Å være vegetarianer er vanskelig …

[Dixie Diner]

Jeg har endel kjøttetervenner, ser ikke for meg at NOEN av dem hadde hatt annet enn forståelse og respekt for at jeg spiste vegansk og hadde med meg endel mat hjemmefra, uansett hvor vi dro sammen. Mange av dem hadde til og med foreslått at vi laget veganske måltider til alle enkelte dager. Men sånn er min vennegjeng da, er jo forskjell på folk. Men aksept og forståelse er ting jeg krever av folk jeg omgås. Og det går selvsagt begge veier.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Jeg har endel kjøttetervenner, ser ikke for meg at NOEN av dem hadde hatt annet enn forståelse og respekt for at jeg spiste vegansk og hadde med meg endel mat hjemmefra, uansett hvor vi dro sammen. Mange av dem hadde til og med foreslått at vi laget veganske måltider til alle enkelte dager. Men sånn er min vennegjeng da, er jo forskjell på folk. Men aksept og forståelse er ting jeg krever av folk jeg omgås. Og det går selvsagt begge veier.

Sånn er det jo de fleste ønsker å ha det tenker jeg. Man blir enige om en meny som gjør at alle kan få noe de liker og respekterer hverandres særheter. Og man kan respektere uten å forstå.

[Niobe]

Jeg lager selvsagt alltid vegansk/vegetariansk til gjester som spiser det. Og mange ganger ellers også, fordi jeg liker vegetarisk mat (som regel finner jeg oppskriftene på din blogg, Dixie.) Det jeg stusset på var at det tidligere i diskusjonen ble hevdet at det var så mye verre for vegetarianere/veganere å tilpasse andre veien. Selvsagt et tenkt tilfelle, jeg sier ikke at det er en tilpasning som nødvendigvis bør gjøres, men jeg ser fremdeles heller ikke den veldig store forskjellen. Man mister meg også på veien når det å bli servert kjøtt er et overgrep. Da er det på tide å tenke seg om.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg lager selvsagt alltid vegansk/vegetariansk til gjester som spiser det. Og mange ganger ellers også, fordi jeg liker vegetarisk mat (som regel finner jeg oppskriftene på din blogg, Dixie.) Det jeg stusset på var at det tidligere i diskusjonen ble hevdet at det var så mye verre for vegetarianere/veganere å tilpasse andre veien. Selvsagt et tenkt tilfelle, jeg sier ikke at det er en tilpasning som nødvendigvis bør gjøres, men jeg ser fremdeles heller ikke den veldig store forskjellen. Man mister meg også på veien når det å bli servert kjøtt er et overgrep. Da er det på tide å tenke seg om.

Vil du jeg skal unnskylde den uttalelsen ENDA en gang, kanskje? For meg føles det nesten sånn, men det er ikke noe jeg pleier å si høyt. Dessuten snakket jeg om det å måtte servere kjøtt selv, ikke FÅ det servert.
Og jeg skjønner virkleig ikke at det er vanskelig å forstå at det er verre for en veganer å tilberede kjøtt til andre (når vedkommende har sterke etiske motforestillinger mot dette) enn for en kjøtteter å lage vegansk mat? Virkelig? Jeg har aldri hørt om en kjøtteter som har sterke etiske motforestillinger mot tomatsuppe og grønn salat. Men for all del, kanskje de finnes der ute.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Vil du jeg skal unnskylde den uttalelsen ENDA en gang, kanskje? For meg føles det nesten sånn, men det er ikke noe jeg pleier å si høyt. Dessuten snakket jeg om det å måtte servere kjøtt selv, ikke FÅ det servert.
Og jeg skjønner virkleig ikke at det er vanskelig å forstå at det er verre for en veganer å tilberede kjøtt til andre (når vedkommende har sterke etiske motforestillinger mot dette) enn for en kjøtteter å lage vegansk mat? Virkelig? Jeg har aldri hørt om en kjøtteter som har sterke etiske motforestillinger mot tomatsuppe og grønn salat. Men for all del, kanskje de finnes der ute.

