I lys av vogntråden - forbruk

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Og ja. Jeg synes den "alle er bare misunnelige på meg!"-greia er en ekstremt teit måte å forholde seg til helt greie motforestillinger andre har i forhold til å selv hive seg på kjøpefesten og karre til seg med begge hender.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.


http://www.illvit.com/polopoly.jsp?d=154&a=1821

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Det er jo også en veldig fin unnskyldning å bruke overfor seg selv og andre når noen er kritiske til ens høyt forbruk - "De er bare misunnelige". For et menneskesyn man har hvis man tror at resten av verden går rundt og er misunnelige på det en selv har. Ikke alle syns det er stas med dyre ting vet du.

[Candy Darling]

Sitat:

Hvilket av disse to samfunnene ville du helst levd i: Et der du selv tjente 100 000 dollar i året, mens alle andre tjente 85 000 dollar eller et der du tjente 110 000 dollar, mens alle andre tjente 200 000 dollar?

Dette er jo et meningsløst eksempel, så lenge det eksisterer inflasjon. Hvis gjennomsnittslønnen øker, øker prisene, så i det siste samfunnet HAR du jo mye mindre kjøpekraft enn i det første. Det har ingenting med misunnelse å gjøre at jeg så klart hadde valgt det første.

Ellers synes jeg misunnelseargumentet som oftest er å skyte langt utenfor mål. Da forutsetter du at
1) jeg ønsker meg det du har og
2) jeg har ikke midler til å skaffe meg det og
3) jeg er uærlig og bruker vikarierende argumenter når jeg sier at jeg ikke vil ha det.

Det er egentlig ganske fornærmende. Spesielt det siste.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Det er jo også en veldig fin unnskyldning å bruke overfor seg selv og andre når noen er kritiske til ens høyt forbruk - "De er bare misunnelige". For et menneskesyn man har hvis man tror at resten av verden går rundt og er misunnelige på det en selv har. Ikke alle syns det er stas med dyre ting vet du.

Jeg synes ikke dyre ting er stas. Noen dyre ting er mer stas enn andre, men slik har vel alle det en gang innimellom. Jeg sier bare at jeg mener (akkurat slik det skrives i artikkelen- at misunnelsen styrer oss mer enn vi liker å vite eller innrømme.

Jeg tror svært få har et menneskesyn som går på at man tror at andre hele tiden er misunnelige. Jeg tror svært mange innimellom er misunnelige uten at de vil innrømme det for seg selv - eller andre. Jeg tror det er helt menneskelig å være misunnelig en gang i blant, men ikke hele tiden. Jeg VET at noen ganske ofte er misunnelige uten at de sier det selv, og uten at de gir uttrykk for det til den de er misunnelige på direkte, men kanskje indirekte.

Jeg husker f.eks. da jeg kjøpte bilen min her borte. Uten å skryte så er det en bil som koster 1,5 millioner kroner i Norge. Her koster den 230 000 kroner..... så jeg brukte pengene jeg hadde tjent på min bruktbil til å kjøpe (hvor egoistisk det enn lyder) for første, eneste og siste gang en skikkelig fin bil! Fy fader jeg er gal, jeg er miljøsvin og jeg er ekkel! Jeg har til dags dato hørt 2-3 (utenom familien) som har sagt at det var en fin bil! Resten av kommentarene har vært:

"hva skal du med en sånn bil'a" - gjerne med et mismodig uttrykk i ansiket,

"Herregud, har du virkelig ikke noe annet å bruke pengene på? Du kunne kjøpt 3 Huyndai for den prisen jo",

"jeg skjønner virkelig ikke vitsen med en sånn bil når bilen blir skitten med en gang".


Noen ganger hadde til og med lille, enkle meg, syntes det hadde vært hyggelig(ere) om noen kunne være ærlige å si

"wow, det var en fin bil, du koser deg sikkert når du kjører rundt i den"

"Så fin bil du har!! Sånn skulle jeg GJERNE hatt"

"oj, det var noe annet enn den kørja vi kjører rundt i gitt!"....

