Sv: Hva slags kvinne eller mann er du?
Stort spørsmål.
Jeg er ganske avslappet, bekymer meg lite. Det tror jeg kanskje er en litt sånn manne-greie? Det ordner seg er mottoet mitt, tror jeg. Sjefen min vil alltid ha meg med i vanskelige prosjekter, fordi man trenger en med urokkelig tro på at alt går bra til slutt.
Jeg har heller aldri vært av typen som overanalyserer tekstmeldinger for eksempel, sånn mange damer jeg kjenner gjør. "Hva mente han med den smileyen?", "hvorfor sier han at det var koselig i går, men spør ikke om ny date, han hater meg sikkert". Osv. Jeg tar det meste som blir sagt eller skrevet i beste mening, og regner med jeg finner ut av det før eller senere om det er feil. Jeg greier ikke drama hvis jeg er involvert, noe jeg sjelden er, men syns andres drama til tider kan være ganske underholdende. Jeg er nok litt skravlekjerring innerst inne.
Jeg kan godt gjøre typiske "mannejobber", men bare hvis de ikke tar så lang tid. Jeg skifter dekk, skrur sammen IKEA skap, installerer lamper og skifter pærer på bilen. Men jeg er skikkelig utålmodig, så type "grave en lang grøft" gidder jeg ikke. Så lenge jobben kan gjøres på under en time: I'm your man.
Jeg elsker duppedingser, og er nok mer teknisk anlagt enn mannen. Men jeg liker også å stikke, og å bake kaker. Jeg eier ikke husmorgen men har omtrent en million neglelakker. Jeg elsker å bruke penger på gøy, men hater å bruke penger på kjedelige ting, for eksempel bil. Derfor er bilen min skikkelig bulkete, men det bryr meg ikke en meter.
Mamma er ekte sekstiåtter, og jeg er oppvokst i et rimelig likestilt hjem. Det var ikke en sokk som ble vasket hvis man ikke gjorde det selv. Jeg ble rimelig overrasket når jeg ble stor og fant ut at ikke alle tok likestilling på hjemmebane som en selvfølge.
Også er jeg redd for edderkopper, det er jo damete. Og jeg ser masse på "dame-tv", som Greys Anatomy, Gilmore Girls osv.
|