- Demp ammepresset

[Storm]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Det stemmer for meg. Jeg hadde store og langvarige ammeproblemer, og opplevde et veldig ammepress. Mye kom nok fra meg selv, og veldig mye kom fra skriftlige kilder. Blant annet boken til Gro Nylander "Mamma for første gang". I den får man inntrykk av at å amme=å være mor. Hun beskriver i den boka et tilfelle der hun faktisk anbefalte å slutte å amme, men jammen trosset moren det rådet og ga seg ikke. Altså, budskapet var "slutt aldri" (det var ihvertfall sånn jeg leste det). Heldigvis hadde jeg en god ammerådgiver og en ok helsesøster som ga meg støtte i at det til slutt var riktig å gi seg. Jeg trengte den støtten.

Ellers er jeg selvsagt helt enig i at MM er best, og jeg vil prøve hardt å få til ammingen denne gangen også. Men jeg håper jeg ikke blir like deprimert som sist om jeg ikke får det til denne gangen heller. Det er mer ved å være mor enn å amme.

[Anne]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Vel, da tror du feil. Jeg opplevde ammepresset, både på barsel, fra omgivelsene og fra meg selv. Men jeg lyktes med ammingen likevel, takket være gode råd fra mine nærmeste, en støttende mann, beinhard jobbing og en god porsjon med flaks.

Samme her!

[Tartex]

Overskriften er vel litt overdrevet, vel... mødre velger jo nesten bestandig selv når de vil slutte å amme? Eller barnet slutter av seg selv. Er det et så voldsomt press altså? Synes egentlig ikke at jeg har merket så mye til det på helsestasjonen vår. Det er i grunnen slik at de nå spør: "Du ammer ikke enda, eller..?" "Jo, morgen og kveld faktisk". "Oj, ja men det er jo fint..."

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Tartex, her.

Overskriften er vel litt overdrevet, vel... mødre velger jo nesten bestandig selv når de vil slutte å amme? Eller barnet slutter av seg selv. Er det et så voldsomt press altså? Synes egentlig ikke at jeg har merket så mye til det på helsestasjonen vår. Det er i grunnen slik at de nå spør: "Du ammer ikke enda, eller..?" "Jo, morgen og kveld faktisk". "Oj, ja men det er jo fint..."

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

Tsk tsk! Nylander er sjef!

[DM]

Det eneste ammepresset jeg har vært utsatt for har vært fra meg selv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Det eneste ammepresset jeg har vært utsatt for har vært fra meg selv.

Slik tror jeg det er med de aller fleste. Forventningene man har til seg selv som person og mor. Helsesøstre, som annet helsepersonell, skal fremme amming, og takk for det. Norge er ikke på ammetoppen uten grunn. I mine øyne bør de pushe litt ekstra slik at mødrene ikke gir opp ammingen for fort.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

"Lilletulla på 7 uker gråter sikkert en time hver kveld, jeg orker ikke mer" "Uffda, det kan godt hende du ikke har nok melk. Prøv med tillegg en kveld, da blir hun i hvert fall mett"

Jeg har litt respekt for sånne uttalelser jeg da. Sikkert mange høyhestryttere som synes at en times kveldsskriking er det minste man må tåle når man har valgt å sette barn til verden, men alle er forskjellige... dersom en frynsete mamma i en vanskelig situasjon redder vettet med noen 100 ml MME så er det vel ikke det verste. Tenker jeg. Selv om avlastning og hjelp/forståelse kanskje hadde klart å redde både vett og amming - men det er ikke alltid hjelpen er tilgjengelig.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg har litt respekt for sånne uttalelser jeg da. Sikkert mange høyhestryttere som synes at en times kveldsskriking er det minste man må tåle når man har valgt å sette barn til verden, men alle er forskjellige... dersom en frynsete mamma i en vanskelig situasjon redder vettet med noen 100 ml MME så er det vel ikke det verste. Tenker jeg. Selv om avlastning og hjelp/forståelse kanskje hadde klart å redde både vett og amming - men det er ikke alltid hjelpen er tilgjengelig.

Poenget er ikke at man skal tåle barnegråt, men at tillegg ikke virker som noen mirakelkur som får barn til å sove hele natten. Noe mange faktisk tror, det samme med de som introduserer fast føde før 6 mnd.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Poenget er ikke at man skal tåle barnegråt, men at tillegg ikke virker som noen mirakelkur som får barn til å sove hele natten. Noe mange faktisk tror, det samme med de som introduserer fast føde før 6 mnd.

Men det er jo så GØY å se hvordan ungen (2 uker) reagerer på Softis, sjokoladekake og brus.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Det eneste ammepresset jeg har vært utsatt for har vært fra meg selv.

Ja, men dette ammepresset fra deg selv, det kom vel ikke fra intet...?

For meg kom det "fra meg selv" etter å ha lest Gro Nylander i filler.

Jeg kjenner damer som har kastet inn håndkleet etter noen uker av rene bekvemmelighetsgrunner, jeg. Og jeg kjenner at det provoserer meg.
Så behovet for en Gro Nylander er helt klart til stede.

