Hvilken regjeringskonstellasjon tror du vi ender opp med?

[Hobbes]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Jeg vil gjerne etterutdannes!

Jeg vil ikke gi karakterer til 10-åringer - og tror og håper jeg slipper. Jeg vil ikke skrive rapport på rapport om det samme. Jeg vil ikke "teach for test". Jeg vil ikke ha en ny reform. Jeg vil ikke ha skolemat som vi skal administrere. Jeg vil ikke ha flere kontaktelever. Jeg vil ikke ha større grupper. Jeg vil ha tid til å ta vare på hver enkelt elev uten å brenne meg ut. Jeg vil at vi som er lærere skal være en viktig person for elevene som kan være "den ene" og et viktig sikkerhetsnett for dem som ikke har det bra hjemme. Jeg vil ha en vaktmester som kan gjøre reparasjonsarbeid så jeg slipper og rengjøringspersonale som løfter opp søplebøtta og vasker under den HVIS jeg skulle ha glemt å sette den opp på bordet.

Også vil jeg lære elevene basisferdigheter og ha friheten til å prioritere lesing, skriving, regning og engelsk framfor allverdens andre gode formål som vi skal putte inn i skolen.

Ikke minst vil jeg ha leksehjelp til dem som trenger det fra femte klasse og oppover istedenfor leksehjelp til alle som vil ha det fra første til fjerde klasse.

Også vil jeg ha en god offentlig skole - ikke masse privatskoler som de har forsøkt seg på i Sverige - til dundrende fiasko.

Om denne regjeringen vil gi meg det jeg ønsker meg? Noe av det: Ja. Noe av det: Nei.

Jeg er spent på den nye skolepolitikken.

[Appelsin]

Jeg lever i vantro og håper på samarbeid mellom Høyre, Krf og Venstre. Ha ha liksom.
Jeg har sjelden reagert så kraftig på noe i valgsammenheng, som da jeg i natt kl. 3 så Siv Jensens avskjedshilsen til Stoltenberg, og det vanvittige ansiktsuttrykket hennes. Det sitter langt inne å akseptere at så slette mennesker skal sitte så høyt.
Sterke ord, sikkert, men jeg blir helt dårlig av å tenke på det.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mens jeg har tro på å si noe om kvalitet selv om behovet for kvantitet ikke er møtt. Det kan i neste omgang tydeliggjøre behovet for flere hoder.

Noen ganger må kvantiteten opp slik at kvaliteten blir bedre. Det må være ordentlige rammevilkår for at man skal kunne gi ordentlig undervisning.

[Malama]

I løpet av lunsjen i dag ble Jensen omtalt som "usmakelig" (av en av mine uttalt borgerlige medarbeidere)

Jeg er enig, ikke direkte sjokkert, men ubehagelig, absolutt. Du er på langt nær den eneste som reagerer, Appelsin. Selv om jeg sov klokka tre, da.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Mens jeg har tro på å si noe om kvalitet selv om behovet for kvantitet ikke er møtt. Det kan i neste omgang tydeliggjøre behovet for flere hoder.

Men så lenge hovudproblemet er kvantiteten, er det problematisk å pålegge endå fleire obligatoriske oppgaver som utførast innføre ein allereie pressa arbeidstidsavtale.

Slik det er nå er det rom for etterutdanning mot redusert undervisning. Det gir meining. Obligatorisk etterutdanning utan redusert undervisning, når kvaliteten på undervisninga allereie må vike fordi tida ikkje strekk til, synest eg blir feil ende å gripe fatt i. Auke i krav til dokumentasjon og vurdering er og problematisk, nettopp av same grunn. Rapporten frå den nåverande regjeringa sitt tidsbrukutval i skulen, viser klart at tid til undervisning og tid saman med elevane er eit opplevd problemområde. Forslaga til Høyre er stikk i strid med all forskning på kva som vil gi gode læringsforhold for elevane. Det er basert på økonomistyrt synseføleri som ikkje har rot i verken empiri eller teori.