Mulig de ikke er misunnelige... jeg vet ikke jeg. Men en aldri så lite snev av det, er jeg helt overbevist om at det bunner i - hos noen. Merk, hos noen!

Men nå har denne diskusjonen igjen sporet av til å dreie seg om noe annet.... igjen!

[Røverdatter]

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

[kadabra]

Nå har jeg ikke lest i disse trådene, men jeg tenker først og fremst på barna når jeg opplever vogn- hysteri. Hvordan skal disse barna greie å forholde seg til nøkternt forbruk når de blir sendt inn i havesyken så til de grader fra starten av? Signalene vibrerer i luften : her skal det ikke spares på siste kenzo/oilily-matchende anrekk. Fordomsfull jeg? mulig det. Det blinker iallefall hos meg.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

Jeg forsto innlegget hennes at det var eksempler på der mennesker ikke klarer å skjule at de er misunnelige/later som de ikke er misunnelige, ikke at dette handler om henne og hennes ting.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Er det for eksempel lov å mene at det å kjøre motorsykkel uten hjelm eller å ikke sikre barn i bil er idiotisk selv om man har gått over på rødt lys selv en gang?

Å ha gått på rødt lys én gang kan på ingen måte sammenlignes med å ikke sikre barna sine i bil!
Så om man har gått på rødt lys én gang og ellers er flink til å sikre seg og barna i bil/på motorsykkel, ja da er man jo langt flinkere mht. trafikksikkerhet enn den som ikke sikrer barna sine - og kan godt føle seg fri til å kritisere om man ønsker det.

Ellers er jeg helt enig med deg i alt du sier om verdier.


OG siden vi nå har fått et fjerde moment i debatten - misunnelse - vil jeg si noe om det også.

Jeg er IKKE misunnelig på mennesker som har flere ting en meg!
Saken stiller seg nok annerledes om man har så lite penger at man ikke har den livskvaliteten man ønsker seg.
Men jeg er heldigvis ikke støpt i "mye vil ha mer"- formen.
Og om jeg skal være ærlig, så synes jeg det er litt stusslig med mennesker som legger stor verdi i materielle ting og spesielle merker eller modeller som de MÅ ha for å føle seg bra.
"Dere er bare misunnelige"-argumentet må jeg bare le av.

Jeg unner mer enn gjerne andre dyrere bil, større hus og flere vogner enn meg!
Jeg synes at folk som måler sin egen og andres verdi i hvor mye og hvilke ting man eier, er fattigslige rent menneskelig sett.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.

Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.

Herre min hatt, nå har du virkelig misforstått dersom du tror dette dreier seg om meg. Jeg driter langt i om folk er misunnelige - og jeg bryr meg ganske lite om at noen kanskje er misunnelig på meg. Jeg konstaterer bare at ja, det finnes.

... Men om du ser hva du skrev i innlegget ditt som jeg svarte på så ser du at du mener at du synes at folk som tror at folk er misunnelige har et rart menneskesyn. Jeg ville bare statuere et eksempel på at ja, det finnes folk som er misunnelige. Noen ganske få - men ja, de finnes. Jeg ser absolutt ikke bort i fra at det finnes noen som er misunnelige på de som kan ta seg råd til en svindyr barnevogn heller.

Jeg har ikke et rart menneskesyn fordi jeg mener og tror at det finnes noen misunnelige sjeler der ute. Misunnelighet er dessverre en ganske så vanlig menneskelig egenskap, som det snakkes lite om, fordi det er ufint og lite akseptert å være misunnelig.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Jeg må visst være veldig naiv, for jeg forstår ikke sånt. Jeg har aldri tenkt at misunnelse er årsaken til kommentarer som for eksempel om bilen din. Ikke kommet på det engang.

[safran]

Tillegg: At noen oppfatter det som misunnelse når noen stiller spørsmål ved andres forbruk - håpløst. Snevert.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Herre min hatt, nå har du virkelig misforstått dersom du tror dette dreier seg om meg. Jeg driter langt i om folk er misunnelige - og jeg bryr meg ganske lite om at noen kanskje er misunnelig på meg. Jeg konstaterer bare at ja, det finnes.

