TV2 - fattige barn i Norge

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg har jobbet som ufaglært, og jeg har jobbet som faglært. Likheten var at alle stedene ønsket de å tilrettelegge for å "utnytte" arbeidstakerne sine mest og best mulig.

At man enkelte steder ble behandlet som dritt, og at loven ble brutt på ulike måter umuliggjorde ikke å gjøre tilpasninger for at arbeidskapasiteten skulle utnyttes mest mulig for å slippe å lære opp nye.

Du har jo fått en haug av eksempler på der det faktisk ikke er mulig å tilrettlegge, hva er det du kveruler for?

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Du har jo fått en haug av eksempler på der det faktisk ikke er mulig å tilrettlegge, hva er det du kveruler for?

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Men du skjønner vel at du da framstår som naiv og ignorant for at det finnes andre virkeligheter enn det du personlig har opplevd?

[Input]

Vanskelige? Skal de endre restaurantens åpningstider for å tilpasse seg den ene ansatte? Åpne barnehager på oljeplatformene? Endre turnusen til alle, tvinge noen inn i rene kveldsvaktstillinger?

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Som mange sier så trenger det ikke være arbeidsgiveren som er vanskelig heller, men rett og slett at det ikke er mulig å tilrettelegge innenfor de rammene arbeidsgiver har for en forsvarlig drift. De færreste arbeidsgivere føler en sosial plikt til å tilrettelegge dersom det ikke er forenelig med en forsvarlig og økonomisk sunn drift av arbeidsplassen. Det skjønner du vel?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Det er ikke fordi de er vanskelige alltid, men fordi det ikke går an å tilrettelegge.

[Chablis]

Jeg opplevde selv da jeg var alene at det ikke gikk an å tilrettelegge, ikke fordi arbeidsgiver var vanskelig men rett og slett fordi det ikke var mulig når vi kun var to ansatte.

[era]

Det som er kipt er jo at svært mange går rundt i Norge og tror at det er sånn. At det offentlige sikkerhetsnettet er laget slik at "vanlige" folk ikke kommer i vannføre om de blir syke eller har en jobbsituasjon de ikke lenger kan være i. Sikkerhetsnettet skal sikkre et absolutt minimum, luksus som å kunne beholde bil og hus &sånnt det er ikke alltid mulig. Synd det tenker de fleste-"man kunne jo ha valgt andeledes." Iallefall til man sitter der selv. Vi har et av verdens beste sikkerhets nett, men vi har noen krav til tilværelsen som ikke oppfylles av dette. Og det koster "oss" mere i lengden en å la folk ha en reel sjangse i starten, men man må jo være forsiktig slik at det ikke blir behagelig å være sjuk eller i krise

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg hører at dere sier det, men klarer ikke å sette meg inn i det, da de arbeidsgiverne som jeg har vært borti har vært villig til å tilpasse.

Som eksempel da:

Noen jeg kjenner har ett felles barn. De ble skilt. Han jobber skift, hun jobber dagtid. Det er et fast antall dagstillinger og et fast antall skiftstillinger på hans arbeidsplass. Alle er fylt.
De var i retten for å få til en samværsavtale. SELV i den settingen (rettsak), selv med et barn som selvsagt hadde behov for å være sammen med begge sine foreldre, selv med utdannelse på masternivå, og UANSETT hvor strålende fornøyd de var med hans innsats, var det umulig for hans arbeidsgiver å gi han en dagjobb eller endre på hans turnus. Fordi de hadde ingen dagjobber ledig.

De måtte da i såfall ha endret arbeidstid fra dagjobb til turnusjobb for en av de andre arbeidstagerene, noe de ikke uten videre har lov til. Eller noen av de andre arbeidstagerne måtte være villig til å bytte sin dagjobb til en turnusjobb - noe ingen av de 3 (yes, bare 3) som hadde dagjobb var villig til. De hadde ikke mulighet til å justere hans stilling.

Konsekvensen ble at han hvertfall ikke kunne ha delt omsorg for barnet, og fikk en veldig vanskelig samværssituasjon siden han måtte fortsette i turnus og hadde få barnevaktløsninger.

Alternativt kunne han:

SAGT OPP jobben og funnet seg en ny dagtidjobb.

Ja?

---
Hadde han blitt syk og trengt tilpasning hadde det vært noe helt annet; da har arbeidsgiveren helt andre eksterne støtteordninger økonomisk å forholde seg til. (og arbeidstageren et annet sett rettigheter)

[annemede]

era: Om man sier opp jobben sin, og deretter har opptil 104 uker med arbeidsledighetstrygd, det er to år det.

Ett av problemene. slik jeg ser det, etter denne tråden, er at man blir tvunget til å si opp pga man har valgt et yrke med ugunstig arbeidstid, da bør NAV oppmuntre, og ikke minst tillate, at man kan ta kurs eller utdanning som fører til at man kan tjene til livets opphold i et annet, mer "familievennlig" yrke, enn det man hadde tidligere. Samtidig som man beholder arbeidsledighetstrygden.

[Input]

Og det gjør NAV. Det er det som i hovedsak er poenget med overgangsstødnad.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Som eksempel da:

Noen jeg kjenner har ett felles barn. De ble skilt. Han jobber skift, hun jobber dagtid. Det er et fast antall dagstillinger og et fast antall skiftstillinger på hans arbeidsplass. Alle er fylt.
De var i retten for å få til en samværsavtale. SELV i den settingen (rettsak), selv med et barn som selvsagt hadde behov for å være sammen med begge sine foreldre, selv med utdannelse på masternivå, og UANSETT hvor strålende fornøyd de var med hans innsats, var det umulig for hans arbeidsgiver å gi han en dagjobb eller endre på hans turnus. Fordi de hadde ingen dagjobber ledig.

