Følelsen av fattigdom

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Men er man fattig fordi man ikke kan kjøpe egen bolig? Ja, det er kjipt, men det er jo ikke fattigdom likevel. Det er jo en veldig særnorsk greie at alle absolutt skal eie egen bolig.

Jeg har en kusine som har prøvd i flere år å kjøpe bolig i Oslo. Alt går langt over prisantydning, og hun har ikke vært i nærheten av å få tilslaget. Men hun er jo ikke fattig. Bare singel, for å sette det litt på spissen.

Hun har jo i det minste klart å spare opp en god del egenkapital, for å kunne i det hele tatt være med i starten. Pøbelsara snakker vel om de som ikke klarer det engang.

Dessuten handler jo relativ fattigdom om å ikke ha tilgang på det samme som "alle andre" i samfunnet. Å ikke være noe som helst i nærheten av å kunne eie en bolig, i et samfunn der alle eier boligen sin, må jo da kunne kvalifisere til relativ fattigdom.

[Polyanna]

En ting som påvirker sammensetningen her vi bor, er at mange, faktisk flertallet, tror jeg, av boligene er bygd som generasjonsboliger. En del er solgt "ut av familien" til folk som har slått den sammen til en stor enebolig (som vår, som ble kjøpt rimelig før prisene gikk bananas), men veldig mange bor med mor og far i en etasje, og en barnefamilie i en annen etasje. Dermed kommer folk seg inn på boligmarkedet til en (relativt) rimelig pris, fordi den halvdelen strengt tatt ikke er så verdifull for andre enn folk som er i slekta (man deler inngang og det er stort sett lytt mellom etasjene, så det er ikke som å bo i leilighet i blokk, på en måte, fordi det blir så tett).

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

En ting som påvirker sammensetningen her vi bor, er at mange, faktisk flertallet, tror jeg, av boligene er bygd som generasjonsboliger. En del er solgt "ut av familien" til folk som har slått den sammen til en stor enebolig (som vår, som ble kjøpt rimelig før prisene gikk bananas), men veldig mange bor med mor og far i en etasje, og en barnefamilie i en annen etasje. Dermed kommer folk seg inn på boligmarkedet til en (relativt) rimelig pris, fordi den halvdelen strengt tatt ikke er så verdifull for andre enn folk som er i slekta (man deler inngang og det er stort sett lytt mellom etasjene, så det er ikke som å bo i leilighet i blokk, på en måte, fordi det blir så tett).

Men finnes det ikke statistikk på inntekt i området der dere bor? Det vil jo opplyse en del om hvordan ståa er økonomisk for de som bor der.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er kanskje ikke helt stuerent å si her inne at man har forståelse for at det er forskjell på folk og at det er greit.

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Mener du at det betyr at det er greit at de rike bor på et sted og de fattige et annet sted?

Jeg tror det er negativt for samfunnet, og det har overhodet ingenting med sosiale eller politiske kjepphester å gjøre, men at jeg tror folk flest har best av å forholde seg til et mangfold av mennesker. Jeg tror vi blir bedre og mer tolerante mennesker av det, både fattige og rike, svarte og hvite, store og små.

Historisk sett er det også langt det heldigste for samfunnet og en forutsetning for demokratiet at det ikke er altfor stor avstand mellom fattige og rike. Og i Norge har det tradisjonelt sett heller ikke vært det, det det er nettopp derfor vi er så heldige å leve i et av verdens best fungerende demokratier.

Nå sporer jeg kanskje av min egen diskusjon, men det jeg tenker er naturlig er at noen er rikere enn andre. Ikke at det er en god ting at like folk bosetter seg sammen. Selv om jeg skjønner hvorfor det skjer.

Jeg setter pris på at det er mangfold i nabolaget mitt, men jeg hadde ikke hatt samme ønske om å bo der hvis vi var helt unike.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Det er Steinerskole på Eidsvoll og (hvis den ikke er nedlagt nå) og der er det hvertfall billigere å bo. For eksempel. Får man ikke jobb som det man vil, får man ta jobben man får. Er det ikke så enkelt da?

Ja, kanskje om man har din utdannelse. Skulle hun flyttet til Eidsvoll ville skolen ikke lenger vært gratis (noe som ser ut til å ha gått mange hus forbi), kanskje hun ville fått en enda dårligere betalt jobb enn det hun kunne få til i byen. Kanskje hun ville flyttet fra alt av nettverk, og det igjen ville gjort det enda vanskeligere å jobbe og studere. Også kan jeg like gjerne spørre deg også; siden ingen andre som kritiserer henne har svart på det: Hva tenker du om at hun faktisk har tatt konsekvensen av valget sitt: hun har utdannet seg, og hun har flyttet. Jeg syns det er fullstendig meningsløst å for det første kritisere en virkelig person for valg hun har tatt, men faktisk tatt konsekvensen av og endret, og for det andre, kritisere henne for å skrive en roman og blande fullstendig sammen hva romanen handler om, hva som er hennes liv og hva journalisten har valgt å fokusere på.