Det er godt mulig jeg misforsto. Jeg ble provosert over nok en gang å se misunnelsesargumentet i en forbruksdebatt. Overforbruk er et helt reelt problem. Overforbruk skaper store globale miljøproblemer som antakelig sakte, men sikkert, vil kvele jorda vår. Det er ikke noen som sitter og finner på dette fordi de er misunnelige. Det skjer faktisk.

[kie]

Men tenk så misunnelige miljøorganisasjonene er, da dere.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Men tenk så misunnelige miljøorganisasjonene er, da dere.

Medlemmer av miljø-organisasjoner har et genuint interesse for miljøet, og lever og ånder for jordas fremtid. All ære til dem som driver slikt arbeid - det skulle vært mange fler!

Selvfølgelig er det mange, og til og med de fleste av oss, som er opptatt av miljøet og som ser miljøfaren ved overforbruk. Argumentene for å ikke oppfordre og bidra til overforbruk er mange og gode og intensjonen til de aller, aller fleste som slenger seg ut i debatten, er gode.

...Og det finnes noen som synes overforbruk bare er teit, og at merkevogner og design, dyre biler og Per's nybygde hytte er enda teitere og enda mer unødvendig - og som ikke har noen intensjon å snakke om miljproblematikken eller farene ved overforbruk, men som sitter og skammer seg aldri så litt fordi det er flaut å innrømme at de er misunnelige fordi de rett og slett ikke har råd til et slikt forbruk.... og det innrømmer man da virkelig ikke!! Eller? Da høres det i hvert fall litt bedre ut at man skylder på at det er mye bedre å spare pengene til ungene blir større, oppfordre til bruktkjøp og fnyse litt på nesen og si "hva skal dere med det?" når nabokona stolt viser frem sine nye hagegruppe fra Skeidar til 10 000,-.....

Det er en heeelt annen diskusjon, det er jeg enig, men kom ikke å si at misunnelse ikke eksisterer, for tror man det, ja da er man rimelig blind og godtroende.

[Skilpadda]

Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)

Godt sagt.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det er en heeelt annen diskusjon, det er jeg enig, men kom ikke å si at misunnelse ikke eksisterer, for tror man det, ja da er man rimelig blind og godtroende.

Jeg skjønner virkelig ikke de sprangene tankene dine tydeligvis tar når du leser andres innlegg i denne tråden. Ingen her har vel sagt at misunnelse ikke eksisterer?

Og siden du tydeligvis vet at den og den innerst inne er misunnelig, men ikke sier det til noen...Når ble du tankeleser?

Jeg synes det er helt på trynet å møte ekstremt gode poeng fra sine "kritikere" med en lettvint "alle er så misunnelige på meg"-greie. Jeg beklager, men da ser jeg både tyggisbobler og tvinning av blonde lokker. For så urteit blir det.

Min motvilje bunner dessverre ikke mest i miljøhensyn, selv om jeg skulle ha likt å ha kunnet sagt det og synes miljøargumentene er gode og noe jeg er enig i. Men selve motviljen kommer av den mentaliteten jeg ofte synes jeg ser ligge bak overforbruk. For meg så virker det så til de grader overfladisk, egoistisk og kunnskapsløst. Og ja. Siden jeg setter pris på innsikt og sånt hos medmennesker så gjør det for meg en forskjell om folk f.eks. behandler ting pent, selger eller gir bort etterpå osv. Selv om det kanskje er nøyaktig samme innkjøp.

Når det gjelder folk som bruker store deler av sin fritid på å jakte på nye, dyre gjenstander så finnes jeg ikke misunnelig. Det handler ikke om at jeg er et edlere menneske eller noe sånt, men at jeg ikke kan fordra handleturer og styr. Gi meg derimot et større gavekort på Amazon.com.... :drømme:

Det jeg derimot kan forstå, er gleden over å skulle kjøpe noe man har spart til og prosessen med å velge mellom forskjellige produkter. Men for meg er jo dette at man må vente litt, spare litt osv. halve gleden. Så da kan jeg på en måte forstå en del av det som er fint med å kjøpe ting. For all del. Men jeg tror man går glipp av noe når det går inflasjon i det.

