Jeg er adoptert

[Loar]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det er jo en dårlig trøst at andre kan ha der like vondt eller verre, men mange unge sliter, av ulike grunner, og det å kjenne sitt biologiske opphav er neppe noen trøst om de biologiske foreldrene svikter.

Men det som er viktig er å søke hjelp når man har der vondt. Og det finnes etter hvert en ekspertise på det å være (ung) adoptert. Jeg vet ikke hvilken forening du nom gjennom, men en start kan være å ringe dem for å høre om de vet om det feks er en ungdomsgruppe i ditt nærmiljø. Det kan ofte hjelpe på ensomheten å treffe noen i samme situasjon. Kanskje det kan hjelpe deg også?

Jeg hører til orginasjonen verdens barn. Men det blir værre visst jeg møter andre som er adopterte, fordi at jeg skulle ønske at jeg ikke var adoptert. Jeg ønsker at folk skal se på meg som norsk, slik som alle andre. Men mange kommenterer at jeg ser utenlansk ut og at jeg ikke er norsk. Det er ufattelig vondt. Jeg er i fra Korea.