Men hennes svart/hvite framstilling av amming har flere ofre enn hun selv er klar over, tror jeg.

Har etterhvert skjønt at jeg langt fra er den eneste med tynnslitte nerver som resultat av ammeproblematikk.

Det er klart man skal ta dette på alvor.

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Poenget er ikke at man skal tåle barnegråt, men at tillegg ikke virker som noen mirakelkur som får barn til å sove hele natten. Noe mange faktisk tror, det samme med de som introduserer fast føde før 6 mnd.

Det er riktig. Men hvis man virkelig har lite melk fordi man av ymse grunner ikke fikser økedøgn på rekke og rad så hjelper det med MME. Og ja, grunnene kan virkelig være ymse. Så får man heller eventuelt diskutere hva som er legitime ymse grunner og ikke.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av MinaX, her.

Det stemmer for meg. Jeg hadde store og langvarige ammeproblemer, og opplevde et veldig ammepress. Mye kom nok fra meg selv, og veldig mye kom fra skriftlige kilder. Blant annet boken til Gro Nylander "Mamma for første gang". I den får man inntrykk av at å amme=å være mor.

Jeg leste aldri bøker av Nylander, kanskje jeg på den måten har unngått noe av ammepresset? Jeg har lite til overs for hennes måte å være på.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg leste aldri bøker av Nylander, kanskje jeg på den måten har unngått noe av ammepresset? Jeg har lite til overs for hennes måte å være på.

Det er nettopp hennes måte å være måte, hennes formuleringsevne som gir ammepress. Det er nok av de som leser Nylanderbøker og intervjuer med henne, som sitter igjen med følelsen amme=mor.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er nettopp hennes måte å være måte, hennes formuleringsevne som gir ammepress. Det er nok av de som leser Nylanderbøker og intervjuer med henne, som sitter igjen med følelsen amme=mor.

Ja, det er noe med måten hun uttaler seg på som får det til å vrenge seg i meg. Derfor unngår jeg henne så godt jeg kan.

[daffy]

Hva er det som gjør at damer med en ellers kildekritisk holdning til informasjon som serveres dem fullstendig mister mister gangsynet når det gjelder amming?!

Det faller på sin egen urimelighet å bruke ett, to eller tre individer (oftest seg selv og ett til to av sine barn) som utvalg for å påvise en statistisk tendens. Type; "datteren min ble ammet og hun er frisk som en fisk, versus kusinen til datteren min som ikke ble ammet, og hun har astma, stakkars."

Det meste av forskning på amming viser at mm har en rekke helsemessige fordeler, men korrelasjonen mellom disse helsegevinstene og amming virker for meg å være særdeles overdrevet. Hvor er statistikken i denne forskningen for eksempel? Av alle som får astma eller allergi, hvor mange av dem kunne unngått dette alt annet like hvis de hadde fått mm og ikke mme? 1 av 100? 1 av 1000, en av 10.000? Det er vel en grunn til av vi aldri få se kurver og grafer i denne sammenhengen, tenker jeg. Disse er nok ikke veldig overbevisende.

[*HH*]

Jeg er enig med Mim

Dessuten syntes jeg det virker som om mange tror de skal få til ammingen på 1,2,3.. Det krever blod, svette og tårer, og ikke alle får det til, men jeg er av den oppfatning av at mange gir opp for lett. Dette betyr ikke at jeg er motstander av MME eller at jeg tror at alle klarer å amme. Jeg mener heller ikke at man skal ødelegge tiden med baby med amme problemer, men man må gi det litt tid i hvert fall.

Ja, jeg har selv opplevd blødende brystvorter og brukt MME.

Kan forresten si at jeg selv er MME barn, og jeg klarer meg fint har allergi da, ser det blir nevnt her, så jeg kan jo tilføye det.

Jeg fikk god hjelp på sykehuset og var tilbake på ammepoliklinikken etter en ukes tid. Der fikk jeg mer hjelp. Hjelp og oppfølging er viktig, og ikke minst flinke ammehjelpere. Ikke alle som jobber på barsel er like flinke.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg får helt fnatt av den manglende omsorgen som gis nybakte førstegangsmødre når det gjelder amming. Den grusomme brystknopp-videoen med roser og hva_har_du er liksom ikke noen god erstatning for et klokt rolig menneske som kan sitte hos deg og forklare og vise.

..

Jeg tror at med mer oppfølging og hjelp, mer bruk av ammehjelp og bedre rådgivning, ville dette gått mye bedre. MME er selvsagt det nest beste, men så sant man KAN amme, er vel alle enige om at det er det beste?

Jeg kunne ikke vært mer enig i dette!

Mitt "ammemareritt" varte kun en uke på barsel, men phu... I løpet av den uken var det hundrevis forskjellige mennesker innom rommet mitt, alle med gode råd og hjelp - som dessverre sprikte i alle retninger. Og når jeg ba om hjelp så var det et irritasjonsmoment, så de putta puppen i munnen på barnet før de løp videre. De kloke erfarne damene, som hadde ro, tid og trygghet, var fullstendig fraværende. Jeg kom inn på barsel med troen om at alle er skapt for å amme, til å reise derifra fullstendig uten å ha noen som helst orden på ammingen og totalt uten selvtillit på området.

