- Demp ammepresset

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Men det er ingen som presser deg til å amme, eller veie 10 kilo.

Jo. Psykisk og snikende ytre press gjør at man legger press på seg selv.

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, men dette ammepresset fra deg selv, det kom vel ikke fra intet...?

Fra meg selv er vel ikke akkurat intet?

Jeg skjønner hvor du vil hen, men jeg tenkte gjennom det før jeg postet det, og jeg er rimelig sikker på at jeg ville handlet på samme måte og presset meg på samme måte uavhengig av hva andre sier og ikke sier. Hos meg kom presset andre veien, - alle ville jeg skulle slutte å amme. Uansett hva andre folk mente og ikke mente, så var det mitt valg, og mine følelser jeg måtte forholde meg til. Nå kan man jo selvsagt diskutere hvorfor jeg hadde så sterke følelser angående dette med amming og hva som påvirket meg, - og jeg går også ut i fra at det er det du vil frem til her, men det er ikke noe propaganda som har lagt føringer på meg, men min egen trang til å mestre alt og gi barna mine det aller beste. At det ikke er noen sunn innstilling å leve med kan jeg være den første til å innrømme. Men jeg legger ikke skylden på andre for å presse meg, for det klarer jeg helt fint selv.

Jeg har selvsagt forståelse for at mange kan føle seg veldig presset i en sårbar posisjon der de selvsagt ønsker å gjøre det beste også. Jeg snakker om meg. Jeg kan også se at mange kan la seg påvirke av fagfolks uttalelser og føle presset, men jeg tror det kan ha veldig mye med inkompetente hjelpere å gjøre også. (Og jeg ser absolutt minefeltet med dem som ikke klarer å amme, men selv om de føler det ille, så synes jeg ikke man skal undergrave fakta om amming for å unngå å såre dem som ikke fikk det til. Det er jo en grunn for at de ikke fikk det til.)

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Eller kanskje ikke? Jeg har hatt alle varianter. Store problemer med førstemann som gikk seg til etter en tre måneders tid, en fullstendig puppegal unge som ikke ville ha fast føde før en god stund etter seks måneders alder og en liten stabeis som aldri tok puppen i det hele tatt, men som kanskje fikk mest morsmelk av dem alle tre.

Jeg tror man lager ammepresset selv, for jeg har blitt tilbudt MME på sykehuset, jeg har opplevd at helsesøster har sagt at det var OK å gi seg nå, jeg hadde gjort mer enn man kunne forvente o.s.v. Det var jeg som presset meg videre.

Fordi du har opplevd det slik, så lager andre ammepresset selv? Jeg synes det er ugreit å stemple andre ut i fra egne erfaringer. Som jeg skrev det første innlegget mitt så har tydeligvis helsepersonell ganske forskjellig måte og håndtere dette på. Noen møter personale som mener at man skal forsøke til man "dauer", andre møter folk som kanskje raskt taler for MME.

Når vi først snakker om ammepress, synes jeg argumenter i debatter om MME/ammepress om at man kjempet og kjempet og kjempet - og fikk det til på et eller annet vis - er nettopp av typen som skaper ammepress. Jeg er selvsagt sår når det gjelder dette temaet, men i mine ører (i denne typen debatter) betyr det "du prøvde sannsynligvis ikke godt nok." Jeg har fått tilbakemeldinger på utsagnet mitt om man kanskje må ha mislyktes for virkelig å føle ammepresset. Men tilbakemeldingene går gjerne på "Jeg har også strevd!", jeg snakker ikke om de som strever og heldigvis får det til. Jeg snakker om de som har måttet slutte å amme.

[Mams]

Det offentliggjøres stadig vekk raporter som viser at barn i NOrge er ganske langt nede på skalaen når det gjelder både lesing, matte osv. om vi samenligner oss med andre land.
Dette til tross for at vi her i Norge ligge på ammetoppen.
Vil det da si at alle barn som får MME drar gjennomsnittet så kraftig ned, eller er det bare elendige lærere.
Eller kan det være slik at barn som får morsmelk eller erstatning i bunn og grunn stiller ganske likt?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av lykkeliten02, her.

Jo. Psykisk og snikende ytre press gjør at man legger press på seg selv.