Men misunnelse?
Nope.

Kanskje fordi jeg føler meg veldig rik på det som betyr noe for meg? Jeg er tilfreds med eget liv og bruker kreftene mine på å forbedre det fremfor å skule så mye til sidemannen. Jeg vet jo også at en del av de som flotter seg med forbruk egentlig ikke har råd til det og kan vel ikke akkurat si at jeg misunner dem den smellen som kan komme den dagen livet forandrer seg. Jeg vet om flere tilfeller der det for et par år siden var sydenturer, husbygging, nye biler, det siste og nyeste innen alt osv. og hvor det nå er uførhet, samlivsbrudd, søvnvansker, kreditorer, tvangssalg og en utmattende sjonglering med regninger som alle er like viktige. Jeg misunner ikke i det hele tatt.

Men jeg gleder meg på vegne av de som nå faktisk klarer å finne glede i andre ting enn kjøpefesten. Det har vært mange morsomme spleisemiddager, mye humor, kreative julegaver og fine samtaler. Ting det omtrent ikke var rom for før. Selv med den belastningen dårlig råd gir så må jeg innrømme at jeg ser på f.eks. en av de jeg kjenner best og ser at hun aldri har virket lykkeligere. Om noen år vil økonomien være på rett kjøl igjen og hun vil sitte der med en rimelig god ballast i forhold til hva som virkelig betyr noe. En del av kjøpefestvennene forsvant jo så fort hun ikke hadde råd til å være med på moroa lenger. Istedet har hun venner som virkelig er der og setter pris på henne.

Faktisk må jeg innrømme at hun selv har blitt veldig mye mer likandes, empatisk og morsom å være sammen med enn da alt bare handlet om shopping, utseende, klær, frisør osv. Jeg er utrolig glad på hennes vegne og gleder meg med henne for hvert skritt hun kommer nærmere å få økonomien på bena igjen også.

Verken nå eller da har det falt meg inn å skulle være misunnelig. Om jeg ønsker meg noe så bretter jeg heller opp ermene og jobber mot målet selv.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Det er mulig at jeg er annerledes laga enn folk flest, men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er misunnelig på noe.

Jeg er misunnelig på dem som har unge, spreke besteforeldre i nærheten som er levende engasjert i ungenes liv og levnet og som faktisk ville ha sett meg og mannen min av og til også. Det har ikke vi.

Jeg er misunnelig på dem som har trygge barnevakter lett tilgjengelig, sånn at ikke en kinotur eller en bursdagsinvitasjon virker som et uoverkommelig prosjekt.

Jeg er misunnelig på dem som har mer overskudd, tid og krefter enn meg og som har kustus nok på seg selv til å trene jevnlig.

Det jeg ikke er misunnelig på er materielle ting. Både fordi vi har det romslig selv og fordi jeg ikke er så opptatt av ting og alldeles ikke aner hva naboene/vennekretsen har eller ikke har. Jeg aner virkelig ikke hva slags bil naboene kjører, ikke hva slags biler venninnene mine har en gang. Hvis jeg aner hva noe som noen har koster, er det fordi de har fortalt meg det, ikke fordi jeg har spurt.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

At en bil har fått nye felger til 50000 ser jeg ikke. Jeg ser heller ikke forskjell på en kåpe til 500 og en til 10000.

Alfa nikkar instendig!

[Pebbles]

Synes debatt om misunnelse hadde vært interessant å ta videre.

Det er en god grunn til at folk flest nødig vil innrømme at de er misunnelige.

En ting er å ønske seg noe for seg selv eller for sin familie - noe helt annet å misunne.

I begrepet mis-unne ligger det at man ikke unner den andre det den har.

Jeg har en svigerinne som er fryktelig misunnelig. Hun blir aldri glad når andre oppnår- eller får noe hun selv ikke har.
Ikke en sjarmerende menneskelig egenskap, akkurat ...

:grundig avsporing av debatten: