Følelsen av fattigdom

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Mulig det altså, men det er vel få som mener at man skal la pasienter med lungekreft eller blokkerte blodårer bare dø fordi de har valgt det sjøl?

Jeg har hvertfall hørt de som mener at pasienter med KOLS burde nedprioriteres i lungetransplantasjonskøen.

[Heiko]

Jeg tenker at folk som har tatt "dårlige valg"/ "tatt valg ut fra den kunnskapen man hadde der og da" skal få lov til å reflektere høyt rundt det i etterkant. Det kan til og med være på sin plass å sutre litt også.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Mulig det altså, men det er vel få som mener at man skal la pasienter med lungekreft eller blokkerte blodårer bare dø fordi de har valgt det sjøl?

Ikke dø akkurat, men forståelsen er kanskje den største når en storrøyker med begynnende kols klager over sin kortpustethet, og samtidig nekter å slutte å røyke, fordi "noen gleder skal man da ha her i livet". Det er vel heller ikke klaging over plager med silikonpupper som møter mest sympati blant folk.

Men at folk står fram og forteller om plagene sine, på en ikkesutrete måte, er jo bare bra, så andre får en litt bedre forståelse for ulempene før de selv gjør samme valg. På samme måte er det helt ok at hun i denne boka får fram at hun trodde de skulle få et bedre liv i et bedre strøk, men slik gikk det ikke. Men jeg føler også at fokuset her blir litt mer "stakkars oss som er fattige". Og det passer litt dårlig akkurat her, og kan lett oppfattes som litt sutrete.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Jeg tenker at folk som har tatt "dårlige valg"/ "tatt valg ut fra den kunnskapen man hadde der og da" skal få lov til å reflektere høyt rundt det i etterkant. Det kan til og med være på sin plass å sutre litt også.

Jepp. Og jeg synes det er flere som er veldig middelklasseselvtilfredse i denne tråden.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Altså den sosiologiske og samfunnsøkonomiske definisjonen av norsk fattigdom er ikke knyttet til kulde, sult og hjemløshet. Det går på husholdets inntekt og hvorvidt den lave inntekten er en varig tilstand. Det går ikke på å være i stand til å overleve fra dag til dag. Å være fattig i et rikt land oppleves som mye mer stigmatiserende enn å være fattig i et fattig land. Det er gjennomført mye forskning på området.

Også syns jeg diskusjonen om hvorvidt dette er selvvalgt og om man har "rett" til å klage er ganske unødvendig. Folk velger jo å ødelegge helsa si med røyk, alkohol og usunn mat også, uten at det til stadighet insinueres at de kan skylde seg selv og seile sin egen sjø når livsstilen får konsekvenser.

Mm.

Jeg syns det er meningsløst å bruke slike saker til å diskutere om noen burde gjort slik eller skulle gjort sånn. Både fordi vi ikke kjenner hele historien, og fordi det ender i en den gamle, fastlåste ”kork i livets elv vs kaptein på egen skute”-diskusjonen som aldri leder noen steder. Og som er mer interessant på et mer overordnet nivå enn når man snakker om et enkelt individ.

Det jeg tror damen har ment å sette fokus på, og som artikkelen mislykkes i å få frem, er den subjektive opplevelsen av å være relativt fattig. Fordi det er det mange som opplever i Norge i dag, i et land der det nesten ikke finnes ”ekte” fattigdom i betydningen ”mat, klær, hus”, men derimot mange som opplever at barna og de selv er i et utenforskap pga det de ikke har råd til. Ikke så mye sydenturene, men spleisekassen, bursdagene, kinoene, sportsaktiviteter, skidag/sykkeldag/alpindag/telttur.

For da kan vi begynne å snakke om hva vi kan gjøre med det.

Jeg tror ikke det er så mange som mener at sosialstøtten eller trygd skal være romslig nok til at alt dette kommer med. Eller?

Men det er mye man kan gjøre for å redusere den utenforfølelsen.

