Adopsjonens pris

[Milfrid]

http://www.adopsjonsforum.no/index.a...24&mid=4409224.

Adopsonsforum sitt tilsvar.

Jeg vil også påstå at Norge er mye strengere enn andre land mot samarbeid med land og organisasjoner. Norge brøt feks samarbeidet med Guatemala lenge før andre land pga mistanke om at ting ikke gikk riktig for seg. Norge er langt fra liberalt i adopsjonssammenheng. Jeg har vært på nok landsmøter i Adopsjondforum til å vite at de setter etikk veldig høyt.

Jeg begynte å se dokumentaren, men innså kjapt at den må ses når barna sover. Jeg får vondt helt inn i hjerterota.

Samtidig så kjenner jeg at dette aldri burde ha blitt vist på tv. Det er et barn som ikke har valgt å få eksponert livet sitt slik. Den burde kun vært vist til myndighetene, og debatten burde gått i politisk- og fagmiljø, ikke blant folk flest.

Mht forberedelser av adoptivforeldre så har adopsjonsforeningene hold foreldreforberedende kurs (jeg har vært kursleder), og tilknytningsforstyrrelser og det at ikke alt trenger å være en dans på roser var viktig tema. Staten overtok disse kursene (aner ikke om de har dem enda). Men selvfølgelig, man kan ikke være forberedt på alt. Og identitetskriser midt i de hormonelle tenårene kan nok være veldig vanskelig både for barn og foreldre. Det er jo ikke tvilsom at adopterte barn vil ha større utfordringer enn mange som vokser opp hos biologisk familie - vi snakker jo om barnevernsbarn, som mange ganger har hatt grusomme opplevelser bak seg.

Ellers er jeg enig i at foreldre som adopterer burde fått oppfølging slik fosterforldre får, da mange av problemstillingene nok er like.

Adopsjon er ikke for alle.

Og så forstår jeg fremdeles ikke den der med at man får en på kjøpet mot søsken. Man godkjennes for søsken før man får tildeling. Ingen får forespørsel om søsken uten at de først har fått ja fra myndighetene. Ergo er det ikke sånn at man ønsker seg den lille og tar den store på kjøpet. Man vet når man søker om søsken at det er meget mulig at barna ikke er "små og søte".