Tror du på hjelpere?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av esme, her.

Jeg har det på samme måten som din venninne. Da jeg vokste opp var jeg kristen. Etter å ha studert realfag som fysikk og medisin så var det min opplevelse at å lære om universet og lære om hvordan menneskekroppen er bygd opp, et mye større under og mye mer spennende en et gjenferd på loftet for å si det sånn.

Jeg føler rett og slett at jeg ikke har behov for magi,religion eller annen overtro lenger.

Jeg skjønner ikke hvorfor mange mener at det skulle være noen motsetning mellom vitenskap og åndelighet.
Slik jeg ser det, er det to sider av samme sak - vitenskapen er en studie av skaperverket.
For det er jo helt riktig det du sier - hvordan alt i menneskekroppen og naturen er bygd opp og henger sammen er litt av et under!

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg går gjennom livet med denne holdningen og det er da slettes ikke kjedelig. Jeg gjør bare det beste ut av tiden jeg faktisk har her på jorda, i stedet for å kaste bort tiden på å tenke på om det kanskje kunne vært noe mer, etterpå.

Jeg har et åndelig syn på tilværelsen - og jeg kaster slett ikke bort noe tid på å ha det perspektivet!
For meg er det heller motsatt - mange hverdagslige stunder blir langt mer betydningsfulle og fyller meg med større glede enn det gjorde i tjueårene da jeg ikke "hadde tid" eller interesse av å gjøre rom for den åndelige siden ved tilværelsen.
Jeg leser med jevne mellomrom at folk skriver "Jeg tror ikke på et liv etter døden - jeg tror på et liv FØR døden".
Og i dette ligger det at man tror at det ene utelukker det andre.
Det gjør det ikke, selvfølgelig.
Det å innlemme åndelighet i hverdagen innebærer ikke kun et fokus på livet etter døden.
For min del, gir det åndelige aspektet meg et økt fokus på livet her og nå.
Jeg tenker mye på hva det er jeg skal lære, hvordan jeg kan bruke miine egenskaper og ferdigheter på best mulig måte og utvikle meg gjennom hele livet.

Ang. hjelpere, så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro.
Er ikke helt sikker på om jeg liker tanken på en usynlig gjeng som følger etter meg overalt ...

Men jeg tror på en guddommelig kraft.
Og jeg tror at vi kan få kontakt med- eller føle nærværet av døde slektninger.


(Også må jeg bare legge til at jeg blir gledelig overrasket at fordelingen mellom de som tror på hjelpere og de som ikke tror er tilnærmet 50/50! Trodde det var overvekt av "Njaaa - skeptisk!"-folk her jeg!)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg har et åndelig syn på tilværelsen - og jeg kaster slett ikke bort noe tid på å ha det perspektivet!
For meg er det heller motsatt - mange hverdagslige stunder blir langt mer betydningsfulle og fyller meg med større glede enn det gjorde i tjueårene da jeg ikke "hadde tid" eller interesse av å gjøre rom for den åndelige siden ved tilværelsen.

Jeg mener ikke at de som tror på overnaturlige ting nødvendigvis kaster bort tiden sin, men er bombesikker på at jeg, som ikke tror på noe som helst overnaturlig, ikke har et kjedeligere, fattigere liv enn de som tror. Det du siterte var et direkte svar på en påstand om at å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg mener ikke at de som tror på overnaturlige ting nødvendigvis kaster bort tiden sin, men er bombesikker på at jeg, som ikke tror på noe som helst overnaturlig, ikke har et kjedeligere, fattigere liv enn de som tror. Det du siterte var et direkte svar på en påstand om at å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

Nei, det var ikke en påstand fra min side. Da må du lese en gang til.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Nei, det var ikke en påstand fra min side. Da må du lese en gang til.

Beklager, det hørtes kjedelig ut for deg. Jeg ser ikke den helt store viktige forskjellen på

Sitat:

Å gå gjennom livet med den holdningen høres kjedelig ut

og

Sitat:

å ikke tro på noe etter døden må være kjedelig.