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg lever i vantro og håper på samarbeid mellom Høyre, Krf og Venstre. Ha ha liksom.
Jeg har sjelden reagert så kraftig på noe i valgsammenheng, som da jeg i natt kl. 3 så Siv Jensens avskjedshilsen til Stoltenberg, og det vanvittige ansiktsuttrykket hennes. Det sitter langt inne å akseptere at så slette mennesker skal sitte så høyt.
Sterke ord, sikkert, men jeg blir helt dårlig av å tenke på det.

Eg reagerte og på det. Det er direkte skremmande.

Eg skulle likt å sett ei samanlikning av Jensen og Stoltenberg sin tale - snakk om verdigheit.

[Katta]

Jeg skal gi et eksempel fra min sykehusavdeling for å illustrere hva jeg mener. Min avdeling har kronisk budsjettunderskudd (som omtrent alle andre barneavdelinger, vi kan ta finansieringssystemet siden) og akkurat så mange leger at vi må leke stolleken på morgenmøtet dersom noen er syke. Vi mangler egentlig 7-8 stillinger i forhold til behovet, vi har hatt eksterne til å se på dette. Det kommer faglige føringer på at man som sykehus med intensiv- og regionsfunksjon bør ha neonatolog tilstede på døgnbasis. Det har man hverken penger eller personale til uten at det går utover noe annet. Hva gjør man?

1. Man kan sette seg ned og si at dette får vi ikke til før det kommer mer ressurser, når det ikke kommer mer ressurser er det fordi ledelsen ikke ønsker at vi skal drive på det nivået.
2. Man kan vise frem retningslinjene og si at "dette må vi bare, fordi sånn er det bare" og gjennomføre det uten bemanning og budsjett.

Vi har valgt modell 2 og har fått gehør for at dette må budsjetteres. Uten retningslinjer utenfra hadde vi ikke hatt noen mulighet, da ville det bare vært en av hundre gode ideer det ikke finnes penger til. Det hjelper å ha noen faglige krav å vifte med, da blir det mer synlig hva man ikke kan få gjort. Jeg synes i mange tilfeller lærere og skoleverket er dårlige til å holde den faglige fanen sin høyt og si klart fra hvilken standard man mener man bør jobbe etter. Det er mulig dette er klart internt, men det er på ingen måte klart kommunisert utover.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg skal gi et eksempel fra min sykehusavdeling for å illustrere hva jeg mener. Min avdeling har kronisk budsjettunderskudd (som omtrent alle andre barneavdelinger, vi kan ta finansieringssystemet siden) og akkurat så mange leger at vi må leke stolleken på morgenmøtet dersom noen er syke. Vi mangler egentlig 7-8 stillinger i forhold til behovet, vi har hatt eksterne til å se på dette. Det kommer faglige føringer på at man som sykehus med intensiv- og regionsfunksjon bør ha neonatolog tilstede på døgnbasis. Det har man hverken penger eller personale til uten at det går utover noe annet. Hva gjør man?

1. Man kan sette seg ned og si at dette får vi ikke til før det kommer mer ressurser, når det ikke kommer mer ressurser er det fordi ledelsen ikke ønsker at vi skal drive på det nivået.
2. Man kan vise frem retningslinjene og si at "dette må vi bare, fordi sånn er det bare" og gjennomføre det uten bemanning og budsjett.

Vi har valgt modell 2 og har fått gehør for at dette må budsjetteres. Uten retningslinjer utenfra hadde vi ikke hatt noen mulighet, da ville det bare vært en av hundre gode ideer det ikke finnes penger til. Det hjelper å ha noen faglige krav å vifte med, da blir det mer synlig hva man ikke kan få gjort. Jeg synes i mange tilfeller lærere og skoleverket er dårlige til å holde den faglige fanen sin høyt og si klart fra hvilken standard man mener man bør jobbe etter. Det er mulig dette er klart internt, men det er på ingen måte klart kommunisert utover.

