Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[Perhonen]

Men hva er det greit at arbeidsgiver/leder skaffer seg innsyn i? Kanskje man kunne spurt? Min leder syter over at jeg har alt for høyt sykefravær. 40 dager tilsammen på 4 år. Med et beinbrudd, med påfølgende operasjon etter et år, diabetes, høyt blodtrykk, migrene, kronisk bihulebetennelse, fibromyalgi, astma, brudd i skulder, brudd i håndledd, isjias, allergi...

Jeg forbauses over at jeg fikk innvilget søknaden om at arbeidsgiver skulle fritas for arbeidsgiveransvar i forhold til sykemelding. Men det handler kanskje mer om diagnoser enn antall fraværsdager . Og for leder var det naturligvis enormt viktig at jeg søkte om dette...det ville jo spare bedriften for enorme utgifter. Jada.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeez, nå har jeg sett gjennom alle Cumulus innlegg en gang til. Hvorda klarte du (Pelle) å trekke den slutning om Cumulus sin snurthet?

Nei, det ble kanskje feil å trekke den slutningen, har lest innleggene på nytt nå. (Jeg har jo ikke akkurat lest debatten i ett strekk, jeg gjor jo en del ting innimellom i løpet av dagen, så det blir litt stykkevis og delt)

Jeg reagerte vel på at hun brukte ord som "heksejakt på sykemeldte" og at en saklig debatt som handler om et enormt samfunnsøkonomisk problem, i større grad burde ta hensyn til syke menneskers følelser og at det er plagsomt med de som forsøker å avdekke trygdesnylting. Og at man på generelt grunnlag i en slik debatt heller ikke burde nevne at pengene er fra fellesskapets pengekasse som vi alle spleiser på, fordi det er lite sensitivt.

Kombinert med andres kronisk syke (?) uttalelser om at de følte at de ikke kunne legge ut bilder av fine ting i livet fordi de da kanskje kunne bli kontrollert og mistenkeliggjort.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Men hva er det greit at arbeidsgiver/leder skaffer seg innsyn i? .

Vet ikke. Men offentlige bilder tenker jeg er godt innenfor. Det samme med bilder som innleveres av andre (som i en situasjon jeg vet om der en ansatt var venn med en influensasyk som plutselig var på intensiv heisatur med dertil posting på Facebook. Dette ble vist til arbeidsgiver).

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Strå, her.

Jeg vet at mange Tenker Sitt når noen sykemeldte eller uføretrygdede gjør noe, det behøver ikke være spesielt en gang. Onkelen min som ble trakkassert å P-plassen for uføre, høye, sterke karen lissom. En kjenning som ble mistenkt for trygdesvindel av naboene (han sleit psykisk, et under at han klarte seg), og en god del mistenksomhet i saker jeg hadde kjennskap til årsaken til sykemelding/trygd og visste at alle spekulasjoner ikke stemte med virkeligheten. Ut fra dette og annet prat mellom folk jeg nok ikke ville valgt til venner, har jeg trukket den slutning at Folk Flest tror det er juks dersom en sykemeldt/trygdet ikke murer seg inne 24/7.

Jeg er neppe den eneste i Kongeriket Norge som har hørt andre øse ut om mistenksomheten sin, når jeg selv har visst eller skjønt at jobbfraværet var vel begrunnet. Det er derfra jeg tror manges såre skamfølelse kommer fra.

Hvor mange diskusjoner har vi ikke hatt her på FP om dette emnet og det snakkes om folk som pusser opp i sykemeldingsperiode og hugger trær og er på ferie?