Alt handler til syvende og sist om forventningene til en selv. Jeg har aldri gitt etter for hverken slanke- eller motepress. Har ikke opplevd det som et reelt press heller. Bare fordi tannpirkerne i bladene veier 0 gram, behøver ikke jeg å gjøre det.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Irma - vi bruker flaskebarn ganske bevisst for at det skal bli et uttrykk. Vi har også brukt verbet å flaske, fordi det så tydelig forteller hva det går ut på.

Som mor til en sønn som har fått flaske, må jeg si at det vrir seg i magen når jeg hører at det jobbes bevisst for uttrykket "flaskebarn". Jeg synes det er negativt ladet, og at ordlyden på sett og vis definerer hele barnet. Det "å flaske" synes jeg blir noe helt annet, det beskriver kun en handling. Jeg kan liksom ikke helt se behovet for å kategorisere barn etter hvilken måte de inntar ernæring på. Men meg om det. Kjempeflott at dere står på for å øke informasjonen rundt MME, synd at jeg ikke fikk med flaskepostens side den gang jeg hadde behov for den.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Ammepress har etter min mening to definisjoner. Den ene er den positive, den hjelpen, støtten og informasjonen man trenger for å faktisk få det til. Det er det positive, støttende presset, og omsorgen man trenger for å mestre en ny oppgave - å amme et barn. Det krever mye mer enn det man kanskje kan få inntrykk av gjennom å se Bryst er best-videoen som vises på helsestasjoner før fødsel.

Det negative ammepresset er det som ikke ivaretar mor eller barn. Det er den manglende informasjonen og kunnskapen, det er det manglende engasjementet helsestasjoner og helsepersonell uten kunnskaper og positive erfaringer klarer å lire av seg. Det er mindreverdighetsfølelsen og usikkerheten man sitter igjen med dersom man ikke blir lyttet til, det er å oppleve at man ikke er verdig en dialog med helsesøster - man trenger formaninger fordi man ikke får det til.

Dette synes jeg er to viktige definisjoner og viktige forskjeller. Forøvrig har jeg tidligere skrevet noe om hvorfor foreldre opplever nederlag ved å gi flaske, og om dette ammepresset som i følge noen sitter i kvinnens eget hode. Jeg siterer;

Sitat:

Å føle nederlag ved å gi flaske
Jeg ønsker å si noe om hvilke faktorer som at kan gjøre foreldre - og da særlig mødre - flaue over å gi flaske til sine barn.

Egne og andres forventninger
Før man får barn, og underveis i graviditeten, har de fleste norske kvinner en forventning til seg selv om at barnet de får, skal ammes. Den samme forventningen har også familien og samfunnet rundt den vordende mor. Amming er naturlig. Så naturlig at det er unaturlig å la være. Med mindre man har gitt beskjed om noe annet, legges barnet til brystet omtrent før navlestrengen er kuttet. De første dagene på barsel er det fokus på amming, sugeteknikk, stillinger og melkemengde. Videoen "Bryst er best" vises til mange nybakte mødre. Svært mange møter spørsmål som "går ammingen bra?" og "har du melk til barnet selv?" flere ganger daglig.

Dersom man strever med ammingen vil disse forventningene og spørsmålene merkes ekstra godt. Det føles ikke bra å ikke innfri forventninger. Selv om en vet med seg selv at en har gjort det en kunne, vil det likevel føles som et nederlag. Dersom det er forhold ved mammaens egen kropp som gjorde at hun ikke fikk til ammingen, blir nederlaget potensielt ekstra nært og personlig. Å gi barnet sitt mat er mammaens mest opplagte oppgave fra naturens side.

Å føle at man ikke oppfyller forventninger, er ille nok i seg selv. Verre blir det når man vet alle fordelene morsmelk gir den lille nye. Bryst er best. Alle vil gi barnet sitt det beste. Flaskemødre må nøye seg med å gi barna sine det nest beste. Og selv om det nest beste er aldri så godt, er det likevel nummer to. Samfunnet forteller en at diende barn både er friskere, tynnere og mer intelligent enn de som får pulvermelk fra flaske.

Holdninger og informasjon
Norge er på verdenstoppen i amming. Mødre i Norge og Norden ammer lenger og mer enn mødre i resten av verden. Å amme er normalt og naturlig. Holdningskampanjer og informasjon har gitt oss kunnskap om hvor viktig morsmelken er. I Norge har vi ammehjelp og ammefri. Norske mødre vil amme. Helsepersonell er skolert i å hjelpe oss å få til å amme. Kan de gi like god hjelp til dem som ikke får til å amme?

