50 Shades of Grey

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Avatar, her.

Dette var det som fikk meg til å reagere. Tonen i innleggene.









Jeg reagerer også på enkelte typer oppførsel og livsvalg, men jeg skjønner ikke hvorfor det må fjases med. Det er jo bare trist at det faktisk finnes kvinner der ute som elsker massevoldtekts og drapsmenn som sitter livstid i fengsel.

Det er mulig jeg bare er ei sur megge i dag og overreagerte, det var ikke mer komplisert enn det. Jeg reagerte på det jeg oppfattet som fjasing, litt sånn ovenfra og ned-fjasing av alle neka der ute.

Oki - da skjønner jeg. Men jeg liker overhodet ikke begrepet, bare så det er sagt. Det er himla patroniserende.

Jeg ironiserte litt sammen med Rine - men jeg er oppriktig fortvilet over at konseptet å elske noen nok til at de forandrer seg er en del av metafortellingen om kjærligheten, altså. Virkelig. Jeg tenker at ideen om at bare man viser sin godvilje og sin kjærlighet og sin vilje og evne til å tåle vondt (love hurts) for å komme inn i en slags høyere enhet, er godt egnet til at veldig mange finner seg i alt for mye alt for lenge. Jfr tråden her inne i forumet også, hvor slitne, triste folk har spurt om det kjærestene deres gjør og sier er greit. Og jeg er veldig opptatt av dette fordi jeg vet at man lett kan la seg manipulere til å finne seg i alt for mye dårlig oppførsel under dekke av at man at de egentlig ikke mener det, de er bare så skadet og trenger å bli bedre.

[Hyacinth]

Dronningen forklarer godt det jeg har prøvd å si.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Det fungerer som underholdning for noen, som så mye annet. Det betyr ikke at man verken ser på det som normalt, realistisk eller ikke hadde reagert voldsomt om man hadde møtt på det selv i det virkelige liv. Samtidig er det vel naturlig at ulike mennesker tolker en historie ulikt, og at man vil vektlegge ulike apekt ved den. Kanskje overser man noe, og fokuserer på andre ting. Bitene det var sakset ut fra tidligere i tråden husker jeg ikke en gang at jeg leste. Men at ikke alle slags tema skal kunne finnes i 'underholdning' - hvordan man nå enn tolker det begrepet - blir for meg en snodig tanke. Det er mye alvorlig som presenteres som underholdning. Det er jo hva du evt. gjør med dette som avgjør om det har noen påvirkning.

I dette tilfellet har markedsføringen naturlig nok rettet det nok sex og romantikk. Sex selger. Men bøkene tar jo også opp hvordan traumer i barndom kan ødelegge et menneske. Hvordan behovet for kontroll kan komme av at du aldri vil stå i en så utsatt posisjon igjen. Jeg vil tro at mange som leste disse bøkene også så kompleksiteten i dette. Det lå en slags forklaring bak.

Så når alt kommer til alt så ser du jo det du ser, og fokuserer kanskje på det du har behov for.

Mens noen får rippet opp i ting gjennom dette, er det andre filmer og historier jeg får vondt i magen av.

Jeg skjønner alt dette. Det er jo på grunn av mye av det du sier at jeg synes det er ille at denne filmen og bøkene markedsføres slik de gjør. Det fremstilles som at det er greit at han behandler henne som han gjør (og da snakker jeg ikke om sexen) FORDI han er skadet av en traumatisk barndom. Og at det fremstilles slik at hun får belønningen for å la seg kontrollere og bli oversett/utsatt for usaklige beskyldninger/måtte velge mellom sitt ufødte barn og faren og generelt helt urimelig oppførsel, ved at tilslutt - så blir han snill. Tilslutt vil han ha henne og babyen likevel, også lever de lykkelige alle sine dager. Og det er romantisk?!

[Hyacinth]

Før jeg leste denne tråden hadde jeg kun lest bøkene. Etter jeg leste denne tråden, har jeg såvidt fått med meg litt av markedsføringen. (Fordi jeg ikke hadde oppsøkt den tidligere.) Og jeg må medgi at jeg reagerte på den. Det framstilles i et veldig snodig lys for meg. Jeg syntes heller ikke Felleskjøpreklamen var særlig morsom, faktisk.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg skjønner alt dette. Det er jo på grunn av mye av det du sier at jeg synes det er ille at denne filmen og bøkene markedsføres slik de gjør. Det fremstilles som at det er greit at han behandler henne som han gjør (og da snakker jeg ikke om sexen) FORDI han er skadet av en traumatisk barndom. Og at det fremstilles slik at hun får belønningen for å la seg kontrollere og bli oversett/utsatt for usaklige beskyldninger/måtte velge mellom sitt ufødte barn og faren og generelt helt urimelig oppførsel, ved at tilslutt - så blir han snill. Tilslutt vil han ha henne og babyen likevel, også lever de lykkelige alle sine dager. Og det er romantisk?!

