Omstridt barnevernsvedtak

[Mrs. S]

Min mening, som selvsagt er farget av det jeg har sett, er at BV gjerne setter til side sakkyndige når det passer for BV, mens andre som har fulgt og observert familien over lang tid blir avfeid.
Mei sier:

Sitat:

Når det gjelder det du sier om sakkyndige er jeg helt enig med deg. De har alt for stor makt og blir av mange sett på som allvitende. De har ofte i tillegg begrenset tid og mulighet til å sette seg skikkelig inn i sakene de skal utrede, og konklusjonene kan bli deretter. En sakkyndig vurdering som sier at en omsorgssituasjon er tilfredsstillende kan føre til at barnet blir boende hjemme enda flere år selv om barneverntjenesten sitter på informasjon om at omsorgssituasjonen slett ikke er god nok.

Min mening kan være det motsatte, at en ukes observasjon av BFT i et fremmed miljø overstyrer rapport fra skole, BUP, psykolog, foreldres lege og sakkyndige som har vurdert barnet før utredning mht sykdom - en diagnose ble satt etter utredning.

I de sakene hvor Fylkesnemda gir foreldrene medhold, har andres vurderinger enn BV blitt hørt. Naturlig nok mener BV dette er feil utfall, siden de mener at alle saker om omsorgsovertagelse bør føre fram.

Samtaler med BV uttrykker muntlig stor støtte og ros av foreldrene. Slik åpner foreldrene seg og forteller åpent om utfordringer i forhold til egen helse og at situasjonen sliter på forholdet. Det skriftlige gir motsatt inntrykk, at BV er meget bekymret.

Jeg ønsker at det blir lovfestet at samtaler med sakkyndige i barnevernsaker skal tas opp på bånd og oppbevares helt til en sak er avsluttet og i to år etter. Hvis det ender med dom om omsorgovertagelse, oppbevares de til barnet er 20 år.

Ønske om avlastning bør aldri uttales kun muntlig i samtaler. Dette må det søkes om skriftlig, slik at man må få et skriftlig svar. Hvis situasjonen ikke oppleves som at avlastning er nødvendig, blir det vanskeligere å presedere en sak på at foreldrene ikke klarer foreldrerollen.

Hvis man er enig i at Alvdal-saken er et eksempel på at vennskap og sympati mellom mor og BV ansatte gjør at grove feil ikke oppdages, så må man være enig i at antipati kan føre til det motsatte, at BV ser på foreldrene med et for kritisk blikk og legger "normalen" for foreldrene for høyt. http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle5108470.ece Med dette mener jeg at banale problemer som kan forekomme i de fleste familier legges det stor vekt på samtidig som man uttrykker stor bekymring for om foreldrene vil "duge" i framtiden. BV trenger ikke å vise at de har forholdt seg til alternative utfall av den framtiden som beskrives. Eller at en diagnose kan føre til forbedring med behandling, og at foreldre viser evne og vilje til å følge opp medisinering og behandling.

Slik kan "omsorgssvikt i framtiden" overstyre hvordan barnet faktisk har det i "nåtiden". Barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav d. dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Mye av det som beskrives her er grunnen til det negative inntrykket av BV: http://www.psykologtidsskriftet.no/i..._id=314494&a=4