Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Vet ikke. Men offentlige bilder tenker jeg er godt innenfor. Det samme med bilder som innleveres av andre (som i en situasjon jeg vet om der en ansatt var venn med en influensasyk som plutselig var på intensiv heisatur med dertil posting på Facebook. Dette ble vist til arbeidsgiver).

Bilder man legger ut på nettet, særlig om det er FB (sjekk hvem som har retten til bildene du legger der) er pr. def. offentlige. Mange vet ikke eller forstår ikke det. Arbeidsgiver kan vel ikke anklages om hen bruker slikt, det kan neppe kalles "skaffe seg innsyn i" med tanke på hvor enkelt det er å se for hvem som helst.

Det er ikke gøy å legge ut sytebilder og sytestatuser, for min del er jeg ikke i stand til å legge ut noe som helst når jeg har grunn til å syte. Etterpå er jeg bare lettet.

Helgeturen min avklarer jeg med lege, og har heldigvis så god dialog med arbeidsgiver at det er greit. Derfor vil de neppe reagere om jeg legger ut en kosestatus. Tilfellet som startet denne tråden hadde vel ikke "god dialog" med arbeidsgiver, men turen var avklart med NAV.

[Cumulus]

Pelle: jeg er litt nysgjerrig på hva du jober med, siden du forteller at du jobber med å avsløre at folk lyver.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tror ikke problemet i Norge er at vi har for lite tillitt til både den sykmeldte og legers evne til vurdere hvor arbeidsudyktige folk egentlig er. Det er vel heller snakk om en godtroenhet som går over alle grenser og derav et velferdssystem på bristepunktet. Når folk får en sykmelding pga. at de er slitne, nedstemte, mistrives på jobben eller har mistet hunden (selvsagt i kombo med søvnvansker, tårer og hva_har_du) har vi et problem, og det må være fullt lovlig for arbeidsgiver å bruke bilder fra FB eller hva det måtte være som "bevis" hvis man står oppe i en vanskelig sak med en arbeidstaker.

Problemet er jo at vi har eit system som er basert på tillit. Det er ein del folk som er tilliten verdig. Og så er det ein del folk som ikkje er det. Og dei øydelegg tilliten til dei som faktisk fortener å bli vist denne tilliten. Problemet er vel heller at dei som er pliktoppfyllande og fortener tilliten går inn i ei "Oi, gjeld dette meg, burde eg føle meg truffen?"-tenking, medan dei som ikkje er tilliten verdig ikkje bryr seg om desse debattane i det heile tatt. (Ergo vi treng meir kontroll).

[Pelle]

Jeg jobber ikke med ting som er i relasjonen arbeidstaker - arbeidsgiver, så det er helt korrekt at jeg ikke vet så mye om akkurat det. Og jeg jobber i liten grad med syke. Hvis jeg jobber med syke, så er det fordi de mest sannsynlig lyver og bedriver trygdesnylting (eller økonomisk kriminalitet om du vil).

Løgnbiten er ikke hoveddelen av jobben min, men den dukker opp fra tid til annen i kompliserte saker. Dog i annen sammenheng enn det som her diskuteres. Mange har jobber i det offentlige hvor løgner avdekkes etter nitidig kontrollarbeid. Mattilsynet, kemner, tollvesenet, skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet er eksempler.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Bilder man legger ut på nettet, særlig om det er FB (sjekk hvem som har retten til bildene du legger der) er pr. def. offentlige. Mange vet ikke eller forstår ikke det. Arbeidsgiver kan vel ikke anklages om hen bruker slikt, det kan neppe kalles "skaffe seg innsyn i" med tanke på hvor enkelt det er å se for hvem som helst.

Det er ikke gøy å legge ut sytebilder og sytestatuser, for min del er jeg ikke i stand til å legge ut noe som helst når jeg har grunn til å syte. Etterpå er jeg bare lettet.

Helgeturen min avklarer jeg med lege, og har heldigvis så god dialog med arbeidsgiver at det er greit. Derfor vil de neppe reagere om jeg legger ut en kosestatus. Tilfellet som startet denne tråden hadde vel ikke "god dialog" med arbeidsgiver, men turen var avklart med NAV.