[Noba]

Jeg er litt usikker på hva jeg tror angående dette temaet her. Jeg tror i alle fall at enkelte mennesker her på jorden er engeler/hjelpere. Slike mennesker som man av og til møter og som gjør noe for deg eller sier akkurat de forløsende ordende som hjelper deg videre i situasjoner som for deg kunne sett helt svarte og uløselige ut. Mennesker som gjør uslettelig inntrykk og gir deg et større perspektiv på ting.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

osv. Jeg tror VIRKELIG ikke at det er lettvint å tro på Gud. Tror man på Gud, må man ta hensyn til enda et aspekt når man tar sine valg her i livet. For meg er gudstro ingen trøst, noen ganger legger det heller sten til byrden. Det må da være mye enklere å IKKE ha en tro?

Her er jeg helt på linje med deg, Divine.

Jeg tror de som mener at man er kristen/religiøs/har et åndelig syn på livet fordi man trenger trøst, har gammeldags kristendom i tankene.

Mange mennesker har nå en helt annen form for åndelighet, som er 100% ansvarliggjørende.

Jeg leste et sitat av Sturla Berg Johannesen i Dagbladet i går som traff blink:

"Religion er for mennesker som er redde for å havne i helvete. Åndelighet er for de som har vært der."

For meg var dette "spot on".
Min egen åndelighet vokste fram i kjølvannet av en gedigen livskrise. Ikke som en trøst , men som en naturlig følge av et dypdykk i min egen sjel. Det var ikke et bevisst valg - det vokste fram som en del av en naturlig prosess.
Det var alt annet enn lettvint. Det var skummelt, krevende - og enormt utviklende.

Mitt liv leves langt fullere som en konsekvens av dette.
Og slengbemerkninger som plasserer Margit Sandemo,alver og Yetier i samme sekk som en dyp tro på det guddommelige, trekker jeg bare på skuldrene (og litt på smilebåndet) av.

[Harriet Vane]

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

[him]

Healing og dyp religiøs overbevisning er jo ikke akkurat noen dyp konflikt mellom. Det er mange som er religiøse som tror på helberedelse ved bønn, mirakler etc. Mange som healer mener jo også at de har fått kreftene sine fra Gud.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Healing og dyp religiøs overbevisning er jo ikke akkurat noen dyp konflikt mellom. Det er mange som er religiøse som tror på helberedelse ved bønn, mirakler etc. Mange som healer mener jo også at de har fått kreftene sine fra Gud.

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

[Nuta]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

Jeg har alltid hatt et stort ønske om å hjelpe andre, særlig mennesker jeg er glad i, som har smerter, er deprimert, eller triste.
Det er noe som alltid har vært i meg, men det er først nå i det siste jeg faktisk har fått bevis for at jeg innehar healing evner.
Jeg healet ikke skulderen til min bestefar fordi jeg ville ha penger av han, men fordi jeg er glad i han, og han ble faktisk helt frisk.

[Noba]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Joda, sant nok. Men jeg tror nå de aller fleste som helaer får krefter og inspirasjon fra lommeboka, jeg da.

Dette provoserer meg samtidig som jeg skjønner hva du mener. Det er noen healere som er humbugmakere og disse vises vel gjerne best fordi de roper høyest, men de fleste er først og fremst medmennesker og flotte folk som kun ønsker å hjelpe og har et godt hjerte. Jeg har en god venn som er healer og han er fattig som ei kirkerotte.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Hva skal man si til slikt ...

Nå er ikke jeg spesielt opptatt av hjelpere, underjordiske og alver, akkurat.

Men jeg har et åndelig syn på tilværelsen.
For meg koster ikke dette penger, jeg har aldri lest en kioskroman og har høyere utdannelse.

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

No offence til Sandemo-fans - men jeg har ihvertfall ingenting å gjøre i den båsen.

