Playdate

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Vi er litt der nå, men fra andre siden. Fire-snart-femåringen har vært med to av venninnene hjem ganske ofte fra de var rundt 3,5-4, men der kjente vi foreldrene litt og de lekte sammen konstant i barnehagen, så det har aldri vært noe problem. Vi har heller aldri blitt med henne til noen av dem, eller foreldrene til oss. Det blir ofte en kaffe ved henting, men ikke sånn at de er der hele tiden. Nå vil hun gjerne ha med noen andre i barnehagen hjem, noe vi egentlig vil oppmuntre til siden hun er litt "låst" til to venninner, men her kjenner vi ikke foreldrene eller barna fra før, og er litt usikre på hvordan vi går frem. Tenker at det da er naturlig å invitere dem med foreldre i første omgang, særlig den ene som er 2012-barn (vår er 2011). Jeg ville blitt med og sett hvordan det gikk, så merker dere fort om noe er litt rart eller om ungene leker fint sammen.

Ja, litt sånn som her. Hun har to veldig gode venninner i bhg som hun har Vært alene hos noen ganger, pluss da x-antall bursdagsselskap med alle de andre 2012-barna. Har alltid gått helt fint og hun er en virkelig trygg unge så det er deilig
Kjenner ikke foreldrene til alle de hun har Vært i bursdag hos heller, men der er det lagt opp til at de foreldrene som vil bli Gjør det, og vi er helt komfortabel med situasjonen.
Om vi skulle ha blitt kjent med noen nye her så ville vi også ha invitert med foreldre - også står de fritt til å velge selv☺

[ingling]

Ja, i første barnebursdagen for eldste i fjor presiserte vi i invitasjonen at foreldrene gjerne måtte bli med hvis de ønsket det. Ikke så mange gjorde det, men det er greit å ha muligheten, og vi fulgte selv i de første bursdagene hun var i. Nå får vi ikke lov lenger, da. Jeg tenker uansett at når vi skal invitere disse "nye" barna med hjem, sender jeg en melding der jeg sier at x gjerne vil ha med y hjem på besøk, og kanskje de vil være med første gangen siden hun ikke har vært hos oss før. Da er det litt lettere for dem å si nei/ikke svare enn hvis jeg spør i garderoben foran ungene selv.

[Madicken]

Så klart du skal bli med om det føles riktig for deg og datteren din, du er ikke sær. Det jeg imidlertid synes er nokså sært, er at denne moren kommenterer det (gjentatte ganger) som noe rart/negativt at du ønsker å være med første gangen. Hun burde heller tatt det som en hyggelig anledning til at dere voksne også kan bli litt bedre kjent.

[Polyanna]

Hun er kanskje veldig sjenert?

[Tallulah]

Det er helt vanlig å være med i starten når de er små. Når det er sagt kan det være mange grunner til at hun reagerte som hun gjorde som er helt legitime. Som Poly sier, kanskje hun er sjenert? Kanskje sønnen hennes ikke er det og de aldri har hatt behov for være med ham? Ta det som en mulighet for både deg og datteren din å etablere et nytt vennskap, tenker jeg.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av ingling, her.

Ja, i første barnebursdagen for eldste i fjor presiserte vi i invitasjonen at foreldrene gjerne måtte bli med hvis de ønsket det. Ikke så mange gjorde det, men det er greit å ha muligheten, og vi fulgte selv i de første bursdagene hun var i. Nå får vi ikke lov lenger, da. Jeg tenker uansett at når vi skal invitere disse "nye" barna med hjem, sender jeg en melding der jeg sier at x gjerne vil ha med y hjem på besøk, og kanskje de vil være med første gangen siden hun ikke har vært hos oss før. Da er det litt lettere for dem å si nei/ikke svare enn hvis jeg spør i garderoben foran ungene selv.

Ja det høres jo ut som en veldig ryddig måte å Gjøre det på da😊
Vi kommer nok til å Gjøre det samme!