Det største problemet er ikkje at det ikkje er nok ressurser men at det er manglande tillit til at folk faktisk gjer jobben sin, noko som spis ressurser. Ein blir nødt til å bruke veldig mykje av arbeidstida si på å dokumentere at ein gjer jobben sin. Vi satt for eksempel ein gong førti lærarar som hadde elevar med særskilte behov i fire timar og blei kursa i korleis vi skulle fylle ut rapportar på arbeid med elevar med særskilte behov. Det er 120 timar. Tenk om dei timane hadde gått til elevane? Når ein stadig blir pålagt å bruke enorme mengdar tid på å skriftleg dokumentere i gitte skjema, gitte dataprogram og gjerne ulike program for kvar ting, spis det utruleg mykje ressurser, som heller kunne vore brukt på det som er hovudområdet - undervisning og oppfølging av elevar. Eg snakker først og fremst om måten regjering, fylkeskommune og kommune pålegg lærarar å "kaste bort" arbeidstida si, for så i neste omgang å gå så hardt ut og klage over "dårlege lærarar". Ein har liten grad av friheit til å disponere arbeidstid, prioritere og fokusere på det som er viktig, fordi ein heile tida får så mange pålegg utanifrå om korleis ein skal dokumentere at ein har gjort jobben sin. Og dette blir det bare meir av, med dei endringane Høyre har foreslått.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det største problemet er ikkje at det ikkje er nok ressurser men at det er manglande tillit til at folk faktisk gjer jobben sin, noko som spis ressurser. Ein blir nødt til å bruke veldig mykje av arbeidstida si på å dokumentere at ein gjer jobben sin. Vi satt for eksempel ein gong førti lærarar som hadde elevar med særskilte behov i fire timar og blei kursa i korleis vi skulle fylle ut rapportar på arbeid med elevar med særskilte behov. Det er 120 timar. Tenk om dei timane hadde gått til elevane? Når ein stadig blir pålagt å bruke enorme mengdar tid på å skriftleg dokumentere i gitte skjema, gitte dataprogram og gjerne ulike program for kvar ting, spis det utruleg mykje ressurser, som heller kunne vore brukt på det som er hovudområdet - undervisning og oppfølging av elevar. Eg snakker først og fremst om måten regjering, fylkeskommune og kommune pålegg lærarar å "kaste bort" arbeidstida si, for så i neste omgang å gå så hardt ut og klage over "dårlege lærarar". Ein har liten grad av friheit til å disponere arbeidstid, prioritere og fokusere på det som er viktig, fordi ein heile tida får så mange pålegg utanifrå om korleis ein skal dokumentere at ein har gjort jobben sin. Og dette blir det bare meir av, med dei endringane Høyre har foreslått.

Dette med dokumentasjonsarbeid har jeg full forståelse for, det sliter vi med også. Spesielt pålegg om å jobbe i flere programmer på samme case på et vis og ingenting samarbeider og sekretærer sies opp for å spare penger. Noe dokumentasjon kommer man ikke utenom dog.

Samtidig tenker jeg at de blå signaliserer noe som lærerne burde omfavne tenker jeg, og det er at dette med å gi makten tilbake til læreren og høre på fagfolk.

[Anne C]

Jeg er egentlig så satt ut, og rett ut redd for framtiden som lærer at jeg ikke orker å diskutere valget i det hele tatt. Jeg har aldri vært bekymret for jobbhverdagen min før etter et valg.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Dette med dokumentasjonsarbeid har jeg full forståelse for, det sliter vi med også. Spesielt pålegg om å jobbe i flere programmer på samme case på et vis og ingenting samarbeider og sekretærer sies opp for å spare penger. Noe dokumentasjon kommer man ikke utenom dog.

Samtidig tenker jeg at de blå signaliserer noe som lærerne burde omfavne tenker jeg, og det er at dette med å gi makten tilbake til læreren og høre på fagfolk.

Vurdering inneberer enorme krav til dokumentasjon. Ved å utvide vurderinga til tross for at all forskning seier at det ikkje fører til auka læring blant små barn, slik Høyre foreslår, vil arbeidstidsrammene føre til at ein som lærar bruker meir tid på vurdering og mindre tid saman med elevane.

Ein skal bruke feriane til obligatorisk vidareutdanning. Dersom ein tar bort avspasseringa, må ein kompensere med å redusere arbeidstida frå 44 timar i veka til 37,5, som i andre yrker. Då vil det bli endå mindre tid til elevane i skuleåret.