WHO-koden gjør at den offentlige informasjonen foreldre selv kan hente inn om flaske og morsmelkerstatning, begrenser seg til det som står på pulverpakken. Produsentene av morsmelkerstatning har ikke lov til å svare på spørsmål fra småbarnsforeldre. De må henvise til helsestasjonen. Når helsestasjonen ikke kan svare, har flaskeforeldre ingen andre å spørre. Det kan lett virke som man gjør noe ulovlig når man gir flaske i stedet for pupp. Det står røde advarsler på pulvermelkpakkene om at morsmelk er det beste for våre barn. Bare tobakk og alkohol advares mot på samme måte i Norge.

I mindretall
Dersom man gir flaske til et spedbarn, er man i mindretall i Norge. Flaskeforeldre forteller ofte at de må forklare hvorfor de gir flaske. Mødre som har sykdommer de ikke ønsker å fortelle andre om - og som gjør at de ikke kan amme - lager seg en historie for å ha i beredskap til disse spørsmålene garantert kommer. Å måtte forklare og forsvare sitt valg blir en tilleggsbelastning etter en graviditet, en fødsel og ammeproblemer. Dersom en så får høre om andre som "også slet i begynnelsen, men så fikk det til" kan en lett tro at andre mener man ikke prøvde lenge og hardt nok. I ettertid er det selv også lett å tenke tilbake og lure på om man kanskje ville fått det til, dersom man bare hadde gjort sånn og slik.

Det er ingen som spør hvorfor en norsk mamma ammer. Mødre som ammer såkalt store barn (fra halvannet år og oppover) opplever til en viss grad noe av det samme som flaskeforeldre når det gjelder å være i mindretall. Disse mødrene har imidlertid et sterkt kort på hånden: De kan støtte seg til forskning som viser at amming er bra også for større barn. De har i tillegg valgt langtidsamming selv. Å stå for en situasjon man har valgt selv, vil for de fleste oppleves lettere enn å forsvare et valg man tok med tungt hjerte og senket hode.

Jeg ble en gang møtt med påstanden om at det å gi flaske, er så enkelt. At mødre nok valgte flasken fremfor puppen for å slippe brystbetennelser og offentlig amming. At det å kunne ta seg et glass vin og ha barnevakt når man hadde lyst skulle være et argument for å velge å gi flaske.

Jeg opplevde disse fordommene som svært provoserende. At jeg frivillig skulle velge vekk å amme mitt barn for å selv ha det mer behagelig, virker absurd. At undersøkelser viser at ammefrekvensen øker i takt med utdannelse og sosial status kan også være med på å skape fordommer rundt hvem som gir flaske.

Etterpå
De positive effektene av amming skal følge barnet resten av livet. Det vil være lett for en flaskemamma å dra det argumentet i motsatt retning. De negative effektene av ikke å ha ammet - hvor lenge vil de følge henne og hennes barn? Dersom barnet er mye sykt, får allergi, blir overvektig eller får lærevansker - kan det da sees i sammenheng med at hun ikke ammet?

Det er mange momenter som må med når en skal forstå hvorfor det å gi flaske oppleves som svært vanskelig for mange norske mødre. Det er særlig viktig at helsepersonell og andre i helsevesenet som er i kontakt med flaskende foreldre, er klar over utfordringene som kan følge med det å gi flaske.

Det er en forskjell mellom å kalle folk ammepoliti og å etterlyse mer informasjon om flaskemating. Dersom jeg hadde funnet den informasjonen jeg etterlyste og trengte da jeg begynte å flaskemate ville jeg kanskje ikke husket nederlagsfølelsen og ammepresset så godt som jeg gjør i dag. På grunn av at informasjonen ikke fantes, eller ikke var tilgjengelig for meg som mamma, føltes det som om jeg gjorde noe ulovlig da jeg sluttet å amme. Slik skal det ikke være!

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ja, det er noe med måten hun uttaler seg på som får det til å vrenge seg i meg. Derfor unngår jeg henne så godt jeg kan.

Igjen kjenner jeg meg 100% igjen!