Vi snakket i lunsjen i dag om idrett og utstyrspress, for eksempel. Og om hvordan de i enkelt eklubber, før, var kultur for gjenbruk. Alle hade godt utstyr, og flere par ski, men man leverte inn i ”poolen” ved sesongens slutt, og hentet ut ”nye”, brukte i riktig størrelse til neste sesong. Det var opplest og vedtatt at det beste var brukte ski, for de hade best glid. Sånt kan man få til om man prioriterer det.

De som uten problemer kan fiske frem en hundrelapp hver gang det etterspørres kan være flinke til å reise seg på foreldremøtet og si at ”nei, jeg syns ikke vi skal be alle om å betale en hundrelapp hver gang vi .., for det er faktisk ikke sånn at alle syns det er grei skuring.”

Man kan snakke om beløpsgrenser i bursdager.

Fasilitere bytting, arving og bruktkjøp, og gå høyt ut og snakke varmt om arveklær og kupp på ski på loppemarked.

Ikke legge seg i forkant i bursdagsbonanzaen.

Tilby seg å skysse de man ser trenger transport for å få til å være med, uten å forvente så mye tilbake.

Jobbe i idrettslagene for å tenke inkludering og fornuftige støtteordninger.

[Polyanna]

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

.. enig, og det gjelder absolutt ikke bare Oslo altså, men hele landet, og ikke minst by vs bygd (også kalt huttiheita eller "oppi dalom").

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Mitt inntrykk her inne er at det er "opplest og vedtatt" at det er ok å ditche oppover.

[Input]

Er det nødvendigvis ditching når man sier at det ikke passer for meg?

[Polyanna]

"Ikke passer for meg" syns jeg er helt innafor.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Hvor i all verden er relevansen i tråden til dette innlegget?

Save
Save

[Maverick]

Middelklassetilfredshet og ressurssterk selvhevdelse.

Jeg synes det er å spotte de som sliter med å ha råd til pålegg eller bursdagsgaver whatsoever, når man synger en klagesang over at man får inkassovarsel, må kjøpe kneippbrød og ikke har råd til like dyre bursdagsgaver som alle andre, der man har av eget ønske flyttet til et av de rikeste strøkene i byen og har ungen sin på privatskole.

Boken kan sikkert være bra og fin, men i artikkelen ble dette brukt som et eksempel på fattigdom, og det synes jeg er spesielt.

[Tjorven]

Skal vi starte en skikkelig øst/vest-diskusjon igjen? Det er jo måneder siden sist gang.

Som østkant-beboer må jeg relativt jevnlig forsvare at jeg lar ungene mine vokse opp i et multikulturelt miljø og alle problemene det må medføre. Ikke her inne, men IRL. Jeg har også sittet på bussen på vei østover (sammen med ungene mine) og hørt voksne folk legge ut om hvor uforsvarlig det er å la unger vokse opp i en asfaltjungel sammen med "pakk".

Jeg tror de aller, aller fleste som bor på vestkanten er ålreite folk som er bevisste på at de er relativt privilegerte, og som ikke flagger dette i særlig grad. Dessverre finnes det noen sjeldne unntak, og det er de historiene man husker.

MEN, som hun i artikkelen nevner så er det ikke hva folk konfronterer deg med som er problemet, men hva du føler på rundt deg. Det er ikke ålreit å skille seg ut og ikke ha det samme økonomiske slingringsmonnet som du føler at "alle andre" rundt deg har. Så det går mer på hvordan man oppfatter sin egen situasjon heller enn hva folk konfronterer deg med. Eller konfronterer og konfronterer - selvfølgelig vil dit eget barn ønske seg rådyr bursdag på megazone når mange andre i klassen har hatt det og dette tydeligvis er noe folk har penger til å gjøre. Det er vondt å måtte si nei av økonomiske årsaker. Hvis halve klassen har feiret bursdag med tur i skogen og grilling av pølser på bål, så det er mye greiere å lansere det som et alternativ for egne barn også enn når det fremstår som "sparealternativet".

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og: Som ikke-fra-Oslo fascineres jeg av de ekstremt sterke følelsene folk har rundt hvor de ABSOLUTT ALDRI KUNNE BODD. Som oftest steder de kjenner lite til, eller har en opplevelse av hvordan "folk derfra" var den gang de møtte dem på videregående eller noe.

