Er en firebarnsfamile med inntekt på 685000 fattig?

[Input]

Nei, jeg tror man får uansett, så lenge man jobber minst 50% eller studere (eller er under arbeidsavklaring). Det er vel kanskje en stund siden du ble alene, og jeg antar grensen er økt en litt de siste årene. Det er jo også noe med at de fleste betaler skatt, sånn at de vil sitte igjen med omtrent 0,- OS etter skattetrekk, og da får man det ikke innvilget, så vidt jeg forstår.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Nei, jeg tror man får uansett, så lenge man jobber minst 50% eller studere (eller er under arbeidsavklaring). Det er vel kanskje en stund siden du ble alene, og jeg antar grensen er økt en litt de siste årene. Det er jo også noe med at de fleste betaler skatt, sånn at de vil sitte igjen med omtrent 0,- OS etter skattetrekk, og da får man det ikke innvilget, så vidt jeg forstår.

Men da er jo ikke det tallet reelt da.

[Input]

Jo, for skatteprosenten kommer jo anpå så mange faktorer. Som aleneforsørger med mye gjeld, foreldrefradrag osv. kan man jo fint komme ut av det som nullskatteyter, og da vil man jo få OS dersom inntekten er 442.000,- eller lavere.

[Joika]

Jeg fikk et barn før jeg hadde utdannelse, hus og bil og når jeg da til slutt skulle velge meg utdannelse så valgte jeg ikke utelukkende med "hjertet", men også med tanke på at jeg og poden skulle klare oss fint (har vært alene med han siden han var 1 år). Har faktisk valgt å ta abort en gang fordi jeg var veldig usikker på om det kom til å gå økonomisk.....blant annet. var alene da og. Skjønner at ikke alle tenker sånn.

Men hadde jeg valgt et yrke som ga meg lavere lønn og hadde jeg fått barn nummer to, så hadde jeg faktisk tenkt at jeg hadde meg selv å skylde på om ting gikk skikkelig til dundas, ettersom utdannelse og antall barn er i høyeste grad noe jeg kan påvirke selv. Hvem andre skulle jeg skylde på?

Har tatt en del tøffe valg, men jeg sitter i alle fall igjen med et liv som ikke er altfor komplisert og jeg er fornøyd med hvordan ting har blitt. Det er det viktigste.

Folk må få velge som de vil, de er de som skal leve sitt eget liv.

[Katta]

Hvis man ser bort fra dette med om man har skylda selv eller ikke, vil vi ha et samfunn der barn i en familie kan være det som velter lasset fullstendig økonomisk hvis ikke alt annet går på skinner slik man har planlagt? Jeg reagerer litt på det jeg ikke helt vet om egentlig står mellom linjene i flere innlegg her, at hvis noen har satt barn til verden og så ikke har greid å ta tilstrekkelig høyde for utgiftsnivå og inntekt slik at man ender med en elendig familieøkonomi, så kan resten av oss som er smarte og flinke og Har Tenkt og Gjort Riktig slå oss på brystet og se en annen vei?

Jeg reagerer på synet på barna, at de hovedsaklig er en utgiftspost og noe man har. Jeg ser på barna som like viktige samfunnsborgere som de voksne og som fremtiden vår. Kanskje burde de som ikke får minst to barn (med vilje selvfølgelig, de som er syke kan jo ikke noe for det) få avkortet pensjonen sin fordi de ikke har bidratt nok? For meg er den tankegangen like nærliggende som at fellesskapet ikke skal ha noe ansvar for økonomien til barnefamilier.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg vet ikke, jeg har litt problemer med problemstillingen. Noe med "nå som dere har havna i uløkka med så mange barn, må dere få hjelp" gir meg litt dårlig smak i munnen.

Stundom fatter vi valg som krysser av punkter på dette er lurt-siden, men som kanskje går på tvers av de helt gjennomtenkte punktene. Som økonomi.

Det er jo ikke helt sånn da, men dette er ment å være et sikkerhetsnett. Ungene kan ikke noe for at de har foreldre som tar dårlige valg. Men jeg synes det er bra med tiltak som gratis barnehage, lån av skiutstyr osv osv i stedet for å pøse på med penger som i noen tilfeller ikke vil nå så langt som til barna. (Og som fører til at det blir enda vanskeligere å komme ut i arbeidslivet)

[Maverick]

Det går fint an å skille seg uten å få noen stønader (eller barnebidrag, om da ikke eksen velger å betale) utenom barnetrygden (som ikke er behovsprøvd), og det er ikke sånn ekstremt mye man tjener da, ikke sånn at man uten problemer får lån til en treroms i Oslo, i hvert fall.

Har jeg hørt.

