Playdate

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Vi har jo etablert at det er helt greit å bli med barna på playdate i starten, men du fremstiller det litt som om du tror de skal skade datteren din på noe vis. Det er ikke sikkert du mener å fremstille det slik, og det i seg selv er jo et godt eksempel på at kommunikasjon ikke alltid er så lett. Man har alltid sin egen virkelighet som bakteppe for hvordan man tolker noe, og når andre har andre tradisjoner og måter å gjøre ting på, kan de virke uforståelige.

Det er jo virkelig ingen bid deal. Du har fått svar på at ja, det er helt greit å være med. Ja, slik du legger det frem så fremstår ikke den andre moren som i møtekommende. Også får du jo bare vente på invitasjonen da, bli med og se om det blir hyggelig. Det er ingen vits i å overanalysere noe mer en det.

Jeg bare svarer så godt jeg kan på de kommentarene som kommer her. Veldig fornøyd med gode råd og tilbakemeldinger
Du oppfattet meg rett. Jeg vet ikke hva denne moren som oppfører seg slik overfor meg ville gjort mot datteren min. Jeg tåler både himlingen med øynene og å bli oversett, men vil ikke sette datteren min alene i tilsvarende posisjon hvor hun kunne ha følt seg hjelpesløs. Hun er bare 3.
Datteren min virker lettet over at jeg blir med, og kan da glede seg, så får vi bare se om det kommer en invitasjon.

[Pelle]

Når hele deg stritter slik imot, så ville jeg sagt nei, tror jeg.

Jeg er for øvrig enig med Pøbel. Jeg har aldri foretatt en helthetsvurdering mht foreldre som har bedt mitt barn bli med hjem (og jeg har som sagt ikke pleid å bli med). Min erfaring etter to barnehagebarn er at det stort sett er folk med ting på stell som inviterer andre med hjem, men såklart finnes det sikkert unntak.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Når hele deg stritter slik imot, så ville jeg sagt nei, tror jeg.

Jeg er for øvrig enig med Pøbel. Jeg har aldri foretatt en helthetsvurdering mht foreldre som har bedt mitt barn bli med hjem (og jeg har som sagt ikke pleid å bli med). Min erfaring etter to barnehagebarn er at det stort sett er folk med ting på stell som inviterer andre med hjem, men såklart finnes det sikkert unntak.

Vel, det er som jeg har sagt flere ganger ikke verdens undergang å ta en tur slik at barna kan leke en ettermiddag. Nå er jo sannsynligheten stor for at det ikke blir noe av uansett, så samme kan det være.
Jo vi ble nødt til å ta en vurdering her. Når hun oppfører seg sånn som hun har gjort, og barna ikke har vist noen interesse for hverandre, så må vi være såpass våkne at vi stiller spørsmålstegn og tar noen forhåndsregler. Aldri Vært nødvendig Før - og forhåpentligvis blir det ikke nødvendig siden.

[Pøblis]

Men hva er du redd for at skal skje?

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men hva er du redd for at skal skje?

At hun skal Være stygg mot jenta mi. Sette henne i en farlig situasjon på trampolinen.
Noen mennesker er bare stygge mot andre, husker det selv fra da jeg var liten. Ser ikke vitsen i å ta noen sjanse her og lar definitivt ikke tvilen komme henne til gode.

[My]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Men hva er du redd for at skal skje?

Men er det så nøye da? Hun har en dårlig magefølelse og vil helst bli med. Det holder vel?

Hadde jeg hatt en dårlig magefølelse for noen jeg ikke kjente ville jeg også blitt med treåringen min dit første gangen, uten at jeg nødvendigvis var redd for at de skulle kidnappe henne og selge henne til menneskesmuglere. En mistanke om at de, på grunn av litt spesiell oppførsel eller brysk eller uvant måte å snakke på, kan få ungen til å føle seg utrygg/ukomfortabel er vel grunn nok når ungen ikke er eldre enn 3 år.