Da jeg flyttet til Oslo på 90-tallet hørte jeg en del av det fra folk vestpå som ALDRI ville satt sin fot øst for Uelandsgate, men nå hører jeg mye mer skikkelig drittsnakk andre veien. Hva folk får seg til å si om andres bydel er virkelig fascinerende. Jeg bor for eksempel i et "høl". Mye av det verste har jeg hørt her inne, og som oftest utrolig tynt begrunnet. Jeg syns jeg ser det om man skulle snakket om østkanten i ordelag som bare lignet.

Nåda, jeg er vokst opp på en av stedene i Oslo øst som det er pratet MYE om siden 70 tallet og jeg tror ikke det står tilbake for hvordan noen prater om vest nå. Her snakker vi virkelig om fordommer.

[Tjorven]

Maverick er mye bedre enn meg på å skrive det jeg tenker.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Hvor i all verden er relevansen i tråden til dette innlegget?

Jeg kom på det da jeg leste dette, og det er har alltid forundret meg litt, som innflytter.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Det er sikkert annerledes i Oslo, men jeg har inntrykk av at folk har klare preferanser for hvor de vil bo og at det er direkte knyttet til trivsel, livskvalitet og grunnleggende verdier. Jeg kunne ikke tenke meg å bo hvor som helst i min by.

...

Jeg vet jo at det ikke er sånn i Oslo og at kulturen i de forskjellige bydelene har røtter langt tilbake i tid, men det er jo virkelig ingen grunn til at det skal videreføres inn i vår moderne verden.

Ikke at folk har preferanser, men hvor sterke og nesten "religiøse" de er, det har jeg alltid syns var litt mystisk. Begge veier, ja, som Tjorven og Lykken også nevner.

Og så en avsporing, det med hva folk får seg til å si om vestkanten. Det var en retning hjernen min tok litt av seg selv. Det er antagelig slik at hva som er greit å si varierer med miljø, og i noen miljøer er det visst helt ok å disse øst, andre helt ok å disse vest.

Burde vært merket avsporing.

[Lykken]

Jeg skjønner godt at det for utenforstående virker veldig intenst dette øst/vest forholdet i Oslo. Men for min del har jeg undrer meg over at innflyttere har så sterke meninger om det og bosted når de ikke er vokst opp i det. Kjenner mange innflyttere som aldeles ikke kan bo i øst for der er det så getto, stygt og farlig med mye kriminalitet. De blir åpenbart påvirket av snakk før se kommer til Oslo.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Jeg skjønner godt at det for utenforstående virker veldig intenst dette øst/vest forholdet i Oslo. Men for min del har jeg undrer meg over at innflyttere har så sterke meninger om det og bosted når de ikke er vokst opp i det. Kjenner mange innflyttere som aldeles ikke kan bo i øst for der er det så getto, stygt og farlig med mye kriminalitet. De blir åpenbart påvirket av snakk før se kommer til Oslo.

Jepp, dette hører jeg mye fra innflyttere.

Save

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

.. enig, og det gjelder absolutt ikke bare Oslo altså, men hele landet, og ikke minst by vs bygd (også kalt huttiheita eller "oppi dalom").

"Oppi dalom" var litt sarkastisk meint, altså. Men det er ikkje bare-bare for ein som jobber frilans i kultursektoren å flytte bort frå byen der heile bransjen er.

[My]

... og igjen koker det hele ned til et Oslo-problem, med fokus på øst mot vest, flerkulturelle skoler, merkevesker, limousin til skoleball, og dissing av Cubusklær. Langt fra virkeligheten til lavinntektsfamilier i Mo i Rana, Dombås eller Stryn. Saker som denne gir meg følelsen av at valget her i livet står mellom å bo på øst- eller vestkanten i Oslo, og at andre steder ikke finnes.

Dessverre fører dette ensidige fokuset til at man glemmer at det finnes fattige ellers i landet, som ikke kjenner seg igjen i de problemstillingene som alltid trekkes fram i media.