Utrykket "å være i live"

[Toffskij]

Regelen gjelder for e-endelser man legger på substantiver, og så er det noen som generaliserer den til å gjelde for alle e-endelser. Jeg elsker lett forståelige feil.

Tonem 1 er opprinnelig et tonem for enstavelsesord, tonem 2 opprinnelig for flerstavelsesord. Så hvis et ord som ikke er et lånord har tonem 1, kan vi vite at det historisk sett har vært et enstavelsesord. Det er tilfelle i den klassiske bønder-bønner-kontrasten, for på norrønt het bønder bøndr. Vokalen har kommet til seinere.

Men så er det sånn at bestemt form historisk sett ikke er en bøyningsendelse, men egentlig var et demonstrativt pronomen (det samme som heter hin, hitt i moderne norsk). Så livet kommer historisk av líf + hitt. Tonemet slo rot før bestemt form ble en bøyningsendelse, så derfor har denne formen tonem 1, tonemet for enstavelsesord.

I dativ het det derimot lívi, og dette var udiskutabelt en bøyningsform og altså for en flerstavelsesform å regne alt i norrønt. Og dermed har formen beholdt tonem 2 den dag i dag.

Gøysi.