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Alt handler til syvende og sist om forventningene til en selv. Jeg har aldri gitt etter for hverken slanke- eller motepress. Har ikke opplevd det som et reelt press heller. Bare fordi tannpirkerne i bladene veier 0 gram, behøver ikke jeg å gjøre det.

Den er for lettvint. At du klarer å motstå ytre press betyr ikke at det ikke er svært så mange andre som ikke klarer det. Det handler om forventinger skapt av andre, ikke av seg selv.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Alt handler til syvende og sist om forventningene til en selv. Jeg har aldri gitt etter for hverken slanke- eller motepress. Har ikke opplevd det som et reelt press heller. Bare fordi tannpirkerne i bladene veier 0 gram, behøver ikke jeg å gjøre det.

Det er jo helt fantastisk at du er fullstendig trygg i deg selv og opplever at alle ytre forventninger og krav preller av.

De fleste opplever at de på noen områder står helt støtt men at de på andre områder er mer usikre, og derfor lar seg påvirke.

Vi lever ikke isolert fra kultur og samfunn noen av oss.
Det er temmelig normalt å slites mellom egne og andres ønsker, og å ikke alltid være 100% sikker på at en selv tar det beste eller riktigste valget.

Å fullstendig avvise problematikken med krav eller forventninger fra samfunnet vi er en del av, opplever jeg som merkelig.

Klart ammingens fordeler skal belyses.
Men det betyr da ikke at de som står for informasjonen ikke må ta ansvar for å gjøre dette på en klok og hensiktsmessig måte.

[Veronal]

Jeg er blant dem som har prøvd å amme og som har måttet slutte å prøve og amme og som har brutt sammen i gråt av spørsmål om jeg ammer (jeg klarte til slutt å svare uten å bryte sammen 1 måned etter at jeg måtte gi opp).

Jeg mener at jeg ikke ble ammepresset annet enn av meg selv. Jeg vet jo at MM er det beste hvis man kan velge, men da jeg ikke lenger hadde valget så fikk barnet MME som var det beste av hva som var tilgjengelig. Ble jeg ammepresset fordi informasjon om at MM var det beste var gjort offentlig tilgjengelig og at jeg var blitt overbevist om MMs fortreffelighet?

Ang. Nylander så har jeg ikke lest noe av henne annet enn et utdrag som ga meg stor trøst da jeg måtte gi opp ammeforsøk.

Ellers følte jeg ikke at jeg hadde problemer med å finne informasjon. Jeg har heller ikke problemer med betegnelsen flaskebarn like lite som jeg har problemer med brystbarn. Tvert i mot synes jeg det er en effektiv måte å si hhv. "barn som får flaske" og "barn som får bryst" når det er spedbarnsernæring det er snakk om.

[Maz]

Jeg fikk da spørsmål jeg også, men jeg oppfattet spørsmål om amming som vennlig interesse. Jeg fortalte om problemene mine, og ble som oftest møtt med historier om egne problemer, eller sympati.

Jeg ble ekstremt skuffet og sippet vel litt når vi fant ut at det nok ikke gikk. Men min skuffelse var nok fra meg selv, ja også fordi kameler ikke smaker godt. Jeg fortalte nemlig bråkjekk moren min at det nok gikk greit trass hennes problemer fordi man viste bedre nå enn på 60 oh 70 tallet.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

. Alle vet at brystmelk er det beste man kan tilby barna.

Det er få setninger som provoserer meg mer omkring temaet amming enn nettopp denne setningen her, Nenne. Den sier ingenting om forutsetninger, den bare fastslår uten grundigere eller mer ettertenkte kommentarer, og uten unntak.

Brystmelk er det beste man kan tilby barnet DERSOM AMMING fungerer. Dersom ammingen IKKE fungerer kan amming tvert i mot nesten bli helsefarlig både for mor og barn, fordi det psykiske aspektet ved å tvinge seg selv til å amme selv om det ikke fungerer er undervurdert. Har en baby nytte av en mor som er psykisk og fysisk utslitt pga ammeslit? Nei. Trives en baby som ikke er mett og ikke sover fordi mor ikke får til ammingen eller fordi det ikke er melk nok i puppen? Nei.

.

[Ekorn]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Ammepress eller ammeargumentasjon?