Jeg er helt for at man selvfølgelig skal kontrolleres, og at man skal ha dialog med arbeidsgiver og at fastlegene også må ta et større ansvar, det er tross alt de som sykemelder.
Det stilles store krav til den sykemeldte om trening og rehabilitering og kartleging og tilrettelegging og hva det når er alt, og jeg kan ikke forstå annet enn at de fleste gjennomfører dette, det er jo soleklare krav som ligger der?
Jeg er også helt sikker på at for å si noe om den andres vei må du ha gått i dennes sko, så å mene noe om en man er venn med på FB sin sykemelding og helsetilstand ut fra statusoppdateringer og bilder der føler jeg blir vel naivt.
Jeg legger ikke ut bilde av ambulanseturen, oppkastet eller det kræsja ansiktet mitt etter en heftig runde allergi, men jeg kan godt legge ut bilde av bollene jeg baker etter hjemkomst, middagen jeg lagde eller kosen med ungen eller konserten jeg ser på natta siden jeg har kaos i kroppen pga medikamenter.
På samme måte tror jeg kanskje at hun som er sterkt bevegelseshhemmet av smerter eller dårlig pust eller betennelser i kroppen kan legge ut bilde fra stranda, mens krykkene og rullestolen står med henne bak kamera.

Vi vet ikke hva som skjuler seg bak fasaden og sykemeldingen, og da synes jeg man skal være forsiktig med å synse eller fordømme, det er faktisk en enorm tilleggsbelastning selv om man er trygg på egen situasjon og en hardhaus.

[Cumulus]

Vi ferdes nok i veldig ulike miljøer Pelle. Jeg kjenner ingen trygdesnyltere, og jeg prøver ikke å lete etter noen heller. I den bransjen jeg jobber i er alle veldig glade i jobben sin, og jobber heller for mye enn for lite. Folk går på jobb og strekker seg laangt for arbeidsgiveren. Jeg ser heller at folk sliter seg ut. Det er kanskje derfor jeg synes hele jakten på snylterne blir så feil.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Vet ikke. Men offentlige bilder tenker jeg er godt innenfor. Det samme med bilder som innleveres av andre (som i en situasjon jeg vet om der en ansatt var venn med en influensasyk som plutselig var på intensiv heisatur med dertil posting på Facebook. Dette ble vist til arbeidsgiver).

Men når er bilder offentlige? Når de er åpne for alle, eller når man går via andre og skaffer seg tilgang? Min leder kunne faktisk bare spurt, så hadde hun kunnet fått tilgang til min facebook side selv. Den er ikke særlig spennende. Sist jeg var på fest var i 2006.

Tror det er måten det gjøres på som irriterer meg. Og at leder mener å ha rett til å vite hva jeg bruker feriedagene mine til, om det er sofaligging, eller shopping. Trening derimot er populært, det bidrar til færre sykefraværsdager.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Men hva er det greit at arbeidsgiver/leder skaffer seg innsyn i? Kanskje man kunne spurt? Min leder syter over at jeg har alt for høyt sykefravær. 40 dager tilsammen på 4 år. Med et beinbrudd, med påfølgende operasjon etter et år, diabetes, høyt blodtrykk, migrene, kronisk bihulebetennelse, fibromyalgi, astma, brudd i skulder, brudd i håndledd, isjias, allergi...

Jeg forbauses over at jeg fikk innvilget søknaden om at arbeidsgiver skulle fritas for arbeidsgiveransvar i forhold til sykemelding. Men det handler kanskje mer om diagnoser enn antall fraværsdager . Og for leder var det naturligvis enormt viktig at jeg søkte om dette...det ville jo spare bedriften for enorme utgifter. Jada.

Slik eg har forstått det arbeidsgivar har rett på innsyn i funksjonsnivå, men ikkje diagnoser. Det betyr at viss eg, med min sjukdom, fungerer best etter klokka 13.00 og treng to kviledagar etter ein arbeidsdag, har eg plikt til å informere arbeidsgivar om dette. Om dette skuldest tunge psykiatriske diagnoser eller beinbrot, har ikkje arbeidsgivar rett på innsyn i. Men eg må likevel opplyse om kor stor kapasitet eg har og kor stor arbeidsevne eg har.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

, så å mene noe om en man er venn med på FB sin sykemelding og helsetilstand ut fra statusoppdateringer og bilder der føler jeg blir vel naivt.

Ville du ikke stusset over at en frisk og sporty fyr i 20-årene er syk pga influensa, og deretter blir avbildet på skikkelig fylletur til Aya Napa, i albumet "Guttetur til Aya Napa 2013"? Hele uken igjennom, med masse festebilder av den involverte og andre.

