Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Jepp. Dvs jeg tok et etternavn i tillegg til mitt eget. Det eneste jeg angrer på er at jeg beholdt pikenavnet mitt, for det bruker jeg aldri, det er bare en bokstav når jeg signerer.

Jeg hadde et helt vanlig "sen"-etternavn, min kjære hadde et ganske uvanlig navn. Det var egentlig en nobrainer. Synes det er greit at hele familien har samme etternavn, og hadde ikke lyst på en variant der hele familien ender opp med ulike navn. Jeg kjenner faktisk en familie med tre unger der den ene har mamma sitt etternavn, den andre pappa sitt og den tredje begge to sitt - hurra for likestillingen .

Når alt dette er sagt så hadde jeg aldri skiftet etternavn om min kjære hadde hatt et kjedelig sen-navn, og jeg et uvanlig navn. Og jeg har sansen for de som finner et felles navn - kjenner flere som har bytett til feks den enes mors pikenavn, eller som har slått sammen to spesielle navn med bindestrek.

Rent bortsett fra det du nevner med å finne folk på facebook, så er det tross alt bare navn det er snakk om .

Jeg tror heller ikke jeg kommer til gå tilbake til pikenavnet mitt om vi skulle gå fra hverandre heller. Jeg akter å hete det samme som ungene mine, og jeg har ikke bare lånt et nytt etternavn, jeg har tatt et nytt etternavn. Så hvis det skulle ende slik at vi får en skikkelig dirty skilsmisse en gang, så får heller min kjære skifte etternavn, hvis han synes det er plagsomt å hete det samme som eksen sin . Men heldigvis er skilsmisse alt annet en tema i heimen.

Plutselig blir man skilt. Med en skikkelig dirty skilsmisse. Jeg har enda hans etternavn. Jeg tilbød meg å skifte tilbake mot at ungene også fikk mitt etternavn ( og beholdt hans også). Men det var visst fullstendig uaktuelt. Han sa til datteren vår at jeg bare gjør det for å såre ham. Noe jeg ikke fatter siden både han og hans nye frue intenst hater at jeg heter det samme som dem, og burde være overlykkelig over at jeg bytter Min mor snøftet at jeg bare må beholde navnet hans når han er så vrang, og jeg kjenner at jeg i grunnen godt kan være vrang om han er det. Jeg leker med tanken på bytte hans navn til mellomnavn, men vet ikke om jeg orker peset. Det kan jo hende at mannen finner vettet igjen en eller annen gang og går med på å la ungene få mitt navn som mellomnavn. Eller som eldstemann sier: om tre år kan jeg bytte selv!

Morsomt med gamle tråder. (takk -ea-!).

[Milfrid]

Men det er i alle fall greit å se at jeg ikke bare er blitt plutselig vrang men beviselig har hatt alle intensjoner om å la eksen være den som tar bryet med å skife navn ved en skilsmisse.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Det syns jeg absolutt du skal gjøre!

Ja, nå er jeg jo skilt, da mangler det bare en kongelig beiler.

[Angelique]

Da min far og mor skilte seg, byttet søsteren og jeg etternavn til mors pikenavn. Min mor byttet noen år etter oss, litt treg.
Årsaken til endring av etternavn er at min far er en meget usympatisk og lite sjarmerende mann.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men det er i alle fall greit å se at jeg ikke bare er blitt plutselig vrang men beviselig har hatt alle intensjoner om å la eksen være den som tar bryet med å skife navn ved en skilsmisse.

Jeg tenkte på deg da jeg leste denne tråden om igjen nå.

Dengang svarte jeg "Nei, men det kan bli aktuelt en gang i fremtiden", og nå har jeg fasiten:
Ja, det gjorde jeg. Vi giftet oss to år etter denne tråden, og nå har jeg hans etternavn.
Av mange grunner.

- Hans etternavn er så sjeldent at det er vernet (fant jeg ut da yngste barnet skulle ha hans etternavn, mannen ikke hadde rukket å signere farskapspapirer ennå og jeg fikk streng telefon fra Folkeregisteret ), og det er ikke så mange andre enn oss i hans gren av slekta som kommer til å føre navnet videre.

