Abortlov for menn?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Ja, det stemmer og en abortlov må vi ha

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare sier at kvinner som ikke vil bli gravide må bruke prevensjon eller la være å ha sex, fordi det er jo det du sier om menn? Jeg kan ikke skjønne hvorfor du legger forskjellige moralske grenser for kjønnene. (Jeg kan skjønne at man legger praktiske grenser for kjønnene, og argumenterer for det, bare så det er sagt)

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, det kan sikkert tenkes på som at kvinnene har en utvei, mennene har det ikke. Det er da vel også omtrent det eneste der det er "lettest" for kvinnen. Gravid er hun uansett, og uansett hvilket valg hun tar så har graviditeten fått ganske store følger for henne, fysisk, praktisk og mentalt.

Men: Når et barn er født så er det et produkt av at to mennesker, mer eller mindre bevisst og gjennomtenkt, har satt i gang og produsert det. To stykker. Sammen. Og det har krav på at begge to gjør sitt for at barnet skal ha det bra. Som et minimum økonomisk.

Det er da ikke barnet som skal straffes ved å få halvert antall foreldre, fordi mor har vært teit/svindlersk/bevisstløs.

I en verden der forplantning blir mer og mer løsrevet fra stabile parforhold synes jeg dette stemmer i stadig mindre grad faktisk. Har barn rett til å ha to foreldre? Eller er det mor som har rett til en far til barnet? Barnet har jo ikke noen rettigheter egentlig, det er mor som sitter på rettighetene. Hvis hun ikke oppgir noen far, så blir det heller ingen far på barnet.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare sier at kvinner som ikke vil bli gravide må bruke prevensjon eller la være å ha sex, fordi det er jo det du sier om menn? Jeg kan ikke skjønne hvorfor du legger forskjellige moralske grenser for kjønnene. (Jeg kan skjønne at man legger praktiske grenser for kjønnene, og argumenterer for det, bare så det er sagt)

Jeg synes det sier seg selv at kvinner må ta ansvar om de ikke ønsker å bli gravide. Jeg synes ikke abort skal være ansett som en angrefrist for noen, verken kvinner eller menn. Men jeg er enig i at kvinner skal ha rett til å bestemme over sin egen kropp og at de skal ha lov til å ta abort innenfor en gitt frist fordi det motsatte er enda verre. Men abort burde aldri sidestilles med å skrive under på et papir! Det er to vidt forskjellig ting og at man i det hele tatt prøver å sidestille det er helt absurd.

[tor.b]

Jeg er enig i at kvinner må ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Men jeg synes også at menn ideelt skal ha rett til å bestemme over sin egen lommebok.

Fordi selv om du bruker prevensjon, kan ulykker skje. Hvis da kvinnen bestemmer seg for å beholde barnet, men mannen absolutt ikke vil ha det, virker det litt urettferdig å tvinge ham til å betale for resten av sitt liv uansett (vel mye av det). Men dette burde egentlig bare skje hvis mannen gjorde det klart fra begynnelsen at han ikke ønsket en baby og prevensjon ble brukt.

Det bør ikke være en lett vei ut for mannen heller.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av tor.b, her.

Men dette burde egentlig bare skje hvis mannen gjorde det klart fra begynnelsen at han ikke ønsket en baby og prevensjon ble brukt.

Hvordan tenker du at mannen skal klare å bevise dette? Tinglyst kontrakt før hvert samleie?

[tor.b]

Det er selvfølgelig et problem, men i Sverige diskuterer de at du trenger å eksplisitt si ja eller så er det voldtekt. La oss se hvordan de klarer problemet med å bevise det.

Kanskje må det bli et skjema å fylle ut der du samtykker til å ha sex og erklære om du vil babyer eller ikke.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Ja dette er jeg enig i. Mannen er en sånn en som trodde på uttalelsene om sterilitet hos hun han hadde datet noen uker. Da graviditeten var et faktum ble han dumpet og da barnet ble født flyttet hun til en annen del av landet. Hun regnet kanskje ikke med at han kom til å ta kampen om samvær og muligheten for å ta en del i veslas liv, men det gjør han nå. Det har vært og er en kamp fremdeles snart ni år senere. Jeg kan skjønne at noen ønsker å fraskrive seg noe slikt, men det er jo uansett for barnet man gjør det og kan ikke se at det kan være noe annerledes. Jeg vet ikke helt hvordan det kan løses men jeg synes det er blodig urettferdig at hun kan gjøre nesten som hun vil med flytting, forpurring, ikke ta tlf osv mens staten griper inn med det samme han ikke betaler bidrag (han betaler altså! Mye. Og alt ved samvær/fly og slikt).

Man kan rett og slett ikke sammenligne retten til abort og retten til å fraskrive seg foreldreskapet. Med det samme barnet er her så er det jo barnets rettigheter som står i fokus. Overgangsstønad er jo ikke for å være grei med aleneforsørgere, men for at barn trenger et stabilt hjem med stabil økonomi f.eks.

Når det gjelder dumme valg og ansvar for eget liv tenker jeg at for mange så er de rette valgene veldig veldig vanskelig å ta. Man har rett og slett ikke samme utgangspunkt eller forutsetning. Lite kloke valg gjør ikke folk til nek. Synes jeg.

Burde nesten være et krav til mor om tilrettelegging og samarbeid hvis hun skal motta bidrag. At det lå noen føringer der. Og at hvis samarbeid ikke er ønskelig, så må det være noe far fraskriver seg. At ikke mor satt med alle rettighetene i alt.
Jeg kjenner også noen utsatt for noe av det samme. Mann var ok fram til graviditet. Da var forholdet over.

[Timome]

For å få tilgang til barnets kropp i morens kropp, må man gå gjennom morens kropp. Det er forskjellen på hvilket bestemmelsesgrunnlag man har for barnet som mor eller far. Nå synes jeg at først å fremst at bestemmelsen bør intreffes av begge parter før man blir gravid, og akseptere at dette er en mulig konsekvens -- eller en 'risk', som noen vil si det er -- av å ha samleie.