Debatten om forbruk. Størrelse på bolig

[løve70]

Apropos små hus...Vi var på tur for å bade i sommer, med LilleVenn og to venninner. Vi gikk gjennom et nybygd felt med rekkeshus/eneboliger i rekke. Da kom det fra den ene venninna: Så små disse husene er! Nå bor vi i et byggefelt der det stort sett er forholdsvis store eneboliger, så hun var tydeligvis ikke vant med mindre boliger..

[Chanett]

180 kvm på seks personer (tre tenåringer) og kjellerstue er gull. Vi ønsker at barna skal ha gjester og skjønner at vi ikke er det mest spennende selskapet alltid. Vi har ok plass. Om noen år har vi god plass.

[Guttemammis]

Jeg hadde tatt I bruk kjellerstuen.
Er vel litt av grunnen til at man har det også?
Så leie ut igjen når barna flytter ut.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jeg trenger heller ikke stor plass. Men en planløsning som fungerer er viktig for meg. Det har vi ikke i dag.

Jeg er utrolig fornøyd med planløsningen i mitt hus. Stue og kjøkken i andre etasje, gang, tre soverom og bad i 1., egne inngang, kjellerstue, toalett , vaskerom og boder i kjelleren.

Det er fantastisk lyst og fint på stue og kjøkken og mørkt og svalt på soverom (de ligger alle under terrasser). Jeg er utrolig fornøyd med huset mitt.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Interessant Pepper Lemon.

For meg er det helt innlysende at stort hus er stort forbruk. Både det at man bruker mer penger på hus når man har et stort hus. For oss som bor i byer der det er press både på priser og på plass, så bruker vi ressurser som kunen vært delt når vi har stor plass. I mitt eksempel er det nå seks personer som bor i mitt hus og om jeg gjør det jeg har litt lyst til blir det bare fire. Og det vil si at det er en-to studenter som ikke får en rimelig og sentral leilighet.

Miljøargumentet er jo at vi bruker mer ressurser på oppvarming for eksempel om vi bruker mer plass.

Og bolig er et veldig synlig forbruk og statussymbol. Vi bor i et veldig blandet nabolag og det er klart at det gjør litt vondt inni meg når jentene har klassekamerater der familier med fire barn bor i en treromsleilighet og jeg synes at det er litt kjedelig å ikke ha en ekstra stue.

Hm....Eg klarar ikkje å sjå at stort hus= stort forbruk når eg ser rundt i min omgangskrets. Eg syns størrelsen på huset heller seier noko om prioritering. Dei eg kjenner som har stort og fint hus bruker veldig lite pengar på andre ting. F.eks. reiser dei sjelden på utenlandsferie og går sjelden på restaurant. Antageligvis fordi stort huslån begrenser kva dei har tilgjengelig av pengar til å bruke på sånt.
Vi derimot, har lite hus. Vi bur fem personar i eit rekkehus på 120 kvadrat. Det er trangt, men det går. Og vi gjer det rett og slett fordi vi ønsker å ha lite gjeld og romslig økonomi slik at vi kan reise på utenlandsferie og ete på restaurant uten å sjekke saldoen på kontoen først. Eg vil mykje heller bruke pengar på sånt enn på hus. Veldig ufornuftig med tanke på at det er pengar eg aldri får igjen. Det ville jo vere langt meir fornuftig å investere pengar i bolig enn å svi det av på feriar. Og så varar jo berre ferien to-tre veker kvart år, mens vi bur dei andre femti vekene i det litt for trange huset. Men eg orkar ikkje å vere så fornuftig heile tida!
No har vi nettopp delt av ein del av stua slik at vi har fått eit ekstra soverom. Dermed har alle ungane fått sitt eige rom. Det hjelper veldig! Så no ser eg for meg at eg kan bli buande her til ungane flyttar ut.

[rine]

Mitt inntrykk er som Simone sitt, de av våre venner som har stor bolig, har ofte lavere forbruk enn oss. Jeg tror nok vi er oftere på kino/restaurant enn det mange vennefamiler er, og reiser også på dyrere ferier. Her snakker jeg om familier med to voksne og barn, og med omtrent samme inntekt som det vi har. Det finnes selvsagt mennesker med liten bolig som ikke har så mye å rutte med, og folk med stor bolig som også har plenty til overs til høyt forbruk på andre områder.
Selv bor vi, i motsetning til flere av våre vennepar, i et rekkehus på ca. 130 kvm. Fordi vi, igjen i motsetning til mange av vennene våre, ikke falt for fristelsen til å bygge svær villa litt lenger ute på landet da vi begynte å få faste jobber/ bedre råd, sitter vi greit i det økonomisk og slipper å bruke mesteparten av lønnen på bolig.

