Er en firebarnsfamile med inntekt på 685000 fattig?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og da jeg prøvde å finne mer om dette, så ramler det frem artikler som dette: http://www.culturedviews.com/meet-ha...10/14/view.htm



Herregud, engelskmenn, altså. De er virkelig noe for seg selv! (Og nå refererer jeg til den som har skrevet dette)

Men media har jo nærmest hatt en kampanje mot denne gruppen mennesker siste årene. For å legitimere alle kuttene som rammer "fattigfolk" må man jo få støtte i folket, ikke noe bedre en hetsing i media der de aller verste eksempler blir dratt frem.

Anbefaler forøvig boken til Owen Jones "Chavs - The demonization of the working class" og å følge han på sosiale medier. Han skriver mye om dette.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Men, nå lurer jeg helt oppriktig. Er det noen (fastlege? helsestasjon?) som noen gang nevner til folk at det kanskje holder med barn nå? I familier der ting ikke fungerer altså? (Noen folk bør jo ikke ha barn i det hele tatt, andre tar en stor flokk på strak arm.) Hva finnes av oppfølging av vanskeligstilte familier?

Min lege sa det til meg.

Men jeg tror ikke det var økonomien han tenkte på. Mer ringene under øynene.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Min lege sa det til meg.

Men jeg tror ikke det var økonomien han tenkte på. Mer ringene under øynene.

Hvilket forsåvidt også er et godt argument for å tenkte igjennom antall barn.

[Guava]

Å planlegge ting i livet er alltid smart. Det mener vel de fleste.
Velger man bevisst å ikke få barn eller å bare få ett barn tar man et valg som også kan få konsekvenser på sikt.
Det er et perspektiv Katta nevner som det er lett å glemme.
Økonomi er ett perspektiv. Helse er et annet. Et tredje perspektiv er det å ha muligheten og viljen til å gi barna sine tid. Å underbetale asiatiske småbarnsmødre for å være omsorgspersoner for barn er kanskje heller ikke optimalt?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Å planlegge ting i livet er alltid smart. Det mener vel de fleste.
Velger man bevisst å ikke få barn eller å bare få ett barn tar man et valg som også kan få konsekvenser på sikt.
Det er et perspektiv Katta nevner som det er lett å glemme.
Økonomi er ett perspektiv. Helse er et annet. Et tredje perspektiv er det å ha muligheten og viljen til å gi barna sine tid. Å underbetale asiatiske småbarnsmødre for å være omsorgspersoner for barn er kanskje heller ikke optimalt?

Bare sånn for å kaste inn en brannfakkel liksom. Love it.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg skjønner heller ikkje at det kan bli så feil at ein seier ein må ta hensyn til kapasitet når ein planlegg familie. Planar kan og endrast på grunn av utanforståande faktorar ein ikkje rår over, som økonomi, helse og andre ting. Livet skjer, som mange seier, flaks og uflask. Det handler jo ikkje om å moralisere over folk som har fått mange barn og få dei til å skamme seg, men det handler om å tenke gjennom kva ein har kapasitet til, før ein får mange barn. Då er det ikkje bare økonomi ein bør tenke gjennom, men og helse og andre faktorar.

Jeg f.eks, valgte å stoppe på nr. 1 fordi jeg ikke hadde kapasitet til å få et barn til med spesielle behov, og kunne dermed ikke ta sjansen på det siden vi ikke visste hva som feilte lillegitt.
Når vi nå er alene, jeg og lillegutt, er jo dette en grusomt ensom avgjørelse å ha tatt - vi er jo ikke store "gjengen". Men jeg har i det minste (nesten) kapasitet til å ivareta den ungen jeg har, og jeg får kommunal hjelp til resten. Men alternativet hadde jo vært at jeg hadde stått der alene ute av stand eller i dårlig stand til å ta meg av to barn, behov eller ei, og det hadde jo vært mye verre, både for barna og meg.

For meg og basert på min erfaring som alenemor og hjertesyk delsuføretrygdet (snart) blir det helt riktig å si at man må ta hensyn til økonomi, kapasitet, påkjenning på ekteskapet, mulighet til å ivareta - ha tid til alle barna, egen helse, jobbsikkerhet, bosituasjon når man skal vurdere å få flere barn. Selvsagt må man det? Kanskje man også skal ta med sjansen for å falle under en buss eller bli truffet av en meteoritt også, sånn for å være maksimalt paranoid. Også får man prioritere da, hva som er viktigst. Og hvilket sikkerhetsnett man eventuelt har, skulle noe skje. Her i Norge har vi jo et fantastisk godt sikkerhetsnett, egentlig.

Jeg kan ikke fatte og begripe hva skam har med et slikt utsagn å gjøre, faktisk.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller: "FINNES det ikke stønader for slikt?!?!! NOEN burde ta ansvar! "

'Regjeringa må gå!!'

Interessant debatt. Jeg ser at det har sine helt åpenbare fordeler å bo et sted hvor husprisene ikke gir oss lån til grava.

[nokon]

Eg skjønner heller ikkje kor skam kjem inn i biletet M^2. Sjølv om eg som 20-åring såg føre meg to, kanskje tre barn (minst ein gutt og ei jente), er eg i ein helsesituasjon nå etter første barn, som gjer at eg vurderer å la det bli med eit. Vi har vore nødt til å benytte oss av underbetalt europeisk tenåring (herregud, for ei utsegn!) for å få kvardagen til å gå rundt. Med eit barn. For meg er det og heilt fjernt å ikkje ta hensyn til den situasjonen ein er i og den totalbelastninga fleire barn vil vere på eine eller andre måten. Eg har blitt (foreløpig, sannsynligvis kronisk) arbeidsufør av eit tøft svangerskap. Og det kjennest nok akkurat like moraliserande når folk seier "Hæ!? Vil du ikkje at han skal få søsken!?" til meg som når dei same folka seier "Hæ!? Fire barn!?" til andre. Sjølvsagt kan eg seie at eg blir lei meg når folk snakker om alt det positive med å ha fire barn. Men når helse eller økonomi gjer det vanskeleg å følgje opp eitt barn, synest eg det er veldig rart å ikkje kunne seie at det er faktorar ein bør ta med dersom ein planlegg fleire.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Katta: Seriøst- "Surfer på andres produksjon?" Hvis man først skal dra det så langt, kan man jo like gjerne si at de som produserer for mange barn til at de klarer å brødfø dem selv "surfer" på andres skattepenger.

Er det ikke det du og flere sier da?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er det ikke det du og flere sier da?

Jo, og det er minst like reelt som det du sier.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo, og det er minst like reelt som det du sier.

Ja, klart det er det hvis man da ikke tjener nok til at man betaler skatt nok til å dekke utgiftene til egne barn. Men det er nå engang sånn at de barna vi har idag er de som skal jobbe og tjene penger når vi blir pensjonister. Vi trenger noen av dem. Men skal man først skilte med et kynisk kapitalistisk menneskesyn får man dra det i begge ender av livet tenker jeg. Det er ikke noen selvfølgelighet at staten har ansvaret for de eldre heller, i Nederland har man forsørgelsesplikt for egne foreldre.

Jeg er ikke motstander av familieplanlegging, men hvis det er sånn at det kan være vanskelig å brødfø en familie på vanlige inntekter er det noe galt et sted, det er vi ikke tjent med.