Beklager, jeg har ikke fått med meg at du har unnskyldt den uttalelsen. Jeg har sikkert hoppet over innlegg.

[Niobe]

Det kan jo være at vennene dine er bekymret for deg? Jeg tror jeg hadde vært litt bekymret om en god venninne hadde en så sterk fobi for noe, som du har for kjøtt? Det er i mine øyne forskjell på å unngå kjøtt fordi man er veganer/vegetarianer, og fordi man ikke klarer tanken på at kjøttet kommer fra dyrelik.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det kan jo være at vennene dine er bekymret for deg? Jeg tror jeg hadde vært litt bekymret om en god venninne hadde en så sterk fobi for noe, som du har for kjøtt? Det er i mine øyne forskjell på å unngå kjøtt fordi man er veganer/vegetarianer, og fordi man ikke klarer tanken på at kjøttet kommer fra dyrelik.

Herreli. De VET ikke dette.
Jeg blir litt matt.
For nte gang: Det de vet er at jeg er vegeterianer og derfor vil holde kjøtt helt seperat fra min mat. Fordi jeg er vegeterianer. Punktum.
Jeg er ikke et psykiatrisk tilfelle.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Herreli. De VET ikke dette.
Jeg blir litt matt.
For nte gang: Det de vet er at jeg er vegeterianer og derfor vil holde kjøtt helt seperat fra min mat. Fordi jeg er vegeterianer. Punktum.
Jeg er ikke et psykiatrisk tilfelle.

Ja. Men. Ikke alle vegetarianere er der at de ikke kan ha mat som har vært i nærheten av kjøtt. Det har vi jo sett i diskusjonen her også, at vegetarianere er forskjellige sånn. Jeg hadde stusset på en vegetarianer som var veldig rigid på dette, i den grad at vedkommende måtte ordne all mat selv og ta med medbrakt. Og hadde det vært en venninne jeg ellers kjente godt, så hadde jeg nok blitt en tanke bekymret og lurt på om det lå mer bak. Jeg sier bare at det kan tenkes at det er derfor vennene dine ikke helt slår seg til ro med situasjonen.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja. Men. Ikke alle vegetarianere er der at de ikke kan ha mat som har vært i nærheten av kjøtt. Det har vi jo sett i diskusjonen her også, at vegetarianere er forskjellige sånn. Jeg hadde stusset på en vegetarianer som var veldig rigid på dette, i den grad at vedkommende måtte ordne all mat selv og ta med medbrakt. Og hadde det vært en venninne jeg ellers kjente godt, så hadde jeg nok blitt en tanke bekymret og lurt på om det lå mer bak. Jeg sier bare at det kan tenkes at det er derfor vennene dine ikke helt slår seg til ro med situasjonen.

Nå gidder jeg ikke mer.
Det er kun med fellesturerover flere dager med felles innkjøp. Skjer en gang hvert femte år. Grunn til bekymring. Tror ikke det. Jeg vil bare ha mat oppe i fjellheimen uten tilgang til butikk.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Nå gidder jeg ikke mer.
Det er kun med fellesturerover flere dager med felles innkjøp. Skjer en gang hvert femte år. Grunn til bekymring. Tror ikke det. Jeg vil bare ha mat oppe i fjellheimen uten tilgang til butikk.

Men i alle dager, hva er da problemet? En gang hvert femte år?

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Nå gidder jeg ikke mer.
Det er kun med fellesturerover flere dager med felles innkjøp. Skjer en gang hvert femte år. Grunn til bekymring. Tror ikke det. Jeg vil bare ha mat oppe i fjellheimen uten tilgang til butikk.

Det forstår jeg veldig godt. Men i disse tilfellene: Lager dere ikke handleliste sammen? Kan du ikke bli med og handle? Det er slike ting jeg ikke klarer se for meg, sikkert fordi våre felles hytteturer fungerer helt annerledes. Jeg synes jo vennene dine er veldig sære hvis du ikke får lov å bli med i butikken?

[apan]

Jeg synes det er greit å ta med egen mat i bursdag om man forklarer og sier fra på forhånd, men ikke ellers.

