo en rekke navn med lignende problemstillinger: Karin, Elin, Emil, (og for ikke å glemme Erlend). Jeg sliter med å skjønne hvorfor noen ikke skal kunne si Erlend uten stum e i midten. ÆÆÆÆL-N med palatalisering er noe av det j... jeg hører. :frysninger:
Men hvis en Erlend sier til emg at han foretrekker at jeg sier Ææææ(r)LN så bør jeg vel respektere det, selv om jeg synes ÆrlEnn(d) er finere uttale???
:hangup:
__________________
jente 2001 - gutt 2005 - gutt 2011
|