Unge utenfor arbeidslivet - NAVere

[vixen]

Selv om jeg har jobbet med akkurat denne gruppen hos NAV så synes jeg det er litt vanskeliger å noe om dem som gruppe. Har møtt alle typer og det er ikke bare de fra "ressurssvake" hjem det gjelder. Noen er typisk innom og nesten snur i døra fordi de bare trenger et dytt i riktig retning eller hjelp til å skaffe lærlingeplass. Feilvalg der de venter på nytt skoleår, men ikke har foreldre som kan/vil betale for å gjøre ingenting. Men så er det de som blir og som det er vanskelig å få i gang igjen. En god del av de elevene jeg fulgte opp hadde opplevd veldig lite mestring på skolen og hadde gjerne en del utfordringer enten av sosial eller faglig art. Ganske mange med adhd, add, lese og skrivevansker osv. En god del som hadde flyttet mye og som entern hadde bodd i fosterhjem eller kom fra annen ustabil hjemmesituasjon var det også. De fleste hadde veldig veldig lite erfaring med jobb. Ikke sommerjobb, ekstrajobb eller noen ting. Ingen kjennskap til krav i arbeidslivet overhode. Veldig mange hadde et ekstremt urealistisk bilde av hvilke muligheter de faktisk har når de har null erfaring og ingen utdannelse. Holdningen om at ingen jobb er å foretrekke fremfor "dårlig" jobb var veldig vanskelig å forstå. Jeg tror at det handler om at de i så stor grad hadde gitt litt opp og klarte ikke å tenke at en jobb på f.eks mcDonalds kunne være en steg i riktig retning. Motløs er vel kanskje den fellesnevneren jeg tenker på når jeg tenker tilbake på disse ungdommene. De følte de hadde tapt og at toget hadde gått på et vis. De ble alltid litt glad når kollegaen min fortalte om sin reise der hun i mange år ikke ante hva hun skulle bli og jobbet flere år på Shell før hun begynte på utdannelsen sin. Løypa er liksom så satt på mange vis og de føler at de har tapt helt om de faller ut og at det umulig å hoppe på igjen. Lav selvfølelse blandet med lite kunnskap om arbeidslivet.