Er det uforståelig at man ikke har lyst til å overlate treåringen til noen man oppfatter som utrivelige? Eller er det den klassiske holdningen om at "de tar ikke skade av det", og dermed er det greit?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Enmamma, her.

Takk, godt å høre! Jeg er verken vanskelig å prate med og legger stort sett godviljen til jeg altså, men dette blir snålt.
Mannen min og jeg satt å diskuterte i går og er enige om at hvis det blir en playdate hvor jeg får et øyeblikk med mor så tar jeg opp at barna ikke leker sammen. Sønnen hennes vil jo ikke i bhg! Samme for meg om det blir kleint, føler ikke jeg skylder henne å tråkke forsiktig. -Så fort gjort at det blir med den ene playdaten��

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

Vi har jo ikke noen som helst grunnlag for å vite noe om det, men når noen nevner pussig oppførsel på et forum i en diskusjonstråd, så er det aldeles betimelig å nevne ikkefarlige grunner som kan gi pussig oppførsel, slik at den som forteller om det kan tenke over det. Om de vil.

[Pøblis]

Jeg tenker at når noen starter en tråd hvor de forteller om pussig oppførsel på dette forumet, så kan man fritt spekulere i hvorfor denne oppførselen oppstår og hvorvidt den observerende av denne oppførselen har observert riktig, om dette er noe å ta på vei for eller ikke, hva er normalt og hva er unormalt og hvordan ville man selv ha reagert. Man må finne seg i at alle mener noe om problemstillingen og gjerne også at de gjentar seg selv til det kjedsommelige. Dessuten kan alle som svarer i tråden gjerne også bidra meg egne historier og gi gode råd og fortelle hva man selv mener er rett og feil eller om man mener at HI overdramatiserer/har rett/tar feil/må skjerpe seg/må slutte å tvære på samme problemstilling/komme med mer info om situasjonen. Dessuten må man også være forberedt på at medforumistene diskuterer seg imellom hvorvidt dette er en problemstilling man skal diskutere videre eller ei.

velkommen til FP!

Og for øvrig mener jeg at HI bør legge godviljen til. De færreste himler med øyene og overser folk bevisst.

[My]

Man står selvsagt fritt til å spekulere i alle mulige retninger, på samme måte som at jeg står fritt til å ytre at jeg ikke skjønner vitsen med det.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Nok en gang, jeg ser ikke vitsen med å gjette på om hun kanskje har Asperger eller hva som kan være grunnen til at hun oppfører seg slik, eller tolke ting som blir sagt i hytt og vær. Man har en dårlig magefølelse, på grunnlag av pussig oppførsel (som det sikkert nok er en eller annen grunn for, men som jeg ikke skjønner poenget med å prøve å gjette seg fram til, siden sjansen for å gjette riktig er så mikroskopisk), og det er greit nok. Dermed blir man med første gangen, så ungen skal føle seg trygg, og for å se hvordan tonen er hjemme der. Så får man vurdere etterpå om det var suksess eller ikke, og om det er noe poeng i å gjenta besøket.

Hvorfor så mye hokus-pokus og spekulasjoner om ting man ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om?

Ja det er nettopp det.Jeg føler at hun er utrivelig og har ikke giddet spekulere så mye i hvorfor da jeg ikke kjenner henne.
Om hun har en sykdom, er sjenert, mener det snilt eller noe annet som har blitt diskutert her inne -det aner jeg ikke.
Eneste jeg må ta hensyn til er datteren min og hva jeg mener er best for henne. Man må jo gjerne diskutere om mine opplevelse er reelle, men nå er det jo flere enn jeg som reagerer på moren. Mannen min har fått samme følelsen av henne og vi er derfor synkrone i avgjørelsen.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at når noen starter en tråd hvor de forteller om pussig oppførsel på dette forumet, så kan man fritt spekulere i hvorfor denne oppførselen oppstår og hvorvidt den observerende av denne oppførselen har observert riktig, om dette er noe å ta på vei for eller ikke, hva er normalt og hva er unormalt og hvordan ville man selv ha reagert. Man må finne seg i at alle mener noe om problemstillingen og gjerne også at de gjentar seg selv til det kjedsommelige. Dessuten kan alle som svarer i tråden gjerne også bidra meg egne historier og gi gode råd og fortelle hva man selv mener er rett og feil eller om man mener at HI overdramatiserer/har rett/tar feil/må skjerpe seg/må slutte å tvære på samme problemstilling/komme med mer info om situasjonen. Dessuten må man også være forberedt på at medforumistene diskuterer seg imellom hvorvidt dette er en problemstilling man skal diskutere videre eller ei.

velkommen til FP!