[nokon]

Eg må innrømme at eg sikkert fort kunne blitt oppfatta som både knapp og usikker i ein situasjon kor Ungen ønska å invitere eit barn heim, det eg ikkje kjende foreldra. Eg synest det er vanskeleg å navigere i uskrivne regler og normer, mellom foreldre. Ein del er veldig frimodige og tar slike nye sosiale situasjoner lett, men eg er ikkje god på slikt og veit at eg kan virke arrogant og kort i small talk-situasjoner, fordi eg er ukjend med det. Eg sett i alle fall stor pris på at foreldre blir med utan at eg må ta initiativet, slik at eg får blitt litt kjend med dei.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hun er kanskje veldig sjenert?

Ja, vi har tenkt tanken når hun overser og ikke hilser.
Men så ser jeg henne i neste sekund snu seg og vinke til en bak meg Før hun roper en beskjed. Og hun er tydeligvis ikke sjenert når hun nå flere ganger tar opp at jeg må bli med. Ikke vet jeg :- p

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er helt vanlig å være med i starten når de er små. Når det er sagt kan det være mange grunner til at hun reagerte som hun gjorde som er helt legitime. Som Poly sier, kanskje hun er sjenert? Kanskje sønnen hennes ikke er det og de aldri har hatt behov for være med ham? Ta det som en mulighet for både deg og datteren din å etablere et nytt vennskap, tenker jeg.

Ja,kan godt Være hun er usikker på meg på en eller annen måte . Men da er det vel litt rart at hun da i det hele tatt ber datteren min over. Begge ungene virket først veldig overrasket da de hørte det da de leker med andre på sin alder. Og hun har tydeligvis ingen lyst til å bli kjent med meg/oss foreldrene heller. Vi får jo se da når/om vi får en invitasjon 😊

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Eg må innrømme at eg sikkert fort kunne blitt oppfatta som både knapp og usikker i ein situasjon kor Ungen ønska å invitere eit barn heim, det eg ikkje kjende foreldra. Eg synest det er vanskeleg å navigere i uskrivne regler og normer, mellom foreldre. Ein del er veldig frimodige og tar slike nye sosiale situasjoner lett, men eg er ikkje god på slikt og veit at eg kan virke arrogant og kort i small talk-situasjoner, fordi eg er ukjend med det. Eg sett i alle fall stor pris på at foreldre blir med utan at eg må ta initiativet, slik at eg får blitt litt kjend med dei.

Ja klart ting kan bli litt knotete i garderoben,ofte de samme kleine frasene etc😄 Om barna våre hadde vist hverandre interesse, moren hadde Vært interessert I å bli kjent, barna hadde Vært I samme alder/skulle starte på skolen sammen, samme fritidsaktiviteter eller et eller annet så hadde jeg skjønt det. Men nei da!
Moren Gjør tvertimot sitt ytterste for å understreke at det i hvert fall ikke var meg hun hilste på ved en anledning her i vinter hvor jeg hilste tilbake. Hehe, mye rart.. Får høres hva de i bhg. sier😊

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Så klart du skal bli med om det føles riktig for deg og datteren din, du er ikke sær. Det jeg imidlertid synes er nokså sært, er at denne moren kommenterer det (gjentatte ganger) som noe rart/negativt at du ønsker å være med første gangen. Hun burde heller tatt det som en hyggelig anledning til at dere voksne også kan bli litt bedre kjent.

Ja, sant: -p Mulig hun moren synes det er sært jeg blir med, men for oss er det uaktuelt å sende datteren vår avgårde med fremmede folk som vi ikke engang vet hvor bor. -Blir jo ikke mindre skeptisk til denne tanken når mor reagerer sånn på at jeg kommer.