[Niobe]

En gang hvert femte år hadde jeg tenkt at det får være unntakstilstand. Du tar med det du vil spise og ordner det som du vil, de får stusse og styre som de vil. Gode venner tåler å være litt gjensidig oppgitt en sjelden gang.

[Bille]

Jeg ville tenkt som Niobe her. Og føler du veldig på det de ser skjevt på det eller whatnot så tror jeg nok at jeg hadde gitt en forklaring for å forsøke å bli kvitt elefanten i rommet.

[Niobe]

Og noen ganger det nok gjerne (unødvendig) ambisiøst å ønske å være åpen og ærlig om slike ting uten å støte eller såre noen. Folk kan bli både lei seg og såret av at jeg mange ganger ikke kan spise maten de har laget (av helsemessige årsaker). Mange ganger lei på mine vegne, men mange tar det også personlig selv om de vet årsaken. Men vennskap tåler såpass av hverandre. Jeg tror gjerne ikke det er et mål i seg selv heller, det å alltid unngå å støte folk. Er det ikke når man har beveget seg ut av komfortsonene at det gjerne utvides horisonter?

[Milfrid]

Jeg har ei venninne med diverse matallergier og -problemer. Hun har til og med egen te med seg når hun kommer på besøk, og noen ganger nistepakke. Jeg blir selvfølgelig ikke fornærmet, hun har jo forklart hvorfor. Reiser vi på tur sammen, handler vi sammen også. Og skal vi ut og spise sammen så snakker hun med restauranten på forhånd.

Jeg tror åpenhet er viktig. "Kreve sin rett" så man slipper å sitte igjen med tørre brødskiver. Si "jeg kan lage salaten", så vet man at den er laget slik man foretrekker, heller enn å lage sin egen. Osv. Det er så himla mye enklere å forholde seg til ting om man vet det. Jeg forstår du har behov for å ikke utbasunere at du ikke spiser kjøtt, Trulte, men jeg tror du vinner på å gjøre det. Og om vennene dine ikke aksepterer det så hadde jeg tilbudt meg å handle nese gang og utelatt alt av kjøtt. Og tatt diskusjonen når de ble irritert fordi du ikke tok hensyn.

Men om detter bare er et problem hvert femte år hadde jeg kanskje bare handlet inn min egen mat og gitt balla i om noen syntes jeg var sær.

[Éowyn]

De høres litt rare ut hvis de ikke forstår hva kjøttbuljong er laget av. Det ligger jo tom. i navnet.

[Lykken]

Jeg synes jo disse vennene dine virker både sære, vanskelige og lite forståelsefulle. Jeeez, hadde jeg vært på hyttetur med noen som ikke kunne spise ditt og datt så hadde vi jo handlet slik at alle fikk noe de kunne spise, samt at personen selvfølgelig kunne lage sin egen mat. Jeg synes jo vennene dine lager et problem ut av noe som kunne vært helt uproblematisk og jeg klarer ikke å se for meg en slik situasjon selv med venner eller familie på tur. Ihvertfall ikke hvis en person har forklart og utdypet hvordan man vil ha det.

[Einhyrningur]

"Du, ja jeg er sær, du har sagt det. Det jeg synes er jævlig mye særere er at du ikke kan la det slippe. Trekk pusten, tell til hundre og innse at mine matvaner ikke har noe med deg å gjøre. Likevel vil jeg berømme deg for engasjementet, men jeg håper du heller velger å bruke det på noe fornuftig framfor å ta matlysten fra meg."

Og så kaster du en melkekartong på han/dem om de ikke holder snavla.

[Pebbles]

At å ta med egen mat er noe andre skal bli sure for, var helt nytt for meg. Mannen sin søster er alvorlig allergisk for en rekke matvarer og hun tar alltid ned seg en liten boks med egen mat i selskap. Den har hun i bakhånd om det ikke er noe hun kan spise. Grunnen til at hun gjør dette, er for å unngå fokus på egen person og fordi hun ikke ønsker at andre skal måtte styre så mye for hennes skyld. At verten/vertinnen som hun tar hensyn til på denne måten skulle bli sure, er en helt absurd tanke.