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Så her er hele spekteret, og jeg er sikker på at det er mye av grunnen til det så godt som totale fraværet av f.eks. merke-/klespress på skolen.

Nja, det hjelper nok på, men jeg tror sånne ting går i bølger, henger sammen med hvem som blir sett på som meningsbærere og kan variere fra klasse til klasse, og fra trinn til trinn. Lisa og jeg har barn på to naboskoler sentralt i Oslo som har nogenlude lik demografi. Vi har de som er ressurssvake på amnge vis: enten økonomisk, uten utdanning, uten språkkunnskaper, og vi har dem som bor i et relativt dyrt småhusområde; som har høy utdannelse, er akademinere, politikere og kunstnere. Vi har mange kommunale boliger, blokker, bygårder og eneboliger. Allikevel er merkepresset fullstendig ulikt på skolene våre.

Save

[My]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nja, det hjelper nok på, men jeg tror sånne ting går i bølger, henger sammen med hvem som blir sett på som meningsbærere og kan variere fra klasse til klasse, og fra trinn til trinn. Lisa og jeg har barn på to naboskoler sentralt i Oslo som har nogenlude lik demografi. Vi har de som er ressurssvake på amnge vis: enten økonomisk, uten utdanning, uten språkkunnskaper, og vi har dem som bor i et relativt dyrt småhusområde; som har høy utdannelse, er akademinere, politikere og kunstnere. Vi har mange kommunale boliger, blokker, bygårder og eneboliger. Allikevel er merkepresset fullstendig ulikt på skolene våre.

Save

Ja, jeg tror ikke at det er eneste grunnen, og jeg kan heller ikke garantere for de andre klassene, jeg kan bare svare 100% for de to klassetrinnene jeg har barn på. Men har hørt tilsvarende fra de som har barn på andre klassetrinn også. Selvsagt, hvis en svært dominerende og toneangivende elev kunngjør at ett eller annet merke er det eneste brukbare så vil det påvirke mange i klassen, men det er uansett mindre sjanse for at press oppstår når det er stor variasjon og få som har det samme, enn der det er flertallet som har en ting og tar det som en selvfølge at det er noe man må ha. Det blir mer tilfeldig.

Men det er andre ting som spiller inn også. Ikke minst bevisstheten til de voksne på skolen, og hvor aktivt dette jobbes med og snakkes om i det daglige, direkte med elevene, men også med foreldregruppene. Når det gjelder dette arbeidet er skolen vår svært aktiv, og har også vunnet priser for sitt målrettede arbeid for det sosiale miljøet.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men finnes det ikke statistikk på inntekt i området der dere bor? Det vil jo opplyse en del om hvordan ståa er økonomisk for de som bor der.

Jo, sikkert? Jeg skjønte ikke spørsmålet? Vil du at jeg skal slå det opp?

[Polyanna]

Ok, nå er det på tide å finne frem denne pollen igjen:
http://www.foreldreportalen.no/forum...ght=merkepress

Den er selvsagt ikke stor nok til å være representativ, men den ga i hvert fall et inntrykk av at fordelingen av om det var mye, middels eller lite merkepress der man bodde var helt uavhengig av om man bodde på typisk vestkant, typisk østkant, bygd, mellomstor eller liten by. Det var stort sett flest med lite merkepress, litt flere med middels merkepress og minst med mye merkepress, alle steder.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg tror det også innebærer at man har god råd, middelklasse-levesett og i liten grad er villig til å ofre noe av det for andre i samfunnet.

Takk for oppklaring! Det hang mer sammen, ja.

[Røverdatter]

Jeg tror jeg ville svart annerledes på den pollen i dag, med et barn i niende klasse, enn jeg gjorde i 2013 da jeg fortsatt ikke hadde noen ungdomsskolebarn.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg tror jeg ville svart annerledes på den pollen i dag, med et barn i niende klasse, enn jeg gjorde i 2013 da jeg fortsatt ikke hadde noen ungdomsskolebarn.

Eller forresten. Nå kom jeg på at veskesaken var sterkt knyttet til min hjemby, så da ville jeg vel kanskje ikke det likevel. :dobbel - :

[My]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ok, nå er det på tide å finne frem denne pollen igjen:
http://www.foreldreportalen.no/forum...ght=merkepress

Den er selvsagt ikke stor nok til å være representativ, men den ga i hvert fall et inntrykk av at fordelingen av om det var mye, middels eller lite merkepress der man bodde var helt uavhengig av om man bodde på typisk vestkant, typisk østkant, bygd, mellomstor eller liten by. Det var stort sett flest med lite merkepress, litt flere med middels merkepress og minst med mye merkepress, alle steder.