Men må man avklare helgeturer med arbeidsgiver?? I min bedrift er vi en plass mellom 50-60 arbeidstakere, det blir ganske travelt å være sjef hvis hun/han skal holde seg oppdatert på alle.

Jeg hadde ferie i november. Ferien var søkt om og innvilget i mai. Nå har jeg søkt om to feriedager i mai, men jeg har ikke informert om hva jeg skal bruke de til. Må jeg det? Fordi jeg har flere kroniske sykdommer?

Og hva med min kollega som brakk en fot i slalombakken? Hva slags oppfølging kan hun forvente? Skal man som arbeidstaker tenke at man bør holde seg hjemme slik at man ikke utsetter seg selv for fare og for skader og langtidssykemelding. Sykkeltur....farlig. Båttur....farlig. Joggetur....farlig.... osv

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Nettopp. Uten at du til minste detalj må redegjøre for hva du gjør på fritiden. Eller hva du legger ut på sosiale medier. Det er nemelig ikke så artig å legge ut sytehistorier. Selv om man får lyst til det og. Det hjelper med en vennlig hilsen på en dårlig dag.

Jeg tenker at så lenge jeg er på jobb, hver dag, trenger ikke min arbeidsgiver informeres om at jeg i perioder tilbringer hele kvelden på sofaen for å hente meg inn igjen. Ikke før det blir nødvendig å fortelle det. For det er ingen ting som kan gjøres for å forebygge dette. Alternativet er uføretrygd, og det vil jeg ikke ha. Ennå. og at jeg får virusinfeksjoner, og beinbrudd er sånt som kan skje, også for en kroniker.

Men hva med de/oss som ikke er på jobb, uansett om det er grunnet langtidssykemelding eller uføre- plikter vi å redegjøre for hva vi gjør i løpet av dagene? Eller å være ekstra påpasselig med hva vi legger ut på sosiale medier?

[nokon]

Perhonen, det er ingen som har snakka om at alle skal rapportere alt dei gjer i ferien sin til arbeidsgivar. Dette handler om å ta ut ferie medan ein samtidig er sjukemeld. Når ein tar ut ferie og går på jobb før og etter er det jo noko heilt anna.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Eller å være ekstra påpasselig med hva vi legger ut på sosiale medier?

Det er vel ingen som sier at noensomhelst må være ekstra påpasselig? Men at det man legger ut kan brukes mot deg om det er mye som trekker i samme retning. Det stod jo feks i media om en mann som var ufør fordi han knapt kunne gå, og så dukket han opp i diverse maratonløp og gjorde masse aktiviteter på sosiale medier. Han mistet uføretrygden.

Eller som i min jobb: "Nei, han kjenner jeg ikke", og så er det bilde av at akkurat de to holder rundt hverandre på en fest og kommenterer masse hos hverandre på Facebook. Eller "Nei, der har jeg aldri vært, aner ikke hva du snakker om", og så har samme person lagt ut bilder fra akkurat det stedet.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Men hva med de/oss som ikke er på jobb, uansett om det er grunnet langtidssykemelding eller uføre- plikter vi å redegjøre for hva vi gjør i løpet av dagene? Eller å være ekstra påpasselig med hva vi legger ut på sosiale medier?

Du kan jo ha jukset til deg uføretrygd? Og da mener mange at man må holde seg innendør, eller i det minste se syk ut. Og i allefall ikke gjøre hagearbeid, eller slå inn en spiker.

Det er forskjell på å være på jobb 8 timer hver dag, og å jobbe en time daglig. For mange kronikere er 1 times husarbeid det meste de overkommer. Likedan med snekkering, hagearbeid, handling, shopping, sosiale sammenkomster. Det å være sosial med andre, en tur på kafe kan for mange være enormt krevende. Men man kan da ikke være nødt til å holde det hemmelig som om man stjal for det.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Det er vel ingen som sier at noensomhelst må være ekstra påpasselig? Men at det man legger ut kan brukes mot deg om det er mye som trekker i samme retning. Det stod jo feks i media om en mann som var ufør fordi han knapt kunne gå, og så dukket han opp i diverse maratonløp og gjorde masse aktiviteter på sosiale medier. Han mistet uføretrygden.