Hans kolleger stusset, og viste det til sjefen. Sjefen kalte ham inn til samtale da han kom hjem, han benektet alt. Brunheten ble forklart med selvbruningskrem i sykeuken. Han fikk likevel sparken.

Å ikke sjekke opp slike ting mener jeg er naivt.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Ville du ikke stusset over at en frisk og sporty fyr i 20-årene er syk pga influensa, og deretter blir avbildet på skikkelig fylletur til Aya Napa, i albumet "Guttetur til Aya Napa 2013"? Hele uken igjennom, med masse festebilder av den involverte og andre.

Hans kolleger stusset, og viste det til sjefen. Sjefen kalte ham inn til samtale da han kom hjem, han benektet alt. Brunheten ble forklart med selvbruningskrem i sykeuken. Han fikk likevel sparken.

Å ikke sjekke opp slike ting mener jeg er naivt.

Jeg tror vi diskuterer vidt forskjellige caser her, Pelle. De fleste drar inn langtidssykemeldinger, kartlegginger i forbindelse med slikt, funksjonsnivår osv. det er ikke noe som kommer i forbindelse med en ukes influensafravær.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Vi ferdes nok i veldig ulike miljøer Pelle. .

Det er ikke sikkert. De trygdesnylterne jeg kjenner til konkret er kolleger av folk jeg kjenner godt, ergo ingen jeg vanker med. Øvrige der jeg har stor mistanke er naboer (som de jeg fortalte om i annen tråd som pusser opp mens de tar ut sykt barn dager, eller der langtidsryggpasienten bygget ut huset).

Men det spiller jo ingen rolle hva jeg eller andre opplever, det som har noe å si er jo hva NAV Kontroll selv sier.

http://www.nettavisen.no/na24/--1-av...n/3750202.html

Sitat:

Sitat:

I 2013 anmeldte NAV 1.318 personer for å ha svindlet staten for 238 millioner kroner.

Sitat:

En rapport fra Proba samfunnsanalyse om sykepenger i 2010/2011 ble det anslått at det ble svindlet for om lag 6 prosent av utbetalingene, eller rundt 2 milliarder kroner.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg tror vi diskuterer vidt forskjellige caser her, Pelle. De fleste drar inn langtidssykemeldinger, kartlegginger i forbindelse med slikt, funksjonsnivår osv. det er ikke noe som kommer i forbindelse med en ukes influensafravær.

Ok, det var du som skrev at det var naivt å knytte sosiale medier opp mot andres sykdom. Det skjer i liten skala, selvsagt skjer det også i stor skala. Tror jeg.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

Er du kronisk syk?

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Slik eg har forstått det arbeidsgivar har rett på innsyn i funksjonsnivå, men ikkje diagnoser. Det betyr at viss eg, med min sjukdom, fungerer best etter klokka 13.00 og treng to kviledagar etter ein arbeidsdag, har eg plikt til å informere arbeidsgivar om dette. Om dette skuldest tunge psykiatriske diagnoser eller beinbrot, har ikkje arbeidsgivar rett på innsyn i. Men eg må likevel opplyse om kor stor kapasitet eg har og kor stor arbeidsevne eg har.

Nettopp. Uten at du til minste detalj må redegjøre for hva du gjør på fritiden. Eller hva du legger ut på sosiale medier. Det er nemelig ikke så artig å legge ut sytehistorier. Selv om man får lyst til det og. Det hjelper med en vennlig hilsen på en dårlig dag.

Jeg tenker at så lenge jeg er på jobb, hver dag, trenger ikke min arbeidsgiver informeres om at jeg i perioder tilbringer hele kvelden på sofaen for å hente meg inn igjen. Ikke før det blir nødvendig å fortelle det. For det er ingen ting som kan gjøres for å forebygge dette. Alternativet er uføretrygd, og det vil jeg ikke ha. Ennå. og at jeg får virusinfeksjoner, og beinbrudd er sånt som kan skje, også for en kroniker.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Er du kronisk syk?

Nei, ikke det jeg vet. Er det utelukkende kronisk sykdom vi diskuterer, altså?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Men når er bilder offentlige? Når de er åpne for alle, eller når man går via andre og skaffer seg tilgang?

Mulig det finnes en formell definisjon på dette. Men etter mitt skjønn er bildene offentlige når jeg kan gå inn på noens profil og se på bildene, uten at vi er venner. Noe mer kan vel ikke en arbeidsgiver forlange. Det blir jo som å be deg legge frem fotoalbumene dine (det kan jo i seg selv være nyttig i enkelte saker, men det er en annen diskusjon).

Men det sekundet andre kommer til arbeidsgiver og viser bilder de har tilgang på, så blir jo dette å betrakte som et tips. Og tips kan jo selvsagt arbeigdsgiver også bruke, hvis de finner det nyttig. På lik linje med at jeg forteller arbeidsgiver at jeg så Petter stjele fra kassa i går, eller at Guri får noen til å stemple ut for seg, mens hun selv går kl 13 hver dag.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Mulig det finnes en formell definisjon på dette. Men etter mitt skjønn er bildene offentlige når jeg kan gå inn på noens profil og se på bildene, uten at vi er venner. Noe mer kan vel ikke en arbeidsgiver forlange. Det blir jo som å be deg legge frem fotoalbumene dine (det kan jo i seg selv være nyttig i enkelte saker, men det er en annen diskusjon).

Men det sekundet andre kommer til arbeidsgiver og viser bilder de har tilgang på, så blir jo dette å betrakte som et tips. Og tips kan jo selvsagt arbeigdsgiver også bruke, hvis de finner det nyttig. På lik linje med at jeg forteller arbeidsgiver at jeg så Petter stjele fra kassa i går, eller at Guri får noen til å stemple ut for seg, mens hun selv går kl 13 hver dag.

Hva da når arbeidsgiver spør vedkommendes kollegaer om å få se andres sider? Og man ikke får seg til å si nei? Jeg hadde for min del avslått det.

[rine]

Jeg tror ikke problemet i Norge er at vi har for lite tillitt til både den sykmeldte og legers evne til vurdere hvor arbeidsudyktige folk egentlig er. Det er vel heller snakk om en godtroenhet som går over alle grenser og derav et velferdssystem på bristepunktet. Når folk får en sykmelding pga. at de er slitne, nedstemte, mistrives på jobben eller har mistet hunden (selvsagt i kombo med søvnvansker, tårer og hva_har_du) har vi et problem, og det må være fullt lovlig for arbeidsgiver å bruke bilder fra FB eller hva det måtte være som "bevis" hvis man står oppe i en vanskelig sak med en arbeidstaker.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Hva da når arbeidsgiver spør vedkommendes kollegaer om å få se andres sider? Og man ikke får seg til å si nei? Jeg hadde for min del avslått det.

Etter mitt skjønn kan selvsagt slike bilder brukes, men om det er rett vet jeg ikke. Så får den uetiske oppførselen til arbeidsgiver være et kapittel for seg, som selvsagt bør gjøres noe med.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nei, ikke det jeg vet. Er det utelukkende kronisk sykdom vi diskuterer, altså?

Nei, men det forklarer din manglende forståelse som kommer til syne i innlegget jeg quotet.

[nokon]

Eg meiner at internett er internett og eg tenker at eit bilete lagt ut i M2 her, kan bli sett av arbeidsgjevar. Facebook og instagram er ikkje privat per definisjon, sjølv om ein kan regulere kven som kan sjå kva. Så den argumentasjonen kjøper eg ikkje i det heile tatt.

Viss eg hadde sagt til arbeidsgivar at eg måtte ha tilrettelegging fordi eg ikkje kunne sitte oppreist i meir enn eit kvarter på facebook, og deretter la ut bilete av meg sjølv som tok Den Transsibirske jernbane med sitteplass, ville det ikkje vore samsvar mellom den historia eg hadde levert arbeidsgivar og det eg presenterte på sosiale medier. Og då meiner eg at arbeidsgivar har noko med korleis ein bruker ferie og fridagar. Viss det er samsvar mellom kva ein gjer på fritida og kva ein presenterer i samtale med arbeidsigvar, er det jo ikkje eit problem.