Hvor er de fornuftige hen?

[rine]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Tråden gir meg også en ekkel følelse, ikke på grunn av de enkelte innleggene (som for meg er helt greie og som jeg kan være mye enig i). Det som gir meg en ekkel følelse er enigheten, at det er så lite diskusjon og uenighet. Jeg bryr meg selvfølgelig ikke om uenighet for uenigheten sin skyld, men det er noe med at stemmningen snur.

Men hvorfor være uenig? Det eneste som har blitt skrevet er jo at det er et problem at det kommer så mange unge menn samtidig, og at man er bekymret for at det ikke blir lagt ned nok arbeid for å følge dem opp etter at de har kommet til landet. Jeg tenker da på bearbeiding av traumer, tilstrekkelig opplæring i norsk språk og samfunnsliv, hjelp til å få arbeid osv.

For egen del kan jeg også si at hos meg er det ikke en "stemning som har snudd." Jeg har aldri vært imot at vi skal hjelpe og ta imot så mange som vi kan, jeg har heller aldri mistenkt flertallet av de som kommer hit som asylsøkere for å være lykkejegere. Jeg er for så vidt overrasket over omfanget av overgrepene og at det tydeligvis skal være planlagt, (selv om jeg tar det som står i media med en stor klype salt) men jeg er ikke overrasket over at dette har skjedd, og jeg tror vi kommer til å se mer av det i fremtiden. Jeg synes dette er akkurat like trist, leit og unødvendig som f.eks asylbrannene som nordmenn står bak, bare så det er sagt. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hva som foregår i hodene på andre som deltar i denne debatten, men jeg tror faktisk de fleste av oss er oppegående nok til å ikke være rause og inkluderende den dagen vi ser bilde av en druknet treåring på stranden, for så å bli fullstendig "refugees go home" den dagen en innvandrer begår en kriminell handling. Jeg mener, ha litt tiltro til meg/oss, da.
Slik at jeg kanskje slutter med å polarisere debatten i ren irritasjon. For nei, det er ikke hobbyen min å gjøre det, i alle fall ikke hver dag.