Nettopp. Med den gode ammeargumentasjonen er fallhøyden veldig stor når man ikke får det til av mange grunner. Holdningen til at "alle" kan amme er ganske hysterisk spør du meg. Jeg trengte veldig informasjon om hva som kunne gå galt, hvorfor det kan gå galt og hva man kan gjøre med det, både da jeg gikk gravid og i barselstiden.

[Harriet Vane]

Jeg har ikkesærlig sans for Nylander. Hun er for lite empatisk og for "flink pike" for min smak når det gjelder dette. Ikke for å fornærme herværende leger, men legejenter er jo ofte veldig flinke selvpressende jenter som har levd hele sitt liv etter mottoet "det er bare å ta seg sammen, det er bare å ta seg sammen" :mantra:

I en verden der man kan oppnå alt og få til alt, bare man tar seg sammen, vil selvsagt hevde at alle har nok melk, alle kan amme. Men det er jo ikke så enkelt!

Jeg synes paradokset her ligger i et samfunnsmessig ønske om at 100% skal amme, mens man kutter ned på antall døgn på barsel for førstegangsfødende, ikke har skikkelig barsel- og ammeoppfølging, underbemanner sykehusene slik at få har tid til å gjøre omsorgsbiten av jobben.

Man forutsetter muligens at alle skal ha like muligheter til å amme. Og slik er det jo ikke. Dersom man har en mor som ikke ammet, eller en familie som ikke er ammepositiv eller ammekompetent, har man ikke like forutsetninger som dem som har det. Har man en mann som ikke tar ansvar for heimen, slik at man ikke selv kan konsentrere seg om baby, amming og søvn, så har man ikke like forutsetninger. I tillegg kommer alskens fysiske og psykiske årsaker, fra for smale melkeganger til seksuelle overgrep som kan gjøre det vanskelig.

Vi må altså ikke forutsette at alle har like muligheter, men vi må skape disse mulighetene, gjennom god rådgivning (også om MME) og mer oppfølging. Vi lever i et samfunn der mennesket er nærmest helt fjernet fra sine egne kroppsige funksjoner, det er jo mystisk at man skal tro at det bare er å knipse med fingrene , så begynner man å lytte til en kropp man er lært opp til å ikke høre på...?

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Fordi du har opplevd det slik, så lager andre ammepresset selv? Jeg synes det er ugreit å stemple andre ut i fra egne erfaringer.

Nei, jeg sier ikke at Mor Lille er en sten. Det var ingen superenkel sammenheng er, men jeg brukte mine egne opplevelser som eksempel.

Nå har jeg fått tre barn, hatt tre opphold på barsel og vært med i tre barselgrupper IRL i tillegg til barselgrupper på nett med de to yngste og ennå har jeg til gode å ha hørt om noen som har blitt presset til å amme hvis de ikke ønsker det eller får det til.

Mange forteller om at de føler et, slik jeg oppfatter det i hvert fall, diffust ammepress fra ett eller annet sted, men aldri har jeg hørt om konkrete episoder der helsepersonell har hengt over uvillige mødre og tvunget dem til å amme.

Når andre har beskrevet episoder der ammehjelpere eller helsepersonell har forsøkt å bidra har jeg hørt dette som oppmuntring til å fortsette. Hvis andre da har oppfattet det som press, mener jeg at jeg har mine ord i behold når jeg sier at presset sitter mellom ørene.

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det er få setninger som provoserer meg mer omkring temaet amming enn nettopp denne setningen her, Nenne. Den sier ingenting om forutsetninger, den bare fastslår uten grundigere eller mer ettertenkte kommentarer, og uten unntak.

Brystmelk er det beste man kan tilby barnet DERSOM AMMING fungerer.

Du må gjerne bli provosert, det jeg sier blir ikke mindre sant av den grunn. Brystmelk er den beste ernæring et barn kan få. Det er derfor vi har melkebanker slik at for tidlig fødte skal få optimal næring i den første, kritiske tida.

At vi har adekvate alternativer for dem som ikke kan amme av en eller annen grunn er et gode vi i den rike delen av verden skal være veldig glade for. Jeg for min del er vokst opp uten brystmelk og er selvfølgelig NAN evig takknemlig for at jeg i det hele tatt overlevde.