Jeg tror mye hadde vært annerledes for meg hvis jeg hadde fått hjelp og omsorg i barseltiden. Og jeg er sikkert ikke den eneste....

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Det er nettopp hennes måte å være måte, hennes formuleringsevne som gir ammepress. Det er nok av de som leser Nylanderbøker og intervjuer med henne, som sitter igjen med følelsen amme=mor.

Nylanders måte å fremstille ting på og å uttrykke ting på har ført til en følelse av å være annenrangs i to saker.
( Og jeg tror nok ikke det kun kan forklares med ømme tær for mitt vedkommende, altså.)

1. Amming. Hun hevder at alle har nok melk. Alle kan amme. Underforstått: hvis de bare vil det nok og jobber for det.

Det var helt villt fortvilende å være så opplyst om amming, legge så sinnsvakt mye tid og arbeid i det, og likevel ikke få det til.
Det måtte jo bety at jeg ikke var god nok.

For Nylander sier vitterlig at alle har nok melk. Alle kan amme.

For meg var det en tilleggsbelastning å bekymre seg for hva andre tenkte. For andre hadde jo også hørt at "alle kan amme - om de bare gidder jobbe for det".
Så måtte de jo konkludere med at jeg ikke jobbet hardt nok med det. Tenkte jeg.

2. Fødsel.

Jeg har to planlagte k-snitt bak meg. Ikke selvvalgt - men en medisinsk nødvendighet.
Har følt meg som et ufrivillig offer i kampen mot k-snitt. I sin iver etter å fortelle folk at k-snitt ikke må velges foran fødsel, sprer helsevesenet skremselspropaganda som skremmer vannet av en Zoë som gruer seg som bare det til nødvendige k-snitt allerede.

Jeg leste de vakre fødselsberetningene i Nylanderboka og gråt. selv skulle jeg jo sløyes, får infeksjoner, blodpropp eller kanskje til og med DØ på operasjonsbordet. samt være en økonomisk byrde for helsevesenet.


Så jeg VILLE amme - men fikk det ikke helt til.
Og jeg VILLE føde på vanlig vis - men kunne ikke det.

Og følte meg uglesett for begge deler.
Mulig det KUN var i mitt eget hode - men tru'kke det...

[Observatøren]

Ammepress har etter min mening to definisjoner. Den ene er den positive, den hjelpen, støtten og informasjonen man trenger for å faktisk få det til. Det er det positive, støttende presset, og omsorgen man trenger for å mestre en ny oppgave - å amme et barn. Det krever mye mer enn det man kanskje kan få inntrykk av gjennom å se Bryst er best-videoen som vises på helsestasjoner før fødsel.

Det negative ammepresset er det som ikke ivaretar mor eller barn. Det er den manglende informasjonen og kunnskapen, det er det manglende engasjementet helsestasjoner og helsepersonell uten kunnskaper og positive erfaringer klarer å lire av seg. Det er mindreverdighetsfølelsen og usikkerheten man sitter igjen med dersom man ikke blir lyttet til, det er å oppleve at man ikke er verdig en dialog med helsesøster - man trenger formaninger fordi man ikke får det til.

Flaskeposten har fått - og får fortsatt - mange henvendelser der dette er tema. Mange forteller at de har blitt nedgradert til å være mamma - og i møtet med helsepersonell har man ikke kompetanse - uavhengig av egne erfaringer og holdninger.

Heldigvis satses det på å utvide helsestasjonenes kompetanse. Heldigvis finnes det mange helsesøstre som gjør en super jobb - og ammehjelpen har vært uvurderlig for å sørge for at ammingen har gjenoppstått etter trange kår på 60-70-tallet.

Likevel - så lenge det ikke finnes informasjon om flaskemating og MME lett tilgjengelig for nybakte foreldre, vil jeg si at det er et negativt ammepress som faktisk blir håndhevet av helsepersonell, forskere og mediene.

Det handler ikke om å diskutere hva som er best - amming ER best, og MME nest best. Det handler om å akseptere at noen faktisk ikke får det til. Og det handler om at man faktisk kan innse at manglende flaskematinginformasjon faktisk ikke reduserer prosentandelen som bruker flaske - enten for å gi MM eller MME.

Irma - vi bruker flaskebarn ganske bevisst for at det skal bli et uttrykk. Vi har også brukt verbet å flaske, fordi det så tydelig forteller hva det går ut på.

Og rent personlig kan jeg legge til at etter å ha talt på den internasjonale ammekonferansen tidligere i vår, faktisk har fått nok tillit til meg selv til å si at jeg har ammet. Jeg delammet i 7mnd, og jobbet ganske hardt underveis. Likevel tok det ett år etter avsluttet amming før jeg klarte å identifisere meg med andre ammende foreldre. For jeg fullammet jo ikke.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Det er min erfaring også. Jeg tror i grunnen mye av dette presset sitter mellom ørene til folk jeg.