Men dette er en avsporing.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men hadde jeg valgt et yrke som ga meg lavere lønn og hadde jeg fått barn nummer to, så hadde jeg faktisk tenkt at jeg hadde meg selv å skylde på om ting gikk skikkelig til dundas, ettersom utdannelse og antall barn er i høyeste grad noe jeg kan påvirke selv. Hvem andre skulle jeg skylde på?.

Vil det med andre ord si at du mener at de som har lavtlønnsyrker må eller bør velge å få færre barn enn de som tjener godt? Hjelpepleiere og kassadamer får ikke lov å ha mer enn ett barn?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Vil det med andre ord si at du mener at de som har lavtlønnsyrker må eller bør velge å få færre barn enn de som tjener godt? Hjelpepleiere og kassadamer får ikke lov å ha mer enn ett barn?

Hvordan tolker du det inn i det som skrives her? Hun sier vel bare ganske enkelt at økonomisk omsorgsevne er fornuftig å kalkulere inn ved valg av yrke. Og det er det jo udiskutabelt.

[-ea-]

Mhm. Akkurat som jeg pleier å si til ungjenter i familien: Hvis du f.eks. liker ting som koster penger, så sørg for å få en utdanning og jobb som gjør at du har råd til det. Nå har jeg begynt å prente den tankegangen inn i tiåringen min også.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Hvordan tolker du det inn i det som skrives her? Hun sier vel bare ganske enkelt at økonomisk omsorgsevne er fornuftig å kalkulere inn ved valg av yrke. Og det er det jo udiskutabelt.

Det synes jeg ikke var en spesielt merkelig tolkning av innlegget. Jeg er enig i at man bør ta hensyn til økonomi, men i ytterste konsekvens betyr jo det at ingen i lavtlønnsyrker kan få særlig mange barn, og er det virkelig dette vi ønsker? Alle kan ikke være leger og ingeniører, noen må ta lavtlønnsyrkene også.

[Billa]

Selvvalgt trang økonomi blir ikke fattigdom i mine øyne. Hvis du kan påvirke din egen situasjon ved å gjøre noen (om mulig ukomfortable) grep, klarer jeg ikke se at fattigdomsstempelet skal være riktig. Hvis jeg velger å si opp jobben, vil vi ha omtrent denne inntekten. Er vi da plutselig fattige? Neppe.

Når vi valgte å stifte familie, var økonomi en del av det vi diskuterte i forkant. Akkurat som ved alle andre store og omfattende avgjørelser vi tar som koster penger og som krever at vi har tid. Jeg synes det er helt naturlig å gjøre det fordi jeg er en person som liker å ta/ha kontroll og å ta vare på meg og mine. Andre gjør selvsagt som de selv synes passer for dem, men jeg er ganske sikker på at det er tid/plass, mer enn økonomi som er utfordringen hvis nummer 2 viser seg å være 2 OG 3 osv, det var ikke DER det gikk helt galt, liksom.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Det synes jeg ikke var en spesielt merkelig tolkning av innlegget. Jeg er enig i at man bør ta hensyn til økonomi, men i ytterste konsekvens betyr jo det at ingen i lavtlønnsyrker kan få særlig mange barn, og er det virkelig dette vi ønsker? Alle kan ikke være leger og ingeniører, noen må ta lavtlønnsyrkene også.

Men hvem sier at ikke to med lavtlønnsyrker kan få barn? Det det står og faller på er vel at de evner å SE egne økonomiske begrensninger (bolig, bil, ferier, fritid osv), og prioriterere deretter. Det er dessuten utrolig mye som er sponset av det offentlige! Å måtte prioritere i hverdagen er jo strengt tatt noe alle må gjøre, og det er nå engang slik, at ikke alle kan ha råd til ALT, alltid. Økonomisk handlingsrom handler om valg som tas og jobber man er kvalifisert til.

[amor]

Hvis man skal ta høyde for alt som kan skje her i livet så er det antakelig ikke spesielt smart å velge å få flere enn kun et eller to barn for de aller fleste. De med gode garantier kan driste seg til et par til om de skulle våge å stole på at ulykken ikke kan inntreffe akkurat dem.

Selv ble jeg alene med ansvaret for fem barn i en periode jeg selv var student. Hvordan jeg kunne være så dum at jeg hadde fått disse fem barna med en mann (som jeg elsket over alt på denne jord), aner jeg ikke. Han endte nemlig opp med å ikke betale barnebidrag og ikke ta ansvar i noen retning.

Jeg burde sikkert ha sett det, men nei. Det gjorde jeg ikke. Og nei. Jeg er ikke spesielt dum eller korttenkt heller.