Om Mim og andre har lyst til å sette seg inn i moderne åndelighet (holisme), kan jeg anbefale www.holisme.no og www.williambloom.co.uk .
Det handler ikke om lettvinthet, det handler ikke om overtro, det handler ikke om uselvstendighet, frykt eller trøst.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det er mulig vi snakker om for mange ting på en gang her.
Hvis "interesse for det åndelige" skal favne om alt fra alver,kiosklitteratur,ulike religioner og tro og overtro samt et generelt åndelig syn på tilværelsen - så ramler jeg av.

Det handler om å ta ansvar i eget liv, føle ansvar for hele samfunnet ( og i den forbindelse miljøet), det handler om å se sitt eget liv i den store sammenhengen og å være seg bevisst det guddommelige i menneskelivet og naturen.

Jeg tror du har rett i at det blir mye hummer, humbug og kanari her. At vi putter alt fra å ha et åndelig syn på tilværelsen til å tro på alver og ånder i samme bås.

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Når det gjelder det siste du skriver her, så dekkes mye av dette av mitt politiske/filosofiske syn, bortsett det guddommelige i menneskeliv/natur, hvor jeg tenker mer på det ukrenkelige ved mennesket og naturen.

Da har vi nok et temmelig likt syn på livet - bortsett fra at du vil få deg en gedigen overraskelse den dagen du dør, og oppdager at det slett ikke var slutten, slik du hadde trodd ...!

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har IKKE plassert humbug og dyp religiøs overbevisning i samme bås, altså.

Det er et par ting jeg alltid har lurt på. Som at dersom UFO'er og annen utenomjordisk eksistens skulle begynne å komunisere med oss, hvorfor velger de lite troverdige tullebukker som Gry Jannike Jarlum og andre komplette freaks? Har de ikke gangsyn? Og hvorfor er det ingen mn kan ta 100 % på alvor som driver med eller tror på healing eller aurarensing eller spøkelsesfordriving?

Jeg undres bare. Dersom det virkelig har noe for seg og er sant, hvorfor er det da omvendt proposjonalt å tro på dette og ha feks lengre høyere utdanning? Hvorfor er det nesten utelukkende damer som tror på dette og hvorfor koster det penger? Hvorfor er gjerne interesse for det "åndelige" sammenfallende med interesse for kiosklitteratur?

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

[turi]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Amen. Det var et deilig innlegg å lese på morgenkvisten.

Når det gjelder healing så er jeg den første som kunne tenkt meg å prøve det, jeg har flere (attpåtil uhelbredelige) sykdommer jeg kunne tenkt meg å bli kvitt. Men akkurat som jeg ikke går til en tannlege som ikke har godkjenning og som jeg ikke vet om kan sitt fag eller ikke, så har jeg heller ingen lyst å gå til en selvoppnevnt healer som krever tusenvis av kroner og som ikke kan garantere noenting. Det er heller ikke sånn at helsevesenet er imot healing. Det er nok bare det at det finnes ingen dokumenterte faktiske helbredelser, og det holder liksom ikke for meg at noen sier "personen ble frisk". Det finnes mange spørsmål å stille, som om personen virkelig var syk til å begynne med. Et av problemene når det gjelder dokumentasjon av effekten av healing er jo nettopp at patientene ikke har noen diagnose, og regnes ikke som syke. Da er det kanskje ikke så rart at man kan bli hjulpet og helbredet når man for første gang får oppmerksomhet, blir trodd og opplever at noen bruker tid og energi på en.

En annen ting jeg har lurt på er at de fleste healere tar seg *godt* betalt. Hvorfor ikke prøve å få evnene sine bekreftet, dokumentert? Da ville man fått større troverdighet og sikkert også mere penger?

