En råtten ungdomskultur (og dumme foreldre)

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

En kollega av meg gikk ned i stilling da hun fikk tenåringsbarn. Ikke bare småbarn som trenger foreldrene sine.

Men er det da behov for fysisk tilstedeværelse i barnas liv, eller hva er det som er mest krevende med å være tenåringsforeldre?

Jeg har jo bare en 11 åring men jeg ser jo nå allerede hvor mye tid hun heller ønsker å tilbringe sammen med venner en med meg (eller reise bort til familie i helger). Tenåringer henger jo ofte sammen etter skoletid, går på aktiviteter sammen og i det store og hele krever mye mindre av foreldre siden de bruker så mye tid med venner.

Jeg spør fordi jeg akkurat nå står ovenfor et valg i forhold til hvilke jobb jeg velger og jeg ser for meg at jeg nå vil få mer tid og kapasitet til mer ansvar på jobb. Jeg merker jo allerede hvor mer tid jeg har for meg selv, hun bruker mye tid med venner både på ukedager og helger. Og de jeg snakker med som har større barn sier jo at det selvfølgelig er naturlig at det etterhvert velger venner fremfor familie og at det bare er naturlig og ikke minst sunt.

Så det er mer krevende å være tenåringsforeldre ikke i forhold til fysisk tilstedeværelse, men mer i forhold til oppfølging av andre ting?

Ble bare litt nysgjerrig på akkurat dette. Jeg tror jo selvfølgelig ikke at livet med tenåringer er en dans på roser men det er jo også et mot-trend til det som beskrives her, at dagens tenåringer er mer sunne og hjemmekjære en noen gang tidligere.