Jeg kjenner at jeg reagerer på innlegg som jeg tolker, ja jeg vet at det er å tolke det rett inn i min modell av verden, som bedrevitende og som kastende ut fra en høy hest.

Når alt dette er sagt, så er jeg absolutt ikke enig i at man er fattig med en inntekt på 685 000/år selv med fire barn. Da får man sette tæring etter næring. Det måtte jeg i sin tid og det går jammen helt fint selv i dette storforlangende og pengekrevende samfunnet vil lever i.

[m^2]

Det går jo f.eks an å velge utdanning og jobb med hjertet og ikke med lommeboka. Har jeg hørt. Da må man jo også innrette seg økonomisk deretter...

Veldig mye er jo valg man tar, egentlig, og prioriteringer man velger å gjøre.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Men siden du spør, jeg synes alle bør ha i bakhodet at de kan bli alene en gang i framtiden og regne ut om de har mulighet til å klare seg da, det synes jeg bare er sunn fornuft. Er det ikke det?

Leste du innlegget mitt?

Det er jo ikke sånn at alle har samme horisont og syn på hva som faller inn under sunn fornuft. Vi kommer jo aldri dit (heldigvis) at alle alltid tar optimale og rasjonelle valg.

Av og til gir FP meg følelsen av å være en polert middelklasseboble der alle tilsynelatende bare møter og omgås folk som er like godt utdannet, lønnet og møblert som seg selv. Og at De Andre kan takke seg selv.

[Guava]

Selv om man har klart seg godt i livet beror det ikke utelukkende på gode valg. Det er alltid elementer av flaks og uflaks.
Man skal ikke lenger tilbake enn til åttitallet da det å få barn som ingeniørstudent virket som en god idé. Fremtiden så lys ut. Økonomien gikk så det suste. Plutselig kom krakk og det var virkelig vanskelig å få endene til å møtes med stort studielån og en utdannelse som ikke gav den lukrative jobben man håpet.

Det var situasjonen til noen gode bekjente på åttitallet. Nå har de klart seg bra på grunn av senere oppgangstider, men det av temmelig vanskelig en periode.

Når det gjelder økonomi her til lands tenker jeg at velstanden til de aller fleste av oss handler mer om at vi har ressurser her til lands som vi er griseheldige å ha enn at den enkelte av oss gjør så fortreffelige valg.
Det skal ikke så veldig store politiske hendelser til før en del av de med solid økonomi går dukken.

[Fadese]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Selv om man har klart seg godt i livet beror det ikke utelukkende på gode valg. Det er alltid elementer av flaks og uflaks.
Man skal ikke lenger tilbake enn til åttitallet da det å få barn som ingeniørstudent virket som en god idé. Fremtiden så lys ut. Økonomien gikk så det suste. Plutselig kom krakk og det var virkelig vanskelig å få endene til å møtes med stort studielån og en utdannelse som ikke gav den lukrative jobben man håpet.

Og valg er en ting. Muligheter er et annet. Det er rett og slett ikke alle som har de ferdighetene som kreves for å ta høyere utdanning eller på annet vis komme seg inn i et godt betalt yrke. Milde måne, hvor mange er det ikke som ville ha slitt økonomisk som enslige forsørgere? Ansatte i handelsbransjen, renholdere, veldig mange offentlige ansatte med mindre de har lederansvar og/eller høyere universitetsutdanning.
Yrker vi trenger folk i. Kvaliteter vi ønsker. Folk som får barn, som samfunnet trenger. Herrejemini, jeg får inntrykk av at folk med inntekt under 500 K burde tenke seg om både to og tre ganger, og tar høyde for alle eventualiteter, før de setter barn til verden.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Fadese, her.

Og valg er en ting. Muligheter er et annet. Det er rett og slett ikke alle som har de ferdighetene som kreves for å ta høyere utdanning eller på annet vis komme seg inn i et godt betalt yrke. Milde måne, hvor mange er det ikke som ville ha slitt økonomisk som enslige forsørgere? Ansatte i handelsbransjen, renholdere, veldig mange offentlige ansatte med mindre de har lederansvar og/eller høyere universitetsutdanning.
Yrker vi trenger folk i. Kvaliteter vi ønsker. Folk som får barn, som samfunnet trenger. Herrejemini, jeg får inntrykk av at folk med inntekt under 500 K burde tenke seg om både to og tre ganger, og tar høyde for alle eventualiteter, før de setter barn til verden.

[Billa]

Men, er det ikke en viss forskjell på å velge å få 4 barn når situasjonen er sånn at det går rundt allikevel, og å få 4 barn når utgangspunktet er at man knapt klarte å fø på eller ha tid til de to første.... Valg som tas i forhold til økonomi og fremtid bør jo strengt tatt være realistiske.