Sv: Nytt forsøk: Klassetilhørighet og barnehagestart
Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.
Jeg syns klassebegrepet er veldig ullent, og blander sammen både utdannelse, økonomi og om arbeidet kan defineres som kroppsarbeid. Hvis kokker tilhører arbeiderklassen, tror dere f.eks. Paul Bocuse og andre kjendiskokker definerer seg som arbeiderklasse?
Jeg har ikke høyere utdannelse, men har heller ikke en jobb som passer inn i lista til Mim. Det er helt sikkert mange snekkere og murere som er rikere enn meg. Jeg vet også om par der den ene har "arbeiderklassejobb" og den andre "middelklassejobb", men det er vel naturlig at de tilhører samme "klasse" siden de er et par og har felles økonomi og felles livsstil.
Så jeg vet igrunnen ikke hva jeg skal stemme. Utydeligheten kan vel igrunnen bare forsterkes når jeg sier at ungene begynte i barnehage da de var 2 år, 6 år (det var skolestart for 7-åringer, og han fikk ikke barnehageplass før siste året), 3 år, og sistemann var bare 10 måneder.
Bare rot!
Klassetilhørigheten din er ullen, ja. Du er nok i Marsdals middelklasse, du har ikke kroppsarbeid, du jobber kreativt med kommunikasjon og sånn, og du tjener sånn passe.
Lønn er ikke en definisjonsfaktor i den moderne klassediskusjonen. Svært mange med lang utdanning tjener mindre enn håndverkerne. Feks tjener en nyansatt jurist i staten 296 000, mens en nyansatt snekker tjener omtrent det samme i et hvitt firma. Men de er ikke på samme plante, jutristen og snekkeren. De har veldig ulik arbeidsdag, for å si det mildt. Og de ønsker ulike ting, de har ganske sikkert hvert sitt kjønn, ulike verdier, ulike prioriteringer osv.
Det er kroppsarbeid vs ikke-kroppsarbeid og utdanning vs ikke-utdanning som utgjør det store skillet. (Selv om man selv kanskje ikke passer, eller kjenner noen som ikke passer, så skal man nok holde sin egen private statistikk utenfor det store statistiske bildet, tror jeg.)
__________________
“Time and trouble will tame an advanced young woman, but an advanced old woman is uncontrollable by any earthly force.”
― Dorothy L. Sayers
|