Og for øvrig mener jeg at HI bør legge godviljen til. De færreste himler med øyene og overser folk bevisst.

Jeg legger godviljen til og sagt meg villig til å bli med på playdate.
Da er ballen hos henne.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Enig. Jeg skjønner egentlig ikke poenget med å dra det ut så mye mer enn det. Javel, hun oppførte seg rart, du har bestemt deg for å bli med første gangen, og det er i følge de fleste som mener noe om saken både forståelig og greit. Så får det være opp til den andre mora om hun vil invitere eller ikke. Det kan bli hyggelig, det kan bli kleint, det vil tiden vise.

Om hun er sjenert, usikker, uhøflig, har noen imot HI, har noen agenda, hva hun må ha tenkt og muligens kanskje trodd og følt, om hun har problemer i ekteskapet, stress på jobben, eller kommuniserer med klarsynte Esmeralda som forteller henne hva hun skal gjøre, det kan man alltids mane fram mange slags teorier om. Det blir uansett bare gjetninger, der HI, som har opplevd henne (men ikke snakket med henne), er litt bedre kvalifisert enn oss som bare leser, men likevel temmelig lite fruktbart. Det fører bare til at man gjør en mye større greie ut av det enn nødvendig. Drar du dit så finner du vel ut hvorfor de har invitert datteren din. Noe må dere jo snakke om når dere sitter der likevel. Ser liten vits i å gjette noe mer og gjøre det til en stor sak.

Bare pass på at du ikke overfører din magefølelse og skepsis til din datter, for unger snapper opp sånt veldig fort. Lykke til!

Ja, nettopp det. Jeg har ikke spekulert så mye I hvorfor hun er sånn som hun er mot meg, mer opptatt av hvorfor hun nå inviterer datteren min. Lagde vel egentlig denne tråden både for noen råd men også litt for å høre om andre prioriterer magefølelsen eller velger å "la tvilen komme en til gode". Vi lærer datteren vår å følge magefølelsen.
-Jeg tror som sagt det er en god grunn til at datteren min vil ha med meg. Den kontante måten moren ga beskjed på i gangen om at hun skulle bli med de hjem gjorde henne nok litt nervøs og hun så lettet ut da jeg skjøt inn at jeg ble med.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Helt ærlig så synes jeg at du virker veldig negativ overfor denne moren. På hvilken måte er hun dominerende overfor deg? Du har jo dannet deg et utrolig lite hyggelig bilde av henne for dere har hatt mulighet til å bli kjent så jeg synes du bare skal droppe besøket der når du har så tydelige negative forventninger til besøket. Jeg ville ikke ønsket å få besøk av noen som hadde en så negativ oppfatning om meg, så jeg synes du skal avlyse hele greia. Og kanskje prøve å være litt mindre forutinntatt mot foreldrene til ditt barns potensielle venner ved neste korsvei.

Pøbelsara, det er fint å prøve å nyansere, men det er lov å reagere negativt på uvennlig adferd, er det ikke? Jeg ville definitivt reagert veldig negativt på adferd som beskrevet, og det tenker jeg er en helt riktig og sunn reaksjon. Hvem liker å bli oversett for så å bli kommandert for så å bli himlet med øynene over? Om vi har som premiss at beskrivelsen av morens adferd er korrekt, så er det altså en sunn reaksjon å ikke bare la det fare uten å vurdere hele situasjonen. For min del ville jeg ikke tenkt at hun var farlig, men at hun var uhøflig og at det ikke ble aktuelt å diktere en treårings fritid på den måten.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Hun har ikke Asperger eller noe da? De kan, trist nok, ofte bli misforstått fordi de sier ting nokså kjølig.