... mens media elsker å presentere dette som at det er slik det er, nå til dags. Barn utsettes for et massivt merkepress helt ned i barnehagealder, og det er nærmest en gjengs holdning at det bare er fattige som handler på Cubus. Det er det jeg mener med at de problemstillingene det fokuseres på gjelder for en svært liten del av befolkningen, begrenset til enkelte områder i Oslo, og jeg ser nå at det tydeligvis ikke gjelder der heller, så da lurer jeg på hvor utbredt det egentlig er. Jeg tror ikke de som lever på lav inntekt ellers i landet helt kjenner seg igjen i de tabloide eksemplene.

[Polyanna]

Jeg ville nok svart det samme, men det henger sammen med barnet, mer enn skolen, tror jeg.

[Niobe]

Jeg tenker at oppfatningen av hva som er mye eller lite merkepress også varierer med hvor man bor. Jeg handler forresten på Cubus, både til barna og meg selv.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tenker at oppfatningen av hva som er mye eller lite merkepress også varierer med hvor man bor. Jeg handler forresten på Cubus, både til barna og meg selv.

Oooh, ny dimensjon. Hvordan da, tenker du?

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Men er man fattig fordi man ikke kan kjøpe egen bolig? Ja, det er kjipt, men det er jo ikke fattigdom likevel. Det er jo en veldig særnorsk greie at alle absolutt skal eie egen bolig.

Jeg har en kusine som har prøvd i flere år å kjøpe bolig i Oslo. Alt går langt over prisantydning, og hun har ikke vært i nærheten av å få tilslaget. Men hun er jo ikke fattig. Bare singel, for å sette det litt på spissen.

Tja. I Norge er det lagt opp til at alle skal eie egen bolig. Det koster like mye å bo i en leid toromsleilighet som det koster å bo i en man eier selv. Det er ikke et regulert leiemarked, slik man har mange andre steder, der det er rimeligere å leie enn å eie. Jeg har en singel datter som ikke engang tenker seg muligheten av å kjøpe seg noe i Oslo, fordi det er helt utopisk for henne å klare å spare nok til egenkapital, selv om hun fink kan betjene et lån på det en toroms koster. Hun har alle sine røtter her og all sin familie her, og vurderer av og til å flytte, men har hittil slått det fra seg, fordi hun ikke har noe nettverk andre steder. Hun har fast, trygg jobb, men kommer nok ikke inn på boligmarkedet hvis hun ikke får økonomisk bistand eller finner seg en partner hun kan kjøpe sammen med. Sånn er det bare her.

I livsløpsperspektiv mener jeg at folk som ikke kommer seg inn på boligmarkedet av økonomiske årsaker, fort kan balansere mot fattigdomsgrensen - fordi formuebygging foregår nesten utelukkende via inngang i boligmarkedet, fordi alle må ha et sted å bo, og de som leier vil "kaste pengene sine ut av vinduet" hele livet. Så man kan gjerne sette spørsmålstegn ved hvorvidt det er riktig at alle skal eie egen bolig, men jeg vil tro at det vil være en stor andel av de fattige i Norge som ikke eier egen bolig.

For øvrig er det satt noen grenser for hva som regnes som fattigdom, og jeg synes det er greit å skulle forholde seg til dem, i stedet for å synse om hva folk tar seg råd til eller ikke når man diskuterer fattigdom.

[Guava]

Merkepress henger veldig sammen med mulighetene man har. Det er ikke alltid selve merke det handler om, men det å være blant dem som har muligheter. Merke blir gjerne bare symboler på noe mye større.

Jeg tror min barndomskompis vil hevde at det ikke fantes merkepress i vår ungdomstid. Han gikk i arveklær, men kom fra en familie med veldig solid økonomi og hvor han fikk muligheter på veldig mange andre områder.
Jeg kjente merkepress, men var i en situasjon hvor jeg visste noe om hvorfor foreldrene mine prioriterte som de gjorde. Vi hadde virkelig ikke god økonomi, men de hadde hatt mulighet til å kutte på masse fine ting for å gi meg Levisbukser og Ballgensere om de ville. At de hadde denne muligheten tror jeg var viktig for at jeg ikke skulle føle meg alt for utenfor. De fikk meg til å forstå prioriteringene og prioriteringene gikk ikke på nød, men på prioritering av fine ting.
Det var annerledes med dem som virkelig ikke kunne foreta disse prioriteringene i det hele tatt. Det gjaldt noen det også. Der handlet det om at man var utenfor på absolutt alle områder. Klærne de gikk med skilte seg ikke fra dem jeg og han andre kompisen gikk med, men merkepresset opplevdes nok likevel tøffere fordi klær da symboliserte mye sterkere at de falt ut på det meste.