FrP foreslår i tillegg å innføre anonym vurdering. Då vil vurderinga kun bli ein dom på levert arbeid. All forskning tilseier at vurdering for vurderinga si skuld har lita hensikt, og at det er oppfølginga etter vurderinga som fører til læring (det er jo her dokumentasjonskrava blant anna kjem inn). Ved å anonymisere retting og karaktersettinga, vil vi miste moglegheita til å snakke med elevane om kva dei kan gjere betre neste gong, følgje opp på konkrete problemområder og så vidare. Det at dette i tillegg er eit forslag som signaliserer ei enorm mistru til læraren sin personlege integritet er ein heilt anna diskusjon.

[Katta]

Akkurat det siste har jeg ikke så mye meninger om bortsett fra at jeg husker vi ønsket oss det på videregående til tider. Jeg synes lærere har litt i overkant tro på egen integritet dersom de ikke tror de blir påvirket av egne forventninger til de ulike elevene. Men om det er verdt å satse på i praksis er en annen sak.

Jeg oppfatter signalene vedrørende skole helt annerledes enn lærerne gjør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.

[Hyacinth]

........

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Akkurat det siste har jeg ikke så mye meninger om bortsett fra at jeg husker vi ønsket oss det på videregående til tider. Jeg synes lærere har litt i overkant tro på egen integritet dersom de ikke tror de blir påvirket av egne forventninger til de ulike elevene. Men om det er verdt å satse på i praksis er en annen sak.

Jeg oppfatter signalene vedrørende skole helt annerledes enn lærerne gjør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Åpenbart.

Eg trur at det å satse på konkrete faglege vurderingskriterier, slik det har vore gjort det drøye tiåret mellom eg gjekk på skulen og begynte å undervise, er veldig viktig med tanke på "trynefaktor". Og eg hadde skjønt argumentet med anonym vurdering, hadde det ikkje vore for at vurderinga blir meiningslaus utan vidare oppfølging. Men oppfølginga er minst like viktig, for at ein skal nå målet om forbetring.

- Eg er nok prega av at eg hadde ein veldig krevande arbeidssituasjon før eg blei sjuk (ikkje relatert til skule-, ressurs- og tidsbrukproblematikk, i det heile tatt, altså), og gjekk frå nyutdanna, naiv og full av pågangsmot til desillusjonert. Eg har eigentleg bestemt meg for å slutte å diskutere skule på FP, men eg ramler bare utpå igjen og igjen.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Akkurat det siste har jeg ikke så mye meninger om bortsett fra at jeg husker vi ønsket oss det på videregående til tider. Jeg synes lærere har litt i overkant tro på egen integritet dersom de ikke tror de blir påvirket av egne forventninger til de ulike elevene. Men om det er verdt å satse på i praksis er en annen sak.

Jeg oppfatter signalene vedrørende skole helt annerledes enn lærerne gjør. Jeg skjønner ikke helt hvorfor.

.

Erfaring med systemet er nøkkelen til det. Når politikere vil endre noe, legger de som regel til nye oppgaver uten å ta bort noe annet. F.eks. hvis vi nå skal sette karakterer i barneskolen - det vil kreve mye dokumentasjon, det blir klager å forholde seg til, osv - men det vil garantert ikke tas bort noe som helst av andre oppgaver. Dermed blir det atter en gang spørsmål om man skal gjøre jobben på fritida (mer enn 44 timer i uka altså, tid som i mitt tilfelle i hvert fall er tatt i bruk for lenge siden) eller bruke enda mindre tid på planlegging - tid som snart ikke eksisterer lenger. Jeg har ikke planlagt en time skikkelig i hele høst, all tiden min har gått med til annet adiministrativt arbeid og kontaktlæreroppgaver.

Så altså: Nye oppgaver inn - ingen oppgaver ut - regnestykket for en lærer når man hører på reformivrige politikere blir ganske nedslående og er nok grunnen til at man blir oppgitt.

Og tar de avspaseringsordningene uten å kutte i leseplikten (hvor mange timer man underviser i uka), da sliter jeg - og mange med meg. Da er jobben jeg har gjort med å kjempe meg tilbake i yrket bortkastet og jeg er nødt til å finne meg noe annet å gjøre for å ikke gå på en ny smell. Det er vel min ultimate frykt tror jeg - at jeg skal bli tvunget ut av yrket jeg elsker for å kunne passe på helsa mi.

