Sv: Hva er den dyreste veska du eier?
Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.
Jeg datt innom en blogg i går som kommenterte rundt dette. Han hadde fått en kommentar i kommentarfeltet sitt, som han tok tak i. En sånn holdning er kanskje det jeg er mest redd for/skeptisk til. Når verdiene har havnet på avveie:
"Penger er måleenheten for meg, og med klærene vi går i viser man hvilken klasse man tilhører :-) h&m, Cubas,Dressmann osv da tilhører man arbeiderklassen, gjerne tunge yrker! Eller nav! Jeg personlig omgåes ikke slike! Og liker ikke at disse skal svette ved siden av meg! Man kan prøve å ta seg litt bra ut når man er i det offentlige. For å sette ting på spissen, man drar ikke på besøk til folk stygt kledd!? Men noen eier senteret så hvorfor dra der med stygge klær???"
Dette er jo det litt ekstreme, men samtidig - ferdes du i et miljø der det er en del slike som tror du definerer din egen verdi - din plass i verden - ut fra hva du bærer, så forstår jeg at presset oppstår. Samtidig er det så snodig og merkelig at vi har bevegd oss i motsatt retning igjen. En slik 'klassetenkning' er egentlig noe jeg forbinder med gamledager, selv om jeg er klar over at andre land i verden fortsatt tildels opererer slik. Mens jeg selv vokste opp med 'kunnskap og kompetanse' som nesten det eneste saliggjørende, så er vi nå kommet til at kropp, utseende, klær og utstyr skal definere deg. Hva noen andre måtte finne på å tenke.
Kort sagt: har du lykkes som ung kvinne i dag så vil alle gutter ligge med deg, og alle jenter ha kroppen/klærne/veskene dine. 
Men så da? Hva når man har fått kroppen, kommentarene, jakken og veska? Hva da? Når brister egentlig denne illusjonen?
Jøss, forbinder du slik tenking med gamledager? Jeg har aldri sluttet å forbause meg over hvordan vi fortsatt ikke snakker om KLASSE i Norge. Vi bruker ordet harry i hytt og pine, men vi snakker ikke om at det vi egentlig gjør er å se ned og latterliggjøre mennesker som har andre verdier eller smak (i ordens vide forstand) en oss selv. Jeg synes dette fenomenet er svært sterkt i Norge, og bare har blitt forsterket de siste årene. Det som på engelsk heter the "chattering classes" nå, de som sitter med all definisjonsmakt over hva som er innenfor og utenfor, begrepet "Chavs" - folk som muligens har penger men veldig dårlig smak (i følge smakspolitiet). Vi har jo akkurat det samme i Norge selv om vi aldri snakker så mye om det (utenom sosiologene).
Dette er jo ren Bordieu og handler i stor grad om kulturell kapital fremfor øknomisk fordeling av midlene. Jeg synes det er mye mer relevant en de gamle modellene og høyst relevant i Norge i dag. Mer en noensinne ettersom vi blir rikere og rikere.
__________________
"Try Again, Fail Again, Fail Better" (Samuel Beckett)
Sist redigert av Lisa : 06-02-15 kl 14:43.
|
.
) Jeg har samme opplevelse som Polyanna og Candy - barneskolebarna her i vest er ikke vanligvis opptatt av merkeklær. Et og annet barn er det sikkert, men det er ikke gjengs. De begynner tidlig med UGGs, men det gjør de pinadø i vestlandsbygda jeg kommer fra også, så det er ikke utpreget her. Jeg tror det er litt gøy å gjøre vestkantskolene så ekstreme, mens det i realiteten er ganske langt fra virkeligheten. At det er mer heterogent sosioøkonomisk er jeg med på. Men barna er ikke mer jålete eller merkebevisste når de er så små. De aner ikke om de har jakke fra PoP eller Parajumpers. De vet bare om den er grønn eller blå. Stort sett.
Linjær visning