Joda, jeg ser selvsagt denne. Det jeg sliter med i den opprinnelige saken her er at (hvis vi tar det avisdama sier for god fisk) NAV og lege hadde godkjent ferier og aktiviteter. Og likevel er det oppsigelsesgrunn. Det bunner vel kanskje i mistillit mot legestanden?

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Perhonen, det er ingen som har snakka om at alle skal rapportere alt dei gjer i ferien sin til arbeidsgivar. Dette handler om å ta ut ferie medan ein samtidig er sjukemeld. Når ein tar ut ferie og går på jobb før og etter er det jo noko heilt anna.

Hvis man er på "ferie" mens man er sykemeldt, må det avklares med nav, for å beholde sykepengene. For noen kan en ferietur være helbredende i forhold til det man sliter med. Sykmelder man seg derimot for å dra på ferietur, fordi man ellers ikke har ferie til gode er sjansen stor for at man mister sykepengene. Uansett er det en løgn man selv må stå til ansvar for på en eller annen måte.

Min arbeidsforgiver kjeftet på meg fordi jeg tok ut mine planlagte feriedager etter at jeg hadde vært delvis sykmeldt i en periode. Og det burde jeg i allfall ikke ha gledet meg over på facebook. Og jeg burde ha informert om hva jeg skulle gjøre på de to feriedagene. Og bedt om tillatelse til å dra hjemmefra. I to dager. Jeg ringte henne på forhånd for å høre hvordan jeg skulle håndtere dette så hun var informert. Bare ikke om hvor jeg skulle.

[nokon]

Ah, eg fekk ikkje med meg at du diskuterte din arbeidsgivar spesielt, eg trudde du snakka generelt om det å ta ut ferie i sjukemdelding. Då skjønner eg litt meir. Eg skjønte ikkje heilt kva det var du argumenterte for eller mot.

Eg kjenner regelverket rundt sjukemelding og ferie, ja. Og eg trudde det var dette du snakka om.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Joda, jeg ser selvsagt denne. Det jeg sliter med i den opprinnelige saken her er at (hvis vi tar det avisdama sier for god fisk) NAV og lege hadde godkjent ferier og aktiviteter. Og likevel er det oppsigelsesgrunn. Det bunner vel kanskje i mistillit mot legestanden?

Det er jo ikke sikkert de har sitt på det tørre mht oppsigelse. Saken er jo ikke avklart, så vidt jeg forstod.

[Pelle]

Noen arbeidsgivere er jo duster. En småbarnsfar i min familie lå i koma i tre måneder, og hadde deretter opptrening. Da han var arbeidsfør igjen etter ca ett års fravær, tok han ut ferie med barna sine. Arbeidsgiver ble sur, og skjønte ikke hva han skulle med ferie, nå som han hadde ligget i en seng store deler av året uansett.

[vixen]

Noen arbeidsigivere er jo urimelig. Og man har rett på å ta ut ferie uansett om man har vært sykmeldt eller ikke. Det er jo en opptjent rettighet. Men da jeg jobbet med sykmeldte så møtte jeg veldig mange som ble skikkelig sure fordi de måtte bruke feriedager når de skulle til syden og ikke bare kunne dra på sykepenger. Det er ikke noe problem å ta ut ferie i en sykemeldingsperiode, men da får man ikke sykepenger for denne perioden. Og ferieavviklingen må jo godkjennes av arbeidsgiver på lik linje som ellers.