[polarjenta]

Jeg tror jeg slapp unna mye "press" ved bevisst å unngå å lese for mye om amming og hva ekspertene sa om temaet. Jeg leste hvordan man skulle amme og sånn informasjon, og ellers så snakka jeg med helsesøster som var veldig flink når det gjaldt dette. Så da jeg etter 2-3 mnd måtte supplere med flaske så føltes det ikke som noe nederlag, men noe som måtte gjøres for lilles skyld. Han fikk pupp sålenge han ville, men når han ikke ville mere så prøvde vi litt til og slutta når det bare var hyl og skrik når han ble lagt til puppen. Jeg har heller valgt å være stolt over at jeg ikke ga amminga helt opp når han var 2-3 mnd, men at jeg fortsatte selv om det ikke var så mye melk der.

Jeg tenkte som så at det var bedre at han fikk det som var og at litt var bedre enn ingenting og for oss fungerte det helt fint!!

Men at det finnes press både i den ene og den andre retningen er det jo ingen tvil om. Jeg fikk pes både fordi jeg amma og fordi jeg ga flaske, men ga klart beskjed om at hva jeg gjorde var mitt valg og ikke mine venninners valg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.

Åh - det var deilig å lese dette! Nå har jeg irritert meg helt siden i går ( jada, har ferie - lite å tenke på ; ) over at flere i denne tråden hevder at presset kun kommer "fra seg selv".
Som om press kun består i at noen holder en pistol mot hodet ditt og tvinger deg til å amme. Eller at helsesøster sier med harmdirrende stemme "Du MÅ amme! Hører du! Jeg PÅLEGGER deg å amme!".

Når presset "kommer fra seg selv" så må "selv" på ett eller annet tidspunkt ha bestemt seg at dette var viktig. Og denne beslutningen har ikke "selv" tatt i et vakum. Beslutningen er tatt med samfunnet vi er del av, det sosiale fellesskapet som bakteppe. Jeg vet nesten ikke om det er rørende- eller provoserende naivt å tro noe annet ...

Jeg er ikke et sivblad som vaier med vinden og følger alle trender som er. Jeg har ikke siden tenårene følt et behov for å ha en perfekt kropp.
Og jeg har heller aldri tenkt at jeg må leve 100% etter alt helsevesenet forteller meg. Jeg tenker selv og vurderer uttalelser eller holdninger fra andre før jeg forkaster- eller lever etter dem.

Når det gjelder amming, måtte jeg finne noen å stole på. Min mor fikk ikke til å amme ( under "man skal amme hver fjerde time regimet"). Så jeg leste Gro Nylanders bok som en bibel. Og det har jeg hatt stort utbytte av. For om jeg bare skulle hørt på min mor ( som veldig raskt ville at jeg skulle negynne med mme) hadde jeg gitt opp amming. Og jeg prøver så sjelden som mulig å gjøre meg til offer. Sånn sett er det ikke Gro Nylanders "skyld" at ammeperioden med eldstemann hadde en så fundamentalt negativ innvirkning på meg.
Men hun var i aller høyeste grad delaktig.
For jeg er takknemlig for at jeg var så opptatt av amming at jeg klarte å delamme eldstemann i 9 måneder og fullamme yngstemann.

MEN Nylanders bastante utsagn om at "alle har nok melk" var direkte årsak til at jeg lot min lille gutt være sulten i uksesvis før jeg begynte med mme. Det var ikke bra for han og det var katastrofalt for min psyke.
Uttalelsen "alle har nok melk" gjorde meg også skamfull, siden den ikke annerkjente min problematikk som reel. Skam er en særdeles negativ følelse.

Og om det er slik at Gro Nylanders måte å uttrykke seg på fører til en skamfølelse hos mange mødre, må hun faktisk ta ansvar for det.

Hun er ekspert. Hun uttaler seg med stor autoritet. Det følger det et enormt ansvar med. Kanskje er hun så fortapt i den gode sak at hun synes uttallige barselskvinners psykiske helse blir mindre viktig. Kanskje klarer hun ikke å være empatisk nok til å gjøre justeringer i måten budskapet presenteres på. Kanskje er hun ikke klar over omfanget av medaljens bakside.

Hun burde ta dette mer på alvor. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle gå an å kjempe for amming på en mindre rigid og mer nyansert måte.

[Harriet Vane]

Sitat:

Du trenger å gi tilbakemelding til andre brukere før du kan gi til Zoë igjen

Denne har dukket opp mange ganger i det siste...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Denne har dukket opp mange ganger i det siste...

Hos meg også! ; )