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Alle dager, har aldri betalt over kr 300,- for healing jeg, og barna har vært gratis. Kan være lurt å se an seriøsiteten og kanskje også få anbefalinger før en punger ut mender med penger.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Når det gjelder det at livet blir rikere og mere spennende hvis man tør å tro på at "det finnes mer mellom himmel og jord", så stiller jeg meg uforstående til det. Herregud, se dere rundt i naturen, hvor fantastisk er ikke det som vi faktisk vet at finnes her på planeten? Jeg kan ikke tenke meg noe som helst som kan være så spennende i en "annen verden" enn det som er rett foran øya våre, godt synlig for alle som har lyst å se.

Dette er jeg fullstendig enig med deg i - og det finnes ingen motsetning mellom det du sier her og å ha et åndelig syn på tilværelsen.
Tvert i mot, vi jeg si.

At du erkjenner hvor fantastisk det er at vi er her på planeten er kanskje nettopp et uttrykk for åndelighet.
Vi er i en tid med mye forvirring og sammenblanding hva religion/åndelighet/kristendom/overnaturlige fenomener anngår.
Disse tingene kan ha sammenheng - men de kan også være vidt forskjellige ting som ikke har noe med hverandre å gjøre.

Eks: Om jeg sier at jeg tror på Gud, så vil noen kanskje si: "Åh, er du sånn kristen, du da?".
Også vil man kanskje tenke på langsomme gudstjenester, formaninger, skyld, skam, gudsfrykt, hevede pekefingre, fordommer mot homofile, undertrykking av kvinner - eller annet som kristendommen enten har stått for eller fortsatt står for.

Men jeg er ikke kristen. Og selv om mange kristne har en åpenhjertig og positiv åndelig innstilling, har jeg aldri følt at jeg har hatt noe å hente i kristendommen eller i den norske kirke.

Mange tror at enten så er man kristen (eller tilhører en av de andre verdensreligionene), eller så er man ikke kristen ( og med det ikke religiøs eller åndelig innstilt på noen måte).

Eller man lager seg et vanntett skille mellom vitenskap og tro/overtro - og plasserer skeptikere, de nøkterne realistene på den ene siden og de tullete, uutdannede (!), kioskromanlesende(!), naive og lettlurte på den andre siden.

Det er en meget uheldig innstilling.
Så svart-hvitt vil aldri noenting bli - heldigvis.

Man kan ha en gudstro uten å være religiøs.
Man kan være åndelig uten å omfavne religiøse dogmer (regler, formaninger).
Man kan være oppegående og intelligent og samtidig åpne for åndelige erfaringer, nærhet av avdøde slektninger etc.

Jeg tror at mange avviser åndelighet i det store og hele, fordi de tar avstand fra de store religionene.

Noen kan oppnå kontakt med det åndelige gjennom organisert religion.
Men for mange er det uten betydning hva en prest mener, en imam uttaler, hva paven sier og hva alle de religiøse dogmene formaner.

Åndeligheten finner en i sitt indre - og en trenger å gå veien om en religiøs lederskikkelse eller være i et hellig hus for å komme i kontakt med den guddommelige kraften.
Tvert i mot, for mitt vedkommende.

Mange føler at det er lettest å få kontakt med det guddommelige når man er i naturen. At det er derfor mennesker synes det er deilig å være i skogen/på fjellet/til sjøs.

Jeg tror kanskje at man kan ha blaff av åndelighet/nærhet til Gud i hverdgen uten at vi er bevisst på det.

Helt til slutt: Olympia - det jeg prøver å si med all denne pratingen, er at det er ikke slik at å være åndelig innstilt betyr at man bare har fokusen på hva som skjer etter døden/finnes i andre dimensjoner.
Det betyr først og fremst noe for den fokusen man har på- og den betydningen man tillegger livet her og nå.

[bina]

Jeg tror... at det finnes mennesker som kan være mer mottagelige for krefter eller energier som andre ikke ser eller kjenner. Derfor er jeg tilbøyelig til å tro på både healing og kontakt med ånder (hjelpere om du vil).

Hvem som har slike evner til å motta eller formidle - først av alt må de vel ha et åpent sinn. Og kanskje er det sånn at mange av de høyt utdannede akademikerne har utdannet sinnet sitt til å lukke seg for alt "ulogisk".

Jeg har en nabo og venninne som er healer. Hun er foreløpig ikke spesielt dreven, og garanterer ingenting. Men mange føler at hun har hjulpet dem. Om det skyldes hennes "krefter", eller deres tro, eller tilfeldigheter, det er ikke egentlig så viktig for den som blir kvitt en kronisk smerte, eller føler at en sykdom blir lettere å leve med.

Skepsis er sunt å ha, og det er åpenbart at det finnes mange mennesker som påberoper seg å ha evner som kanskje ikke egentlig er der, og som tjener rått på det. (Som diverse "synske spådamer" med dyre telefonnummer.)

Men det finnes også leger som feildiagnostiserer, som overser alvorlige lidelser og setter pasientenes liv i fare. Det finnes også leger som er svært så slepphendte med reseptblokka, og som tjener gode penger. Er leger dermed generelt upålitelige? Nei.

Det er dumt å la skepsisen bli så sterk at man ikke greier å se muligheter. Ta f.eks. akupunktur - som inntil for få år siden var ansett som nesten "østens mystikk" - og humbug. I dag brukes det også av legestanden og helsevesenet - mange av oss har nok stiftet kjennskap med jordmødre som kan akupunktur. Det er jo dumt å ikke prøve en gang.

Eller homeopati. Logisk sett bare humbug. Men mange mennesker er godt tjent med denne typen behandling. Skal vi avfeie homeopati, bare fordi effekten ikke kan bevises?

I bunn og grunn - hvis folk får hjelp, er det da så nøye om metoden kan bevises eller ikke? Om nå bare 1 av 1000 blir frisk etter healing - er ikke det bra for den ene?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Eller homeopati. Logisk sett bare humbug. Men mange mennesker er godt tjent med denne typen behandling. Skal vi avfeie homeopati, bare fordi effekten ikke kan bevises?

I bunn og grunn - hvis folk får hjelp, er det da så nøye om metoden kan bevises eller ikke? Om nå bare 1 av 1000 blir frisk etter healing - er ikke det bra for den ene?

Homeopati er sukkerpiller og vann. Men troen på det er vel så sterk at det i seg selv er i stand til å gjør folk friske? Jeg tror man i stor grad kan hele seg selv gjennom positiv innstilling, jeg. Jeg ser jo at folk som er lette i humøret og tar lett på ting ofte har færre plager og takler de plagene de har bedre enn dem som tar tungt på ting. Evt. kan det være andre veien, at de som har det vondt og vanskelig blir mer deppa og lei seg ennde som er friske?

Det er bar for den ene som blir frisk, men litt ergerlig for de 999 som betaler x kroner for ingenting.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Homeopati er sukkerpiller og vann. Men troen på det er vel så sterk at det i seg selv er i stand til å gjør folk friske? Jeg tror man i stor grad kan hele seg selv gjennom positiv innstilling, jeg. Jeg ser jo at folk som er lette i humøret og tar lett på ting ofte har færre plager og takler de plagene de har bedre enn dem som tar tungt på ting. Evt. kan det være andre veien, at de som har det vondt og vanskelig blir mer deppa og lei seg ennde som er friske?

Det er bar for den ene som blir frisk, men litt ergerlig for de 999 som betaler x kroner for ingenting.

Jeg vet ikke om du fulgte med på denne søvn-testen som ble gjort i regi av Puls-redaksjonen på NRK. De hadde over 600 deltagere, og halvparten fikk et naturlegemiddel (Valeriana eller noe sånt) og andre halvparten fikk placebo. I begge gruppene rapporterte folk at de fikk bedret nattesøvn.

Ja, kroppen har en evne til å lege seg selv, og i noen tilfeller er det sukkerpiller som skal til for at man skal få det lille dyttet i riktig retning til å begynne å tenke positivt og kanskje finne kroppens egen energi. Er det da galt?