Men det er jo helt fullstendig virkelighetsfjernt. Ikke nødvendigvis slik han behandler henne, men selve slutten. Og jeg tenker jo at det er noe de fleste er i stand til å forstå?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Men det er jo helt fullstendig virkelighetsfjernt. Ikke nødvendigvis slik han behandler henne, men selve slutten. Og jeg tenker jo at det er noe de fleste er i stand til å forstå?

Det tenker ikke jeg. Og det er ikke fordi jeg tror at folk er dumme.

[rine]

Verden vil bedras, og folk er dumme som brød, eller iallfall grenseløst naive. Sånn er det med den saken.

[Frøy]

Den fikk terningkast 1 på lokalsendingen her med kommentar om at den var mindre erotisk enn Askepott, så tror ikke filmen sprenger noen grenser.

[Apple]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Her. Med deg og Apple.

Hæ?

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

men jeg er oppriktig fortvilet over at konseptet å elske noen nok til at de forandrer seg er en del av metafortellingen om kjærligheten, altså. Virkelig. Jeg tenker at ideen om at bare man viser sin godvilje og sin kjærlighet og sin vilje og evne til å tåle vondt (love hurts) for å komme inn i en slags høyere enhet, er godt egnet til at veldig mange finner seg i alt for mye alt for lenge. Jfr tråden her inne i forumet også, hvor slitne, triste folk har spurt om det kjærestene deres gjør og sier er greit. Og jeg er veldig opptatt av dette fordi jeg vet at man lett kan la seg manipulere til å finne seg i alt for mye dårlig oppførsel under dekke av at man at de egentlig ikke mener det, de er bare så skadet og trenger å bli bedre.

Takk for svaret om dette lenger opp.

Jeg synes dette er interessant også på andre områder, for eksempel (og spesielt) når det gjelder hvordan straffesystemet er lagt opp. Det er muligens litt søkt å sammenligne slik direkte, men jeg mener det handler om mye av det samme, nemlig at alle vil komme til å endre seg bare de får nok omsorg, påvirkning, behandling og annen input i diverse former. De er egentlig ikke slik, de er skadet og trenger å bli bedre, og må få nye sjanser. Sett i lys av samfunnsverdier og kultur er det ganske interessant.

(Uten å kuppe tråden. Dette er i høyeste grad en digresjon. )

[Cuyahoga]

"Finally, I understand the sex in 50 shades of Gray"

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

"Finally, I understand the sex in 50 shades of Gray"

Brilliant!

[Filifjonka]

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

"Finally, I understand the sex in 50 shades of Gray"

Fantastisk!

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

"Finally, I understand the sex in 50 shades of Gray"

Sitat:

It may seem kinky at first glance, but look again: this is a book that puts the "b" into anal.

[Hyacinth]

Mulig jeg er på viddene her nå, men jeg diskuterte dette temaet mannen min, som overhodet ikke kjenner til Fifty Shades. Han argumenterte med romantisering av drap og vold i uttallige filmer, feks Rambo (som jeg ikke har sett). Han slengte også inn noen argumenter om ytringsfrihet og retten til å lage til å lage de filmene man vil. Er dette sammenlignbart?

[Nenne]

Man kan jo gjerne lage sånne filmer. Jeg er enig med mannen din i det, Hyacinth. Det er markedsføringen det er noe feil på. Dette er ikke en romantisk film. Etter alt som er skrevet her høres dette mer ut som en film om en skadet mann som viderefører skading og en dame som lider av Stockholmssyndrom. Hvis den var markedsført som det ville diskusjonen vært en helt annen. Da ville det ikke blitt laget undertøykolleksjoner heller tipper jeg.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Man kan jo gjerne lage sånne filmer. Jeg er enig med mannen din i det, Hyacinth. Det er markedsføringen det er noe feil på. Dette er ikke en romantisk film. Etter alt som er skrevet her høres dette mer ut som en film om en skadet mann som viderefører skading og en dame som lider av Stockholmssyndrom. Hvis den var markedsført som det ville diskusjonen vært en helt annen. Da ville det ikke blitt laget undertøykolleksjoner heller tipper jeg.

Enig i det. Som jeg nevnte tidligere i tråden, har jeg ikke fulgt med på markedsføringen. De siste par dagene har jeg derimot gjort det, og likte ikke det jeg så. Mannen her påstår at han ikke har sett noen romantisk markedsføring, "snarere markedsført som en dominant film", men jeg mistenker ham for å ikke ha sett så nøye etter.

[Marla Singer]

Ytringsfrihet synes jeg det blir rart å trekke inn på bakgrunn av at folk er uenige i noe.

Men, når det gjelder romantisering av vold så er vel ikke det en helt feil sammenligning? Det er altså ikke volden i seg selv det handler om, verken i Rambo eller i denne Fifty Shades, men at man tolker og markedsfører det som en positiv greie.

[rine]

Jeg ser ikke helt hva ytringsfrihet har med dette å gjøre? Man har jo også rett til å mene hva man vil om det som blir laget, og det er jo nettopp det vi driver med nå.