Hadde du sagt noe?

[bina]

Jeg hadde nok ikke sagt noe. Men bare lært at man ikke lar mat ligge framme. Jeg har dessverre lært "the hard way" og folk ikke respekterer ditt og mitt. Jeg måtte slutte å ha pålegg i kjøleskapet på spiserommet, fordi det jevnt og trutt ble oppspist. Ikke bare en engangsforeteelse, og hvem det nå enn var tok seg til og med friheten av å åpne uåpnede pakninger. Og selvsagt var alt merket behørig med sprittusj, så vedkommende visste godt at det var mitt.

Hvis jeg hadde sagt noe hadde jeg valgt den helt direkte varianten: "Tok du bollen min?" Det jeg hater mest av alt er varianter som "værsågod", "Håper det smakte" og andre åpenbart spydige utsagn.

Når jeg tenker meg om har jeg EN gang kommentert, og da gjaldt det noen som hadde tatt pålegget mitt, og satt med det ved lunsjbordet. Jeg lette og lette i kjøleskapet uten å finne pålegget, og tok derfor et annet av mine egne pålegg, og satte meg ved bordet. Plutselig ser jeg navnet mitt lyse på smøreosten et par plasser lengre ned ved bordet. "Kan jeg få osten min?" spurte jeg - hvorpå vedkommende ikke en gang reagerte. Jeg brukte navn, og gjentok spørsmålet - før hun motvillig sendte meg osten, som var nesten oppspist. "Når jeg setter navnet mitt på så er det fordi det er min ost. Du kan gå i butikken og kjøpe din egen" sa jeg kvasst. Hun himlet med øynene, og reiste seg og forlot med maten sin, uten et ord.

Folk er utrolig frekke.