Lider vi av feilutdanning?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Dette tenker jeg på på nesten daglig basis. Jeg synes det burde vært en nedre karaktermessig grense for å komme inn på studiespesialiserende. Det er dårlig gjort å la ungdommer med snitt på 2 og lavere gå på stusp. Og det er ikke bra at nivået synker som en følge av elevmassen - da er det mange elever som slett ikke er rustet til studiene etterpå, som du påpeker, rine. Jeg har hatt flere yrkesfagklasser som har vært faglig sterkere enn klasser jeg har undervist i på studiespesialiserende.

Deler absolutt dine erfaringer her.

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg lurer litt på om også kvaliteten på høyere utdanning påvirkes av at alle skal studere?
Bør flere utdanningsløp ha karakterkrav?

Ja, det synes jeg absolutt.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Er det viktig at alle tar så høy utdanning som mulig, eller er det greit at noen stopper etter videregående? Hva tenker FP?

Jeg tenker Reform-94 var feil, der strammere inndeling av emner i videregående skole, og økt fokus på "likhet" (mer teori) kom inn. Vi behøver varierte og mangfoldige yrkesutdanning der teorisvake kan få hevde seg i noe de er gode i også, og kunne starte å jobbe etterpå. Det er blitt for mange hindringer på veien i dag, til at de som f.eks. er kjempe gode i elektronikk skal få lov til å i hovedsak være nettopp det. Greit nok at en del fag vil man måtte behøve, som er naturlig inn mot et slikt yrke. Men det er mye irrelevant også. Mer yrkesfaglige varianter av f.eks. norsk/matte/engelsk hadde sikkert hjulpet mange.

Du trenger ikke bachelorgrad eller mastergrad for å gjøre alle jobber, men vi trenger alle jobber. Du trenger ikke generell studiekompetanse alle steder for å studere heller. Etter noen år, så har du mulighet til å søke på realkompetanse, om du valgte å jobbe for så å ønske mer kompetanse etter hvert. Og hva er vel generell studiekompetanse? Greit nok at noen få studier krever matematikk. Men ellers så er det jo Norsk (kunne lese og skrive godt norsk), og engelsk (kunne lese og skrive godt) som er viktig. Og da er det ikke inngående kunnskaper om Heimskringla, Et dukkehjem og The last leaf man er ute etter.

Jeg har ellers høyere utdanning selv, men føler meg like stuck her som andre som har jobbet lenge med det samme. Det handler både om hva jeg føler selv at jeg kan (er god på), og hva jeg faktisk besitter av praktisk erfaring når man har vært lenge et sted. Det er jo i hovedsak dette.

[Lykken]

Når jeg ser at de krever bachelorutdannelse på en del jobber som man virkelig ikke trenger utdannelse til, så tenker jeg at litt for mange tar utdannelse. Man er jo ikke ute av stand til å lære en jobb selv om man ikke har gått tre år på skole etter videregående.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Når jeg ser at de krever bachelorutdannelse på en del jobber som man virkelig ikke trenger utdannelse til, så tenker jeg at litt for mange tar utdannelse. Man er jo ikke ute av stand til å lære en jobb selv om man ikke har gått tre år på skole etter videregående.

Enig med Lykken. Jeg bor i en by som er proppfull av godt utdanna mennesker, og jeg tror det merkes på arbeidsmarkedet på den måten at man må ha minst bachelor for å få "vanlig kontorjobb" i offentlige virksomheter her, en type jobb der det ikke var slike utdanningskrav tidligere.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Når jeg ser at de krever bachelorutdannelse på en del jobber som man virkelig ikke trenger utdannelse til, så tenker jeg at litt for mange tar utdannelse. Man er jo ikke ute av stand til å lære en jobb selv om man ikke har gått tre år på skole etter videregående.

Enig.

[Blå]

Problemet, slik jeg ser det, er at vi er så vant til å se på studiekompetanse som det lykkegivende. Jeg er i hvert fall vokst opp med at det viktigste er at man får studiekompetanse, for da har man så mange valg etterpå.

I dagens samfunn er det slett ikke nødvendigvis slik. Jeg vil heller si at med mindre man vet at man vil studere, så er det bedre å ta en yrkesfaglig retning slik at man etter fire år (der man har fått lønn de to siste årene av utdanninge), faktisk er ferdigkvalifisert til en jobb. Så har man muligheten til å jobbe litt, vurdere hva man vil, og kan relativt lett skaffe seg den studiekompetansen dersom man velger å gå en annen vei.

Det er alt for mange eksempler på ungdom som tar studiespesialiserende uten noen særlig plan og som blir gående og dingle, enten i jobber de hadde gjort bedre (og fått bedre lønn i) dersom de hadde tatt en yrkesfaglig retning, eller med noen år på en høyskole eller et universitet der de egentlig ikke er spesielt interessert.

Så ja. Jeg mener at vi er i ferd med å bli feilutdannet og at vi fremdeles i alt for liten grad verdsetter den gode fagutdanningen på videregående nivå.

[annemede]

Jeg tenker at man er ikke bare feilutdannet men også overutdannet. Det begynte vel med at det var stor arbeidsløshet, og ved å få folk inn på universiteter og høgskoler fikk man ned arbeidsløsheten på papiret.

Flere bør gå for fagbrev.

[-ea-]

Enig med Blå og annemede.
Jeg ser i jobben min at vi har problemer med å finne flinke fagfolk - det er stor konkurranse om de med fagbrev. Ved å gå veien om lærlingeordning og fagbrev så skaffer man seg erfaring i det å være i arbeid samtidig som man får en utdanning. Det er absolutt verdt noe.

[Inagh]

For alt det er verdt... Dette er en av mine sære kjepphester - det må være rom og et sted for de som ikke er skolelys og. Jeg syns det er litt vondt at mange av yrkesfagene nå er blitt så tunge på teori, at enkelte flotte unge mennesker jeg kjenner ramler av også her, og blir i stedet gående og drive dank.

Gutta mine har fire, flotte fettere. Så langt har tre av dem valgt å ta fagbrev innen diverse yrkesretta utdannelser. De to voksne guttene er nå høyt etterspurte fagfolk i gode jobber, 17-åringen har allerede begynt tjene penger ved siden av skolen. De er ikke noen store teoretikere, men fy søren for noen arbeidskarer de er.

Så ja, rine - jeg syns du er inne på noe viktig.

[Input]

En jeg kjenner har fagbrev som mekaniker. Ikke bilmekaniker, men noe-annet-mekaniker. Og de stillingene han kunne søkt og fått for 10 år siden, kreves det nå bachelor-grad for. Det synes jeg er veldig trist, for han ønsker ikke og har ikke realistisk mulighet til mer utdannelse, men fagbrevet hans oppleves som ganske verdiløst etterhvert.