Følelsen av fattigdom

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Overskriften til denne tråden er "følelsen av fattigdom". For når er man reelt fattig? Alle er enige om at man er fattig hvis man går sulten, ikke har klær og ikke tak over hodet. Men er man fattig fordi man må spise kneip med first price-pålegg?

Altså den sosiologiske og samfunnsøkonomiske definisjonen av norsk fattigdom er ikke knyttet til kulde, sult og hjemløshet. Det går på husholdets inntekt og hvorvidt den lave inntekten er en varig tilstand. Det går ikke på å være i stand til å overleve fra dag til dag. Å være fattig i et rikt land oppleves som mye mer stigmatiserende enn å være fattig i et fattig land. Det er gjennomført mye forskning på området.

Også syns jeg diskusjonen om hvorvidt dette er selvvalgt og om man har "rett" til å klage er ganske unødvendig. Folk velger jo å ødelegge helsa si med røyk, alkohol og usunn mat også, uten at det til stadighet insinueres at de kan skylde seg selv og seile sin egen sjø når livsstilen får konsekvenser.