Vi bor nå i et ganske sammensatt nabolag, men har merket at det også her i kommunen "ghettoiseres" mer enn før, noe jeg synes er uheldig. Jeg liker heller ikke holdninger om at man "bare" kan flytte. En del av dem som ikke flytter selv om det tyner økonomien har gjerne tenkt gjennom akkurat den muligheten. Det finnes ofte svært gode grunner til å bli boende når alle hensyn til familien skal tas.

Jeg har sett en del hvordan det har gått med dem som har det aller trangest blir presset ut av bystrøk og skal etablere seg i bygd som er helt ukjent. De kan lettere betale husleia ja, men man kan ofte spørre seg om de har vunnet noe egentlig.

[Polyanna]

I Norge er jo også det å eie bolig sterkt favorisert gjennom skattesystemet. Det er helt vilt at man belønnes for å ta pengene ut av verdiskapende virksomhet og sette dem i hytte på fjellet i stedet.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Men finnes det ikke statistikk på inntekt i området der dere bor? Det vil jo opplyse en del om hvordan ståa er økonomisk for de som bor der.

Hvis du går til boligannonsene i Finn.no, og går til tabellen under kart, og velger les mer, kommer du til Nabolagsfakta som Finn.no har satt sammen av flere kilder. Eksempler.

Mitt nabolag har 70% eneboliger, 4% rekkehus, og 26% annet, det siste må være oss som bor i delt bolig. 71% har inntekt over 300 000,-, og 57% har høyskoleutdanning.

Gressbanen/Holmen har 24% med inntekt over 800 000,-, 5% for landet totalt. 50% enebolig, 11% rekkehus, 11% blokk, resten annet.

Øvre Prinsdal har 5% enebolig, 43% rekkehus, 42% blokk, resten annet.
42% har inntekt over 300 000,-, 39% har høyere utdanning.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Merkepress henger veldig sammen med mulighetene man har. Det er ikke alltid selve merke det handler om, men det å være blant dem som har muligheter. Merke blir gjerne bare symboler på noe mye større.

Jeg tror min barndomskompis vil hevde at det ikke fantes merkepress i vår ungdomstid. Han gikk i arveklær, men kom fra en familie med veldig solid økonomi og hvor han fikk muligheter på veldig mange andre områder.
Jeg kjente merkepress, men var i en situasjon hvor jeg visste noe om hvorfor foreldrene mine prioriterte som de gjorde. Vi hadde virkelig ikke god økonomi, men de hadde hatt mulighet til å kutte på masse fine ting for å gi meg Levisbukser og Ballgensere om de ville. At de hadde denne muligheten tror jeg var viktig for at jeg ikke skulle føle meg alt for utenfor. De fikk meg til å forstå prioriteringene og prioriteringene gikk ikke på nød, men på prioritering av fine ting.
Det var annerledes med dem som virkelig ikke kunne foreta disse prioriteringene i det hele tatt. Det gjaldt noen det også. Der handlet det om at man var utenfor på absolutt alle områder. Klærne de gikk med skilte seg ikke fra dem jeg og han andre kompisen gikk med, men merkepresset opplevdes nok likevel tøffere fordi klær da symboliserte mye sterkere at de falt ut på det meste.

Vi bor nå i et ganske sammensatt nabolag, men har merket at det også her i kommunen "ghettoiseres" mer enn før, noe jeg synes er uheldig. Jeg liker heller ikke holdninger om at man "bare" kan flytte. En del av dem som ikke flytter selv om det tyner økonomien har gjerne tenkt gjennom akkurat den muligheten. Det finnes ofte svært gode grunner til å bli boende når alle hensyn til familien skal tas.

Jeg har sett en del hvordan det har gått med dem som har det aller trangest blir presset ut av bystrøk og skal etablere seg i bygd som er helt ukjent. De kan lettere betale husleia ja, men man kan ofte spørre seg om de har vunnet noe egentlig.

Dette synes jeg er utrolig viktig. Hvor mange av oss kan med hånden på hjertet si at vi selvsagt ville flyttet langt vekk fra venner, besteforeldre, annen familie og ofte jobb - for å få det romsligere? Klart det er et alternativ, men det er ikke en enkel sak å flytte fra alt av kontaktnett, heller.

Da jeg var eneforsørger med utrolig stram økonomi, vurderte jeg alvorlig å dra langt ut i distriktene for å etablere meg der. men jeg hadde et lite barn og en utdannelse som nok ville sikre meg jobb nesten hvor som helst på den ytterste nøgne ø eller inne på vidda og de fleste steder imellom. Men ville også måtte jobbe turnus - og hadde et lite barn som trengte pass også utenom barnehagetid. Ergo gjorde jeg aldri alvor av det. Og etter hvert etablerte jeg meg med ny partner og fikk litt mer økonomisk spillerom.


(men jeg drømmer fortsatt om å bo i havgapet. )