[apan]

Jeg kunne fint sagt "jeg har ikke inntrykk av at barna leker noe særlig sammen, så jeg tror vi venter med det til de evt blir venner", men jeg er herdet på bli med hjem karusellen etterhvert.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg kunne fint sagt "jeg har ikke inntrykk av at barna leker noe særlig sammen, så jeg tror vi venter med det til de evt blir venner", men jeg er herdet på bli med hjem karusellen etterhvert.

Ja, enig.. Hun dukket opp fra intet da jeg sto med hode nede i barnevognen og Før jeg rakk registrere henne så sto hun over meg og sa " X vil ha y på besøk, de kan hoppe på trampolinen eller noe!"
Jeg ble så overrasket at jeg fikk frem "hvem ?" i det jeg fikk henne i fokus , det overhørte hun og sa at hun skulle finne nr. mitt på nettet før hun forsvant videre. Neste gang jeg så henne sto hun i gangen og fortalte datteren min at hun skulle Være med hjem.
(Det var da jeg sa jeg skulle være med) Men helt enig med deg, hadde det ikke kommet så brått på så ville nok det Vært svaret fremfor "hvem? !"

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Når det er sagt kan det være mange grunner til at hun reagerte som hun gjorde som er helt legitime.

Og jeg har problemer med å komme på noen legitime grunner, spesielt når hun gjentatte ganger kommenterer hvor "rar" Enmamma er som vil bli med. Jeg synes bare det er snålt, og hadde reagert og gjort som Enmamma.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Og jeg har problemer med å komme på noen legitime grunner, spesielt når hun gjentatte ganger kommenterer hvor "rar" Enmamma er som vil bli med. Jeg synes bare det er snålt, og hadde reagert og gjort som Enmamma.

Jeg også. Først ignorere en person (muligens av sjenanse, men selektiv sjenanse, siden hun tydeligvis ikke er sjenert for andre), deretter mer eller mindre "erklære" at datteren, på 3,5 år skal bli med hjem til hennes 5 år gamle gutt, som hun aldri leker med, uten å engang vente på svar, for så å uttrykke forundring og nærmest motvilje mot at mor vil være med, og understreke eksplisitt at det bare gjelder første gangen.

Garderobestress eller ikke, jeg hadde også reagert. Du får se om det kommer noen sms med invitasjon, eller om hun dropper hele greia når mor må være med. Da får det i tilfelle bli deres problem. Hvis du er med dit så får jeg håpe hun har vett på å rette opp det merkelige førsteinntrykket.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg også. Først ignorere en person (muligens av sjenanse, men selektiv sjenanse, siden hun tydeligvis ikke er sjenert for andre), deretter mer eller mindre "erklære" at datteren, på 3,5 år skal bli med hjem til hennes 5 år gamle gutt, som hun aldri leker med, uten å engang vente på svar, for så å uttrykke forundring og nærmest motvilje mot at mor vil være med, og understreke eksplisitt at det bare gjelder første gangen.

Garderobestress eller ikke, jeg hadde også reagert. Du får se om det kommer noen sms med invitasjon, eller om hun dropper hele greia når mor må være med. Da får det i tilfelle bli deres problem. Hvis du er med dit så får jeg håpe hun har vett på å rette opp det merkelige førsteinntrykket.

Takk, godt å høre! Jeg er verken vanskelig å prate med og legger stort sett godviljen til jeg altså, men dette blir snålt.
Mannen min og jeg satt å diskuterte i går og er enige om at hvis det blir en playdate hvor jeg får et øyeblikk med mor så tar jeg opp at barna ikke leker sammen. Sønnen hennes vil jo ikke i bhg! Samme for meg om det blir kleint, føler ikke jeg skylder henne å tråkke forsiktig. -Så fort gjort at det blir med den ene playdaten😜

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Og jeg har problemer med å komme på noen legitime grunner, spesielt når hun gjentatte ganger kommenterer hvor "rar" Enmamma er som vil bli med. Jeg synes bare det er snålt, og hadde reagert og gjort som Enmamma.