De måtte da i såfall ha endret arbeidstid fra dagjobb til turnusjobb for en av de andre arbeidstagerene, noe de ikke uten videre har lov til. Eller noen av de andre arbeidstagerne måtte være villig til å bytte sin dagjobb til en turnusjobb - noe ingen av de 3 (yes, bare 3) som hadde dagjobb var villig til. De hadde ikke mulighet til å justere hans stilling.

Konsekvensen ble at han hvertfall ikke kunne ha delt omsorg for barnet, og fikk en veldig vanskelig samværssituasjon siden han måtte fortsette i turnus og hadde få barnevaktløsninger.

Alternativt kunne han:

SAGT OPP jobben og funnet seg en ny dagtidjobb.

Ja?

---
Hadde han blitt syk og trengt tilpasning hadde det vært noe helt annet; da har arbeidsgiveren helt andre eksterne støtteordninger økonomisk å forholde seg til. (og arbeidstageren et annet sett rettigheter)

Nå kverulerer jeg,
om man jobber skift, så jobber man ikke alle fem kvelder, netter i uken, slik at det skulle være mulig å få til en ordning med samvær. Dersom begge to ønsker det, det nytter ikke at bare den ene jobber for det.q

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Til dette vil jeg gjerne få kommentere at det finnes de som er aleneforeldre og som de facto jobber i Nordsjøen.

Ja, selvsagt.

Men det fordrer jo at man har en annen forelder til barna som stiller opp, eller noen andre som passer dem mens man er borte
Det er jo ytterst vanskelig å være i Nordsjøen og SAMTIDIG lage matpakke til barna og sende dem til skolen og sove hos dem om natta. Noen må jo gjøre det.

Hvis man da ikke har noen til å gjøre det, kan man jo ikke ha en jobb som fordrer at man er borte hjemmefra i ukesvis.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Nå kverulerer jeg,
om man jobber skift, så jobber man ikke alle fem kvelder, netter i uken, slik at det skulle være mulig å få til en ordning med samvær. Dersom begge to ønsker det, det nytter ikke at bare den ene jobber for det.q

Men nå var det heller ikke samvær og gjennomføring av denne vi diskuterte. Samværet blir gjennomført etter avtalen det selv om det er veldig knotete ift skiftordningen.

Det jeg kom med var et eksempel på at arbeidsgiver ikke kunne tilrettelegge uansett behovet. Og hvor alternativet for å få f.eks en 50/50 eller 60/40 løsning, eller om han hadde hatt hovedomsorgen og barna bodde enda mer hos han var at far måtte sagt opp jobben. Det var jo det du ikke kunne sette deg inn i skrev du?

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

I mitt tilfelle så var det snakk om å ikke ønske å legge til rette, fra arbeidsgivers side, for de kunne med største enkelhet fått det til, men som flere her nevner, så er det jo ikke mulig å legge til rette i mange tilfeller. En arbeidsgiver må tenke på firmaets beste, og ikke den enkelte ansattes situasjon, i mange tilfeller

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Jeg trodde ikke det fantes arbeidsgivere som var så vanskelige.

Da er det jo greit med en realitetsorientering. Selvsagt finnes det lite fleksible arbeidsgivere, og arbeidsgivere som ikke kan være fleksible selv om de gjerne vil. Jeg fatter ikke at det kan komme som noe sjokk.

[m^2]

Dess mer jeg tenker på dette dess mer forstår jeg ikke hvorfor du ikke klarer å sette deg inn i det

Sorry altså men - har man barn, kanskje en far til barna som ikke stiller opp i særlig grad, og en jobb som fordrer at man er borte fra barna når de trenger tilsyn og ikke har noen til å utføre tilsynet. Så ER det ikke kompatibelt.
Noe må endres og det eneste som kan endres er jo da jobben.

Hvis da arbeidsplassen ikke har anledning til å endre stillingen din, de har kanskje rett og slett ikke behov for deg hvis du ikke kan være der når de har ansatt deg for å være der, så kan du jo ikke ha den jobben? Det er jo egentlig ganske enkelt?
Og selv om arbeidsplassen er grei, er det jo ikke deres økonomiske ansvar at du har skilt deg og ikke har noen til å se etter barna lsm?

---

Når man er syk er det jo annerledes fordi da er det en tidsbegrenset problemstilling. Enten blir man frisk, eller så blir man ikke frisk. Det blir en avklaring på det etter en tidsbegrenset periode.

[Skremmern]

Det må vel gå an å ta opp denne saken når man tar utgangspunkt i feilen i systemet? Nettopp at man mister jobben? Som igjen fører til alle problemene familien har/får. annemedes evt. spekulasjoner er neppe så alvorlige at det rettferdiggjør den snipete og ufine behandlingen hun får i retur.

[m^2]

Nei altså, det var ikke meningen å være snipete annemede

Det var ikke meningen å drukne budskapet ditt, jeg hang meg opp i HI og at dette med å "måtte si opp jobben".

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Da er det jo greit med en realitetsorientering. Selvsagt finnes det lite fleksible arbeidsgivere, og arbeidsgivere som ikke kan være fleksible selv om de gjerne vil. Jeg fatter ikke at det kan komme som noe sjokk.

Det kommer ikke som et sjokk.
Men da blir det jo også feil å si at man måtte si opp jobben. Det var et valg man tok. Ut i fra de forutsetningene man hadde.