[Nada]

Vi er fem (annenhver helg) på 84 kvm.
Barna er 6,9 og 15 og deler rom. Absolutt ikke optimalt.
Da minstefrøkna feiret 6-årsdagen sin gikk to av de besøkende arm-i-arm og kommenterte hvor liten plass vi hadde.

[Blå]

Simone og rine: dere misforstår meg. Det jeg mener er at det å ha en stor bolig er en del av forbruket i seg selv. Ikke at de som har stor bolig nødvendigvis forbruker mye i tillegg. Altså, min bolig er en del av mitt forbruk og jeg mener at det må regnes med når kan diskuterer hvor høyt forbruk man har. Og, om jeg velger å bruke kjellerleiligheten selv, heller enn å leie den ut, så øker jeg mitt generelle forbruk. Jeg bruker mer penger på å bo ( fordi jeg ikke lenger har en leieinntekt, som nå betaler deler av lånet mitt) og jeg forbruker en knapp ressurs ( bolig i et pressområde) som jeg tidligere har delt med andre.

[MissS]

Vi er 8 i familien og har litt i overkant av 200 kvm, med en fin planløsning. Skulle ønske vi hadde hatt en bod til og et soverom til, men ellers er det supert. Ungene er vant til å dele soverom så det er problemfritt. Skulle det bli krise kan vi ta i bruk tv-stua nede til soverom.

[Molly]

Vi bor på 65 kvm, to voksne og to barn (8 og 13). Vi har tre boder i tillegg (loft/kjeller) som brukes flittig, alt av sesongklær/utstyr som ikke er i bruk er i bodene. Vi har verken mer eller mindre plass enn vi trenger i det daglige, det fungerer overraskende bra. Den største utfordringen å få plass til alle når vi feirer bursdager etc, men det er jo ikke å ofte at vi kan flytte pga det. Også har vi et lokale i borettslaget vi kan leie til det formålet så det ordner seg alltid.
Jeg savner mest av alt et bad til. Ungene har store nok rom til at de kan ha besøk/overnattingsgjester der. Eldste har fått tv og apple-tv på rommet, og minste skal få det senere.
Vi bor i et område der det er vanlig å bo forholdsvis trangt, vi bor dog noe trangere enn de fleste vi kjenner.

[Teflona]

Vårt hus her ute er jo ikke mer verdt enn en toroms i Oslo. Dessverre bruker vi nok mer på mat og ferier enn på bolig.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Nada, her.

Vi er fem (annenhver helg) på 84 kvm.
Barna er 6,9 og 15 og deler rom. Absolutt ikke optimalt.
Da minstefrøkna feiret 6-årsdagen sin gikk to av de besøkende arm-i-arm og kommenterte hvor liten plass vi hadde.

Hæ?

Det avhenger nok en del av hvor man bor. Vi har jo bare hårfint mer plass, men flere av våre små besøkende kommenterer at vi har så mye plass. Men mange i vårt nabolag bor svært trangt. Det kommer jo an på hva man sammenligner med.

[007]

Vi flyttet inn i det perfekte huset for to år siden. Vi solgte eneboligen på 180 kvadrat og flyttet inn i nytt hus på 160 kvadrat. Planløsningen er perfekt, vi har fire soverom, loftstue og to bad. Ungene disponerer overetasjen, der har de soverommene sine, loftstue med TV og stort bad. Mannen og meg bor nede, der har vi et litt mindre bad, soverom, kjøkken, stue og vaskerom. Alle i familien bruker selvsagt rommene nede, kun soverommet er kun vårt.
Nå har eldste flyttet og vi har derfor et kontor/gjesterom. Vi har lite kostnader når det gjelder bolig, et relativt lite lån og lite kostnader til oppvarming, oppussing osv. De økologiske fotavtrykkene etter meg blir nok likevel ganske kraftig, i og med at vi kjører og flyr mye. I tillegg har vi høyt forbruk.

[Éowyn]

Jeg husker ikke hvor mange kvm vi har, men flyttet fra rekkehus til enebolig for å få større plass.

Etter at vi delte av det digre rommet til guttene har alle tre nå hvert sitt rom. Vi har to små rom i tilknytning til stuen, det ene er kontor og det andre er kombinert gjesterom/tv-stue. Her står en tv og spilledingser og barna oppholder seg der inne når de har besøk.

