Det finnes ikke lenger noe «glasstak» som holder kvinner tilbake fra lederstillinger

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Dette er interessant: http://www.dn.no/talent/article2742520.ece

Det handler om prioritering, og her har Vibeke Hammer Madsen ett poeng. Ikke vær verdensmester på alt.

Men for den type yrker som Polyanna refererer til så handler det om mye mer enn å prioritere bort hjemmebakte boller på skoleforestillinger altså. Veldig, veldig mye mer. Og selv om det handler om prioriteringer så er det et tankekors av flere kvinner enn menn prioriterer bort en karriere av det slaget som Skogen Lund refererer til.

Jeg kunne aldri ha vært med på et partnerløp i et av de store konsulenthusene eller å bli CxO i de større selskapene i Norge, det koster mye mer enn det jeg er villig til å gi. Det er et valg jeg har tatt helt bevisst og etter en god del runder med meg selv, for jeg har førstehåndskjennskap til hvor knallhardt det er og hvor mye det koster av en selv og av familien, spesielt om en ønsker å være en deltakende forelder og partner. For det er nå en gang sånn at døgnet har ikke mer enn 24 timer og når jobben krever at man legger ned 12 timer i snitt om dagen over lengre perioder, man har reisevei til og fra jobb og helst skal sove litt så er det ikke mye igjen til familie, venner og hobbyer. I vårt tilfelle har mannen min valgt bort en del søvn, han står gjerne opp halv fem på morgenen for å komme seg tidlig på jobb for å kunne hente unger på ettermiddagen, han har valgt bort faste fritidsinteresser men prøver å skvise inn noen treninger i uken, han ser omtrent ikke på TV, men jobber på kveldene i stedet for. Vi har i fellesskap valgt bort felles familietid i ukedagene og har det som damen i artikkelen til Toffskij refererer til som soneforsvar. Vi har en hage som steller seg selv i stor grad, vi har vaskehjelp og vi har en svigerfar som trår til og tar våronna og høststellet på hus og hage. Og det er klart at når jobben krever at man prioriterer så hardt så skal man ha en enorm indre driv til å ville gjøre det og virkelig elske jobben sin og elske å prestere i en sånn voldsom prestasjonskultur og det er det ikke mange som gjør. Men fortsatt flere menn enn kvinner.

Så om glasstaket kanskje er på god vei bort så er det fortsatt glasstak inni hodene til mange kvinner, og jeg mener at dette glasstaket er vel så kritisk som det "reelle" glasstaket.

Men jeg håper Polyanna har rett at det er en trend om at yngre menn og kvinner ikke vil være med på det kjøret som det krever, sånn at man kanskje får en viss endring i hvor mye man må jobbe for å være med på det kjøret der. For jeg tror det er det som skal til og som bør til. For det er mange gode lederkandidater der ute som velger det bort fordi de ikke vil ofre det det koster.