[oslo78]

Katta: Du jobber jo i sykehussystemet.

Du har 30 barn som skal tas blodprøve av. De er samlet i et stort rom og du har 45 minutter på deg til å ta blodprøve av dem. Det tar litt tid å få det rolig og du må forklare dem hva du skal gjøre først, så når du setter i gang er det bare 30 minutter igjen å gjøre det på. Du vet hvordan blodprøver skal tas, hvordan de skal behandles etterpå, hvordan det gjør minst vondt, hvordan du skal småprate med barna for at de skal holde armen i ro og ikke rykke til, osv - men med 1 minutt til hvert barn er det ikke lett å følge de prosedyrene du egentlig kan veldig godt. Dessuten er det tilløp til uro flere steder i rommet, og du må avbryte blodprøvene innimellom for å holde orden på dem. 4-5 av barna har spesielle behov - blodårene er vanskelige å finne og du må bruke ekstra mye tid på dem. 3 av barna er kjemperedde og trenger mange forsikringer om at dette ikke er farlig, at de kommer til å mestre dette og at du bryr deg om dem og ikke vil dem noe vondt før du får lov til å stikke.

Du synes dette er litt vanskelig og etterlyser en som kan hjelpe deg å ta blodprøvene slik at du får 2 minutter til hvert barn isteden for 1. Som svar får du at du kan ta litt etterutdanning, så kommer blodprøvene til å gå så mye bedre. Du vet nemlig sikkert ikke hvordan du stikker, hvordan blodprøvene skal oppbevares og slikt. Når du bare lærer deg det, kommer det ikke lenger til å være noe problem at det er 30 barn som skal tas blodprøve av på en halvtime - da er nemlig kompetansen din så mye bedre.

At kollegaene dine også synes dette er vanskelig, avfeies med at dere som gruppe er noen sytepaver - og når dere prøver å si at dere egentlig kan å ta blodprøver og at problemet faktisk er at det er for mange å ta blodprøve av på for kort tid, får dere til svar at nå har dere fått tilbud om kompetanseheving, så nå får dere jammen være fornøyde.

Mens du er ute og øker kompetansen din på blodprøvetaking, settes for øvrig inn en vikar for deg som aldri har tatt en blodprøve i sitt liv.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Kanskje han her blir finansminister da:
http://no.wikipedia.org/wiki/Ketil_Solvik-Olsen

Håper det, men spørs om ikke den posten henger så høyt at Siv må ha den? Ketil er i hvert fall et solid valg. Evt miljø, men da griner kanskje V?

[Nessie]

Jeg kjenner at jeg rett og slett er skeptisk.

[vestlandsfanden]

Min drøm hadde vært en flertallsregjering bestående av Ap+Sp+V+Krf+MdG = tilsammen 85 mandater og rent flertall.

Jeg tror V og Krf ville fått gjennomslag for mer av sin egen politikk i denne konstellasjonen.

Ser på det heller ikke som udemokratisk at det største partiet kommer i regjering.

[Katta]

Hm. Oslo. Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart, men jeg kommer på hva som er den store forskjellen, hos oss kommer kravet til faglig standard fra oss selv, det hadde kanskje vært annerledes dersom det kom ovenfra.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hm. Oslo. Jeg synes ikke det er helt sammenlignbart, men jeg kommer på hva som er den store forskjellen, hos oss kommer kravet til faglig standard fra oss selv, det hadde kanskje vært annerledes dersom det kom ovenfra.

Forskjellen er at
a) dere er ikke finansiert over et kommunebudsjett som virker slik at hvis dere bruker/krever for mye penger så får dere sparken

b) veldig mange skoleledere og kommuner motarbeider avviksakjemaer i skolen, og utdanningsforbundet har heller ikke kjempet for det

c) hvis dere driver uforsvarlig merkes det med en gang, hvis skolene drives uforsvarlig merkes det 10 år seinere når ungene komme ut og havner på nav.

Jeg syns Oslos eksempel er knakende godt. Hvorfor mener du at det ikke er sammenlignbart?