- Demp ammepresset

[Gaia]

Jeg tror faktisk det er viktig å huske at helsepersonell bare er mennesker de også. Jeg opplevde ikke noe "ammepress" selv om jeg slet veldig med å få ammingen på plass, fordi jeg har fryktelig sart hud. Jeg antok at det kom til å bli smertefult å amme, hvilket viste seg å stemme. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg få til, mye fordi jeg ikke ble ammet og er allergiker, mens broren min som ble ammet ikke har noen allergier.

Jeg var (heldigvis) forberedt på at det ikke nødvendigvis ville bli enkelt, siden har en mor som slet med å amme meg, men som fikk det til med broren min, samt en tante som virkelig kan dette. (Både moren min og tante ble dessuten lært opp av mormoren min, som var en kyndig ammehjelper). Det som reddet meg var sannsynligvis at jeg hele tiden har hatt mer enn nok melk. Råmelken kom med en gang, så jeg slet bare med sårhet og en gutt som brukte meg som smokk.

På sykehuset opplevde jeg først en jordmor som "gjorde det etter boken". Hun hadde ikke slitt med ammingen selv, og insisterte på at jeg skulle ligge å amme (dette var på barsel). Da jeg kom over på sykehotellet var mye av skaden derfor skjedd (såre, blødende brystvorter). Men der traff jeg heldigvis en jordmor som i mye større grad så "helheten". Hun var en god veileder, hjalp meg til å lære meg sittende amming først (fordi det er enklere), og sa klart i fra at det ikke var noe nederlag å ikke amme hvis man følte at det bare ble feil, men at som oftest ville det gå seg til i løpet av barseltiden hvis man bare tok det med ro, bet tenna sammen og gjorde så godt man kunne. Jeg følte faktisk dette som en støtte, og ikke som et press.

[Skremmern]

Norske ammehysteriet? Alvorlig talt, hvor uopplyst er det mulig å være?

[Murvil]

Jeg har ikke klart å amme i begynnelsen uten skjold, og det var det som gjorde at vesla la seg rolig til og ikke klikket i vinkel fordi hun mistet taket hele tiden da hun var nyfødt. Vi prøvde de 2 første dagene uten, så begynte sulten for alvor å melde seg og jeg hadde bestemt meg på forhånd om at hvis problemene jeg hadde med storebror begynte å vise seg hos vesla, skulle skjoldet fram. Da roet jenta seg, hun søg godt og melka flommet etterhvert. Vi sluttet med skjoldet en eller annen gang mellom 2 og 3 mnd.

På hver bidige kontroll på helsestasjonen ble jeg spurt om jeg fortsatt ammet, og helt til jeg dessverre måtte si at vesla ikke ville ha mer, var helsesøster veldig positiv til hvordan jeg valgte å gjøre ting. På første kontrollen etter ammeslutt var også lege med, og helsesøster sørget for høyt å tydelig å si til legen at:" hun ammer ikke lenger da, men det gjør jo ingenting. Hun gir jo nan."
Hva er vitsen? Det er tungt nok i seg selv at ammingen tar slutt før man ønsker, og når helsesøster poengterer så til de grader at ammingen er et avsluttet kapittel, stikker det langt inni hjerterota. Akkurat som om man i det øyeblikket man slutter å amme blir en annenrangsmamma. Det er faktisk slik det føles.

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ikkesærlig sans for Nylander. Hun er for lite empatisk og for "flink pike" for min smak når det gjelder dette. Ikke for å fornærme herværende leger, men legejenter er jo ofte veldig flinke selvpressende jenter som har levd hele sitt liv etter mottoet "det er bare å ta seg sammen, det er bare å ta seg sammen" :mantra:

I en verden der man kan oppnå alt og få til alt, bare man tar seg sammen, vil selvsagt hevde at alle har nok melk, alle kan amme. