How to have a sensible conversation about immigration

[Polyanna]

Jeg syns også det skal være greit å si høyt det han sier her:

Sitat:

Parents naturally want to pass on their culture to their children. This is true both of immigrants and of the indigenous English population. It has become an article of faith in liberal and official discourse that cultural diversity should be respected and promoted. However, not all cultures are equally functional. The cultures that immigrants from poor societies bring with them have some attractive features but they are implicated in the social failures from which these migrants are escaping. For example, poor societies typically have far lower levels of trust and higher levels of violence and intolerance. There is therefore a solid, objective reason why we should want the children of immigrants to absorb English culture

[Gaia]

Jeg tror norsk skole hadde hatt nytte av å innføre NSF-timer (norsk som et fremmedspråk) i tillegg til den ordinære norskopplæringen. Det er jo vanlig på alle engelskspråklige, internasjonale skoler at barna må gå på EFL (english as a foreign language) frem til de har nådd et tilstrekkelig høyt språklig kompetansenivå. Jeg kunne ikke et kvekk engelsk da jeg begynte på skolen. På en internasjonal skole. Og på under et halvt år snakket jeg flytende og slapp EFL (som kom i tillegg til de andre timene). Jeg antar at mye av den samme språkpedagogikken kan overføres til det norske skolesystemet.

[Guava]

Utfordringen med av 7 av 10 barn med pakistansk opprinnelse sliter språklig bør vel angripes på en annen måte enn blant flyktninger og nylig ankomne.

De fleste barn født i Norge som snakker urdu/punjabi hjemme og med venner har vel så vidt jeg har skjønt minst en forelder som er født og oppvokst i Norge. Oppholdstillatelser gis vel primært ved familiegjenforening. Ofte er begge foreldre født i Norge. Jeg mener at man da kan og bør forvente mer enn man kan av nylig ankomne flyktninger.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Jeg ser også et veldig klart skille mellom de tilfellene hvor mor jobber og hvor hun ikke gjør det. Ungene snakker helt utrolig mye bedre norsk når mor jobber. Kanskje fordi de har blitt levert i barnehagen mye tidligere?

Muligens. Eller så handler det om at familien naturlig snakker mer norsk med hverandre. Jeg snakket for øvrig bare engelsk med broren min til vi var ganske store. Og innimellom faller det oss helt naturlig å snakke engelsk, uten at vi har lagt merke til at vi har byttet språk.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg prøver heller å tenke etter hva jeg hadde syntes var rimelig at jeg skulle bidra med om vi flyttet til et annet land.

Og jeg mener da at hele familien helt klart måtte brukt det fremmede språket så mye vi kunne, hadde nok prøvd å bruke det endel hjemme også for å hjelpe barna. Hadde ikke dere?

Det som jeg alltid blir så utrolig overrasket over er at mange virkelig setter helt sånt kårni lave krav til folk om de kommer fra ikke-vestlige land, mye lavere enn hva de selv hadde ment var helt rimelig, og jeg mener det er en grov undervurdering og nesten litt sånn "men de kan ikke for det fordi de er litt dummere enn andre".

Jepp, og så synes jeg det er dumt at vi står og stanger hodet i veggen når det kommer til integrering, når forslag som det AP-politikeren kommer med, blir møtt med massiv motstand og rasismeanklager. Vi må jo begynne et sted! Og ikke at det har noe å si, men jeg personlig synes at Bølers idé er gull, at foreldre og barn trener på norsk hjemme.

Å snakke om overgrep i samme vending som dette, blir for dumt, altså! Her snakker vi om et barns skolegang og fremtid, klart språket er avgjørende!

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Utfordringen med av 7 av 10 barn med pakistansk opprinnelse sliter språklig bør vel angripes på en annen måte enn blant flyktninger og nylig ankomne.

De fleste barn født i Norge som snakker urdu/punjabi hjemme og med venner har vel så vidt jeg har skjønt minst en forelder som er født og oppvokst i Norge. Oppholdstillatelser gis vel primært ved familiegjenforening. Ofte er begge foreldre født i Norge. Jeg mener at man da kan og bør forvente mer enn man kan av nylig ankomne flyktninger.

Akkurat det var Aftenposten veldig gode å til å skille på. Det ble fremstilt som et langt større problem at 7 av 10 barn med bakgrunn i punjabi/urdu trengte spesielt tilrettelagt opplæring enn at 9 av 10 med pashtu (?)/Afganistansk bakgrunn gjorde det. Nettopp på grunn av botid i Norge.

[Tallulah]

Man skal ikke se bort i fra at den massive motstanden mot forslaget er delvis fordi det er Bøhler som kommer med det.

Men ja, enig i at det er et helt annet (og større) problem at barn som er født i Norge ikke snakker godt nok, enn at barn av nyankomne flyktninger ikke snakker godt nok. Da har foreldrene bodd i Norge over seks år, og man må kunne forlange at de bidrar til norskopplæringen, både ved å lære seg norsk selv, og ved å sørge for at barna får opplæring utenfor hjemmet om de ikke greier å snakke godt nok selv.

[Toffskij]

Det er klart foreldre har ansvar og bør føle ansvar for barnas norskopplæring, men oppfordringen om å snakke norsk hjemme er grusomt tabloid og strider mot all fornuftig flerspråklighetsforskning (den Bøhler støtter seg på, er ikke det). Å oppfordre folk til å slutte å kommunisere på førstespråket sitt er noe som bare kan komme fra noen som ikke forstår hva et språk er, hva morsmålskompetanse er.

[Polyanna]

Det er utrolig BILLIG også, å komme med en pekefinger. Gratis, faktisk.

Men det hjelper jo ikke en pøkk.

Nei, ekstra norskundervisning til de har bestått en (vanskelig!!) test.

Og massemassemasse tilrettelegging for lesing!

[Skremmern]

Å oppforde foreldre å droppe morsmålet sitt, blir for dumt, men det blir jo noe annet enn det Bøhler foreslår. Det blir helt hinsides dumt at jeg skal sitte med mitt barn og øve matte, fordi barnet mitt trenger det, mens barn som trenger hjelp med norsken skal være "fritatt" den hjelpen, fordi foreldrene ikke er norske.

Massiv motstand blir det uansett hva man kommer med, noen ganger såklart fortjent, men andre ganger kan det være en tanke å tenke litt gjennom det som blir sagt før man høvler det ned.

[Tjorven]

Det er jo ingen som sier at det ikke er mulig å gjøre litt av begge deler heller.

Jeg snakker en god del engelsk med snuppa, etter oppfordring fra læreren hennes. Som et ledd i engelskopplæringen av henne. Min engelsk er slett ikke perfekt, men bedre enn hennes og hun lærer seg å formulere seg selv på engelsk. Vi snakker altså norsk det aller, aller meste av tiden, men snakker tidsvis et annet språk som ledd i en opplæring. Hun kan fritt legge over til norsk hvis hun står fast.

[Tallulah]

Hvordan kan vi få foreldre til å snakke mer norsk med barna sine, eller på andre måter sørge for at de snakker godt nok? Gratis kjernetid i barnehage er vel noe jeg forstår funker veldg bra. Hvilke andre tiltak kan man sette inn?

Noen konstruktive forslag?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Å oppforde foreldre å droppe morsmålet sitt, blir for dumt, men det blir jo noe annet enn det Bøhler foreslår. Det blir helt hinsides dumt at jeg skal sitte med mitt barn og øve matte, fordi barnet mitt trenger det, mens barn som trenger hjelp med norsken skal være "fritatt" den hjelpen, fordi foreldrene ikke er norske.

Jeg leser ham som at han mener at norsk bør være primært hjemmespråk i familier som skal bo i Norge permanent. Med forbehold om tabloidisering. (Nå kan dere forestille dere at dere flytter til f.eks. Japan med barna.)

Uansett, all (fornuftig) flerspråklighetsforskning viser at flerspråklighet i seg selv overhodet ikke er noe hinder for å få (tilnærmet) morsmålskompetanse i bostedslandets språk. Det er rett og slett ikke noe å ha dårlig samvittighet for, at man har et annet språk enn norsk som primært hjemmespråk. Det viktige er jo at barna eksponeres for norsk hele tida i småbarnsårene. Gratis barnehageplasser, sier nå bare jeg! Og absolutt ingen kontantstøtte!

[Toffskij]

6000/mnd i kontantstøtte, altså. Jeg har ikke ord.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg leser ham som at han mener at norsk bør være primært hjemmespråk i familier som skal bo i Norge permanent. Med forbehold om tabloidisering. (Nå kan dere forestille dere at dere flytter til f.eks. Japan med barna.)

Uansett, all (fornuftig) flerspråklighetsforskning viser at flerspråklighet i seg selv overhodet ikke er noe hinder for å få (tilnærmet) morsmålskompetanse i bostedslandets språk. Det er rett og slett ikke noe å ha dårlig samvittighet for, at man har et annet språk enn norsk som primært hjemmespråk. Det viktige er jo at barna eksponeres for norsk hele tida i småbarnsårene. Gratis barnehageplasser, sier nå bare jeg! Og absolutt ingen kontantstøtte!

Jeg tolker han ikke som det han sier er at man ikke skal snakke morsmålet overhodet. Hadde vi flyttet til Japan, hadde vi øvd som bare juling på japansk, alle sammen, hvert fall hvis planen var å være der veldig lenge/permanent.

Jeg har problemer med å forstå hvor barn skal lære seg norsk, om ikke hjemme, all den tid foreldrene har ansvaret for opplæringen. Det blir som om jeg ikke skal lære barnet mitt matte, fordi jeg ikke forstår det eller kan det selv. Jeg MÅ jo, for barnets skyld.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

6000/mnd i kontantstøtte, altså. Jeg har ikke ord.

Jupp, snakk om å legge opp til at integrering skal feile.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

6000/mnd i kontantstøtte, altså. Jeg har ikke ord.

Enig, jeg synes det er helt horribelt.

[Tjorven]

Kontantstøtte på 6000 kroner er vel bare frem til barnet er 18 måneder, er det ikke? (Eller er det jeg som ikke har fulgt med?) Uansett vil det vel være et insentiv til å bli hjemme hvis det er mindre søsken som får dette. Jeg er skrekkelig imot kontantstøtten, bare så det er sagt.

Andre forslag fra meg:
- Gratis kjernetid i bydeler hvor dette trengs. Minumum de to siste årene før skolestart. Kanskje med noe innlagt plikt til å møte?
- Utvidet tilbud om norskopplæring for mødre i åpen barnehage. Det gir to fluer i en smekk for mødrene lærer norsk samtidig som barna.
- Spesialundervisning i norsk for de som er under kritisk nivå (det er vel kanskje dette som er tilpasset norskopplæring i dag? )

[celebelen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er klart foreldre har ansvar og bør føle ansvar for barnas norskopplæring, men oppfordringen om å snakke norsk hjemme er grusomt tabloid og strider mot all fornuftig flerspråklighetsforskning (den Bøhler støtter seg på, er ikke det). Å oppfordre folk til å slutte å kommunisere på førstespråket sitt er noe som bare kan komme fra noen som ikke forstår hva et språk er, hva morsmålskompetanse er.

Godt skrevet!

[Tjorven]

Og bare for å ha det sagt: Hvis vi flytter til et annet land, så kom vi til å bruke masse tid hjemme på å lære språket i det nye landet. Særlig hvis vi hadde tenkt å bli der en stund. Vi hadde nok fremdeles snakket aller mest norsk hjemme, men hadde også snakket japansk/engelsk/whatever som et ledd i den opplæringen.

Det er det utvilsomt mange som gjør i Norge også, men de barna skrives det ikke om i avisene. Det er foreldrene som ikke er like bevisste på hvor viktig dette er som skaper problemet.