- Jeg føler meg veldig som en del av hans familie, og det har jegt alltid gjort.

- Jeg har opprinnelig et etternavn som er ganske vanlig her jeg bor, men dessverre litt belastet på grunn av diverse råtne epler, blant annet deler jeg etternavn med en temmelig kjent kriminell.

- Da jeg vokste opp på østlandet ble jeg daglig ertet for etternavnet mitt (tenk at opprop i klassen kan være så hysterisk moro i fire år ) og kunne nesten ikke vente til den dagen jeg skulle gifte vekk det navnet.

[Fibi]

Jeg byttet ikke. Mannen ville ikke legge til mitt som mellomnavn, så da la jeg ikke til hans som etternavn. Barna har begges navn.

[Trønder i uk]

Jeg byttet navn da jeg giftet meg men beholdt mitt game etternavn som mellomnavn og vår datter fikk begge etternavnene. Dette var vanlig praktisk i familien våres så jeg fulgte tradisjonen. Noen år senere ble det slutt og jeg fikk en ny datter i et annet forhold. Denne datteren har bare farens etternavn dessverre så jeg skiftet etternavn, uten å gifte meg, til hennes men beholdt mitt første som mellomnavn. Hvis jeg hadde registrert min andre datter med mitt fødenavn så hadde jeg idag brukt kun mitt fødenavn. Hvis jeg i fremtiden gifter meg att så kjem æ te kun å behold mitt fødenavn. Angående navnebruk på fb: hvorfor ikke bruke fødselsnavn som mellomnavn eller i klamme for å gjøre det lettere for andre?

[Niobe]

Hvorfor i alle dager gjøre det lettere for andre?

[star]

Ja. Byttet da jeg var 33 tror jeg det var. Men beholdt pikenavnet mitt som mellomnavn.

Haha, så da slettes ikke at det var en tråd fra ørten år siden

[Ami]

Sorry, jeg trykket feil.
Har ikke endret etternavn, men tatt et ekstra mellomnavn (etternavn). Angrer ikke.

[Tangerine]

Jeg byttet fra bare min fars etternavn til min mors etternavn også (det blir vel et mellomnavn).

[C3PO]

Ja, av de vanlige grunnene. Jeg giftet meg. Men jeg beholdt mitt tidligere etternavn som mellomnavn, så det er lett for folk å vite hvem jeg er.

Jeg sliter heller med at 3 av vennene mine har byttet fornavnene sine. Jeg vet hvem de er, men det er fryktelig vanskelig å kalle noen for noe annet enn det man har gjort i alle år.

[Charlie]

Har ikke byttet i voksen alder, og NEI, det gjør det ikke enklere for meg at andre bytter navn, og jeg ser heller ikke på dem som mer eller mindre av en familie om de har felles etternavn eller ei. Tvert i mot definerer jeg foreldrene ut fra barnets navn, og vet knapt hva foreldrene heter og hvilken sivilstand de har uansett (det har hendt at jeg ikke en gang har fulgt med på hvorvidt de bor sammen lenger eller ikke).

Uten å vite historien bak, synes jeg å bytte navn ved ekteskap er en anakronisme, men whatever makes you tick...

[Enmamma]

Jeg byttet navn og er superfornøyd med det! Hadde gledet meg! Ikke fordi navnet var stygt, men så slapp jeg hete det samme som opphavet. Flere årsaker til at folk bytter.
Også synes jeg det er så fint at hele gjengen her heter det samme ♡

[Magica]

Jeg har bestemt meg for å ta (snart) mannen sitt etternavn som mellomnavn når vi gifter oss i juni. Datteren vår har det som etternavn.

Så da blir det Magica xxxxxx Hansen. (Xxxxx= fint mellomnavn som kun 248 stk i Norge har til etternavn.)

[lalill]

Eg og samboar har snakka om å ta same navn som ungane, det vil seia hans -sen navn som mellomnavn og mitt sjeldne som etternavn. Det spørst om me kjem oss så langt før ungane flyttar ut, og så er vel poenget vekke.