Følelsen av fattigdom

[My]

Interessant ja, og fremmed situasjon for meg. Ikke fordi vi hadde god råd da jeg var barn, tvert om, vi var en familie på fem, som i perioder levde på én lærerlønn, og hadde virkelig, virkelig dårlig råd. Men fordi jeg vokste opp i ei bygd med lite "rikmannspreg" og mange småbruk. Selvsagt var det folk med relativt høye inntekter, som leger, dyrleger, bedriftsledere av ymse slag, men i ei bygd blir det jo ikke en problemstilling at de rike bor i en del og de fattige i en annen del, med hver sin skolekrets. Alle bor blandet og går på samme skole, så om man hadde dårlig råd var det alltids andre i samme situasjon. De økonomiske bekymringene var først og fremst noe de voksne hadde, i form av problemer med å betale regninger og få endene til å møtes. Vi ungene hadde selvsagt barn i klassen som fikk klær, ting og ferier som vi bare kunne drømme om, men det var ikke slik at "alle" hadde dette, og at vi falt utenfor og ble sett ned på som ikke hadde råd. H&M var stas, fordi det var minst 15 mil til nærmeste, og jeg husker jeg hadde ei jakke derfra som alle misunte meg.

Lokalsamfunnet var dessuten temmelig jantelovpreget, så de som hadde mye penger ble ofte snakket om som "snobber", folk som trodde de var noe, og mye utsatt for fordommer. Ei god venninne av min mor, som var gift med bygdas dyrlege, fikk til og med kommentarer fra en ansatt i den lokale klesbutikken, da hun kikket på klærne på et tilbudsstativ, om at hun trengte da vel ikke å se på det stativet der. Hun hadde en pelskåpe som hun hadde fått i gave, som hun aldri torde å bruke, på grunn av slike fordommer. Hun følte at hun måtte kle seg dobbelt så enkelt og nøkternt som alle andre, for å bli godtatt.

Litt interessant det du sier om at hun flyttet til et "rikere" område. Jeg tenkte det samme da jeg leste artikkelen, og lurte i tillegg på hvorfor hun måtte bo i Oslo i det hele tatt. De store byene (særlig universitetsbyene) flommer over av høyt utdannet kvalifisert arbeidskraft, mens det kan være lettere å få arbeid om man er villig til å flytte litt på seg. På mindre steder er det også mye lavere levekostnader. Jeg skjønner ikke helt hvorfor folk velger å være fattige i Oslo framfor å være gjennomsnittlig på bygda. Men det kan vel kanskje ha med familie og nettverk å gjøre.