Ja, det er veldig rart
Vi finner liksom ingen grunn til dette så da føler jeg det er greit å være på vakt.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Enmamma, her.

Ja? For jeg ville heller ikke reagert på at foreldrene ble med. Bare hyggelig det! Men moren hans kommenterte det i dag igjen da mannen min leverte i bhg. Hun har aldri så mye som hilst på han heller, men han følte hun ville kommentere at det at jeg ble med var vel greit "denne første gangen". Litt rart synes vi da: -p

Det kan vel like gjerne ha vært en bekreftelse på at hun syns det er greit og viser forståeles for at barnet vil ha med moren sin i starten, ikke en avvisning av at det absolutt må begrenses til denne første gangen.

Opprinnelig lagt inn av Madicken, her.

Og jeg har problemer med å komme på noen legitime grunner, spesielt når hun gjentatte ganger kommenterer hvor "rar" Enmamma er som vil bli med. Jeg synes bare det er snålt, og hadde reagert og gjort som Enmamma.

Hvor leser du dette? Det står vel ingen steder at hun kommenterer flere ganger at enmamma er rar?

Jeg syns som sagt det både er greit og vanlig at foreldre er med små barn på playdates, men om noen har dårlige social skills eller kommunikative evner, så betyr ikke det de har tenkt til å kidnappe barnet og selge det til nærmeste sirkus, altså. Selvfølgelig kan denne mammaen være både frekk, dum og rar, men jeg syns ikke noe av det som kommer frem i denne tråden nødvendigvis gjør henne til det.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det kan vel like gjerne ha vært en bekreftelse på at hun syns det er greit og viser forståeles for at barnet vil ha med moren sin i starten, ikke en avvisning av at det absolutt må begrenses til denne første gangen.

Hvor leser du dette? Det står vel ingen steder at hun kommenterer flere ganger at enmamma er rar?

Jeg syns som sagt det både er greit og vanlig at foreldre er med små barn på playdates, men om noen har dårlige social skills eller kommunikative evner, så betyr ikke det de har tenkt til å kidnappe barnet og selge det til nærmeste sirkus, altså. Selvfølgelig kan denne mammaen være både frekk, dum og rar, men jeg syns ikke noe av det som kommer frem i denne tråden nødvendigvis gjør henne til det.

Nei, moren har ikke sagt at jeg er rar men hun har bemerket at jeg blir med nå flere ganger. Først til meg i det jeg sa det, så til datteren min, igjen til meg og datteren min da vi gikk ut av døren til bhg også da til mannen min neste dag.
Og da har hun samtidig understreket at "det er vel greit denne første gangen!", hver gang. Ikke så lett å beskrive stemningen, men jeg oppfatter henne nesten som irritert. Hun himler med øynene, og selvsagt kan det Være at hun er usikker/sjenert, men vi synes det er litt rart.
Å gå fra og ikke ville ha kontakt (fremdeles ikke ville ha kontakt) til å spleise to barn som har lite til felles også på denne dominerende måten synes jeg er spesielt.

[Myria]

Jeg synes det er helt normalt at man er med når det er små barn eller i allefall første gang, men min erfaring er at foreldre (og barn) er så veldig ulike der at måten hun reagerer på godt kan være basert på at hennes erfaring er en annen enn din. F.eks. er det en gutt i storebrors klasse hvor moren insisterte på at en av foreldrene var med første gang gutten skulle komme og leke hos oss, selv om de altså var såpass gamle (det er første og eneste skolegutt jeg har opplevd det med, men det var selvsagt helt greit det også, det er alltid hyggelig å bli bedre kjent med foreldrene til barnas venner), mens foreldrene til lillebrors bestevenn (4 år) sendte ham hit på for å leke uten å bli med inn og uten at vi kjente hverandre mer enn gjennom litt småprating i garderoben.