Vi har inntil for to år siden leid ut underetasjen, men holder på å fikse opp for å ta i bruk selv. Vi lar kjøkkenet stå, i tilfelle vi vil leie ut igjen senere. Inngangen vi har laget kan tettes igjen.

Kan dere lett komme til utleiedelen dersom dere vil ta denne i bruk eller krever det masse ombygging? Eller så kan jo gjesterommet brukes som oppholdsrom for barna i det daglige?

[Erica]

Hvis dere tenker på miljø og forbruk syns jeg ikke at det er noe værre å leie ut for å kunne reise og luksusshoppe. Reise med fly er vel en av miljøverstingene.
Om dere har huset selv noen år kan dere jo leie ut senere igjen.

[Timar]

Hmm, dette var en vinkling jeg ikke har tenkt på tidligere. Burde vi la være å bo i et romslig hus for å spare miljøet? Gjelder det i så fall kun nybygde hus, eller skal man også la være å kjøpe seg brukte hus?

Nei, altså, vi har bodd 4 stk på 63 kvadratmeter lenge nok (og enda litt til) til at jeg er fullstendig sikker på at enten må jeg bo i et hus med litt størrelse, eller så må jeg bo alene. Jeg trenger å kunne trekke meg unna de andre, og jeg syns det er deilig at en av oss i familien kan ha besøk uten at alle trenger å være involvert. Nå bor vi på snaut 170 netto, over to etasjer. Da har vi 4 soverom, 2 bad og to stuer, men syns ikke vi boltrer oss i plass likevel.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Hm....Eg klarar ikkje å sjå at stort hus= stort forbruk når eg ser rundt i min omgangskrets. Eg syns størrelsen på huset heller seier noko om prioritering. Dei eg kjenner som har stort og fint hus bruker veldig lite pengar på andre ting. F.eks. reiser dei sjelden på utenlandsferie og går sjelden på restaurant. Antageligvis fordi stort huslån begrenser kva dei har tilgjengelig av pengar til å bruke på sånt.
Vi derimot, har lite hus. Vi bur fem personar i eit rekkehus på 120 kvadrat. Det er trangt, men det går. Og vi gjer det rett og slett fordi vi ønsker å ha lite gjeld og romslig økonomi slik at vi kan reise på utenlandsferie og ete på restaurant uten å sjekke saldoen på kontoen først. Eg vil mykje heller bruke pengar på sånt enn på hus. Veldig ufornuftig med tanke på at det er pengar eg aldri får igjen. Det ville jo vere langt meir fornuftig å investere pengar i bolig enn å svi det av på feriar. Og så varar jo berre ferien to-tre veker kvart år, mens vi bur dei andre femti vekene i det litt for trange huset. Men eg orkar ikkje å vere så fornuftig heile tida!
No har vi nettopp delt av ein del av stua slik at vi har fått eit ekstra soverom. Dermed har alle ungane fått sitt eige rom. Det hjelper veldig! Så no ser eg for meg at eg kan bli buande her til ungane flyttar ut.

Fnis. Vår familie på fem skal straks flytte til en halvpart av tomannsbolig på 120 m2, og vi synes det er kjempestort.

Alt er relativt, åpenbart.

[meisje]

Jeg har barn som kommenterer at de som bor i leiligheter har liten plass når vi er på besøk. Og ikke bor vi så superromslig selv heller. Ikke skjønner jeg hvor det kommer fra, vi voksne tenker ikke i de baner. Og leiligheten trenger ikke være liten, jeg tror det går mer på at de mangler hage og garasje.

[Guava]

Vi bodde fem personer på 95 kvadrat i to år. Det var god planløsning og vi hadde romslig terrasse. Det var ikke ideellt, men heller ikke avskrekkende. Reaksjoner fra folk rundt oss var av det mer dramatiske slaget.

Er det virkelig så forferdelig synd på barn som må sove på samme rom?

[millact]

Vi er en voksen og to barn på 145 kvadrat. Det er helt OK. Barna har veldig små soverom, så de egner seg dårlig til besøk, men vi har en tv stue til det formålet. Planen er å få et tv til i stuen slik at jeg kan trekke meg unna der når de er i tv stua med besøk. Føler vi har nok plass, men kunne godt hatt større soverom til barna.

Vi har tidligere bodd på 115 kvadrat. De hadde da endel større soverom, men ingen tv stue. Der var det mange som hadde mye større og flottere hus enn oss, men fikk aldri en eneste kommentar på det fra venner eller barn.