Jeg hadde bare sagt det jeg, at det kom overraskende at sønnen hennes ville ha med jenta hjem, siden hverken hun hadde snakket om han eller barnehagen sier at de leker sammen.
Jeg tenker at det er greit jeg er med slik at jeg kan ta med henne hjem dersom det skjærer seg, hadde jeg sagt.

Og jeg tar ikke så mye for å si sånne ting som "Når du sier det på denne måten så synes jeg du virker fiendtlig innstilt til hele greien. Er du sikker på at du har lyst til dette? Dette er ikke viktig hverken for datteren min eller oss, så jeg stusser på hele greia. Er det sønnen din som har veldig lyst? Du må forklare meg litt mer her."

Jeg absolutt hater dobbeltkommunikasjon og hadde nok blitt temmelig irritert og spurt om hva hun mente med "det er greit første gangen". Lett å tolke det som at datteren din skal være på tilkallingslista for sønnen hennes uten at dere har noe med det liksom.

Veldig enig i dette. Jeg adresserer ganske ofte usagte greier, og i dette tilfellet hadde jeg definitivt satt ord på morens adferd og invitert til en mer direkte dialog.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at når noen starter en tråd hvor de forteller om pussig oppførsel på dette forumet, så kan man fritt spekulere i hvorfor denne oppførselen oppstår og hvorvidt den observerende av denne oppførselen har observert riktig, om dette er noe å ta på vei for eller ikke, hva er normalt og hva er unormalt og hvordan ville man selv ha reagert. Man må finne seg i at alle mener noe om problemstillingen og gjerne også at de gjentar seg selv til det kjedsommelige. Dessuten kan alle som svarer i tråden gjerne også bidra meg egne historier og gi gode råd og fortelle hva man selv mener er rett og feil eller om man mener at HI overdramatiserer/har rett/tar feil/må skjerpe seg/må slutte å tvære på samme problemstilling/komme med mer info om situasjonen. Dessuten må man også være forberedt på at medforumistene diskuterer seg imellom hvorvidt dette er en problemstilling man skal diskutere videre eller ei.

velkommen til FP!

Og for øvrig mener jeg at HI bør legge godviljen til. De færreste himler med øyene og overser folk bevisst.

Jada man kan godt spekulere i det uendelige om man vil det. ...
Er hun ekkel mot meg fordi jeg er 15år yngre, hun synes jeg er pen, godt likt, bedre jobb, har en kjent mann, flottere hus.Kanskje. Eller er hun syk, sjenert -eller bare slem? Mulig. Fortsatt ikke ok å sende datteren min dit alene synes jeg.
Interessant å se hva man ville gjort i mitt sted og med de opplevelsene jeg beskriver.

[Pebbles]

Ok, nå måtte jeg le litt - klart hun er sur fordi du er ung, pen og har en kjent mann! Der har vi det!

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Ok, nå måtte jeg le litt - klart hun er sur fordi du er ung, pen og har en kjent mann! Der har vi det!

Hehe;D Men igjen..90% av alle mødrene er pene og mye yngre..
Og forklarer fortsatt ikke hvorfor interessen for jenta vår ; -p

[My]

Åh, jeg vet! Hun er selvsagt ute etter den kjente mannen din. Planen er å innynde seg hos din datter for å etter hvert få bedre kontakt med han, samtidig som hun selvsagt avskyr deg.

[Enmamma]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Åh, jeg vet! Hun er selvsagt ute etter den kjente mannen din. Planen er å innynde seg hos din datter for å etter hvert få bedre kontakt med han, samtidig som hun selvsagt avskyr deg.

Haha! DER har vi det!�� Fremtidige stemoren ..��
(Skulle stå kjekk og ikke kjent, men går vel for det samme��)