Om man ikke vil møte sammen med lege, arbeidsgiver og nav så bryter man plikten sin og da bør sykepengene stanses. Det er imidlertid svært tidkrevende og vanskelig å kontrollere sykepenger og dagpenger. I praksis så lar man ting gå fordi det krever så mye å gjøre noe med det selv om man vet at det nok er ugler i mosen. Legene er vanskelig å få tak i og saksbehandlere er vanskelig å få tak i. Oppfølgingsarbeidet krever mye og derfor er det viktig å jobbe med holdninger fordi systemet nettopp er basert på mye tillit. Har opplevd mange ganger at legene sier til NAV at de tror at problemet ikke ligger i det som står i legeerklæringen og at de kjenner bare en liten del av saken. Derfor er dialog viktig sånn at man får mer opplysninger på bordet. Har møtt leger som sier at bruker bare kommer til å bytte lege om de kommer med motforestillinger og har møtt leger som bare sier at de aldri har nektet noen sykmelding selv de gangene de bestemt mener at det ikke er rett. Dette er veldig vanskelig. Og et stort og dyrt problem. Nettopp av hensyn til at vi skal ha det sikkerhetsnettet når vi trenger det.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Problemet er vel heller at dei som er pliktoppfyllande og fortener tilliten går inn i ei "Oi, gjeld dette meg, burde eg føle meg truffen?"-tenking, medan dei som ikkje er tilliten verdig ikkje bryr seg om desse debattane i det heile tatt. (Ergo vi treng meir kontroll).

Helt klart, men jeg lurer fremdeles på hvorfor folk lurer på om de er "verdt" sykmeldingen eller ikke. Hvis man er 100 % borte fra jobb, regner jeg med at det er åpenbart for alle parter at man er 100 % ute av stand til å klare jobben. Da skal ikke en avisartikkel få en til å tenke at "Hm, er jeg en snylter? Er det meg de snakker om?"
Kommer disse tankene fordi man befinner seg i en gråsone der man er usikker på hvor mye man klarer å jobbe, hva som egentlig er grunnen til at man ikke klarer, om man er borte fra jobb med pga issues som mange andre takler samtidig som de går på jobb? Jeg tror kanskje det er der skamfølelsen kommer inn, og at, om ikke skam (det er en uheldig følelse) men en eller annen følelse som gjør at man ikke kan slå seg helt til ro med situasjonen er på sin plass.
Men, absolutt enig med deg i det at de som kanskje burde skamme seg mest, gjør det minst og hopper glatt bukk over hele debatten.

[nokon]

Her tenker eg at fastlegeordninga og legane sitt ansvar kjem inn. Det burde ikkje vere slik at ein bare bytter fastlege og det burde vere medisinfaglege vurderingar som låg til grunn for sjukemeldinga. Men det er kanskje dette NAV Kontroll har tatt tak i, dei siste åra?

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine;3957821[B

]Helt klart, men jeg lurer fremdeles på hvorfor folk lurer på om de er "verdt" sykmeldingen eller ikke. Hvis man er 100 % borte fra jobb, regner jeg med at det er åpenbart for alle parter at man er 100 % ute av stand til å klare jobben. Da skal ikke en avisartikkel få en til å tenke at "Hm, er jeg en snylter? Er det meg de snakker om?" [/b]
Kommer disse tankene fordi man befinner seg i en gråsone der man er usikker på hvor mye man klarer å jobbe, hva som egentlig er grunnen til at man ikke klarer, om man er borte fra jobb med pga issues som mange andre takler samtidig som de går på jobb? Jeg tror kanskje det er der skamfølelsen kommer inn, og at, om ikke skam (det er en uheldig følelse) men en eller annen følelse som gjør at man ikke kan slå seg helt til ro med situasjonen er på sin plass.
Men, absolutt enig med deg i det at de som kanskje burde skamme seg mest, gjør det minst og hopper glatt bukk over hele debatten.

Jeg tror kanskje man er trygg på egen sykemelding, men føler skam/usikkerhet eller andre negative følelser rundt andres tanker.
Tror alle i hele verden at dette gjelder meg? Tror de at jeg snylter?

[rine]

Vel, drit i alle andre, tenker jeg da. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men folk flest burde bli flinkere til det.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Vel, drit i alle andre, tenker jeg da. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men folk flest burde bli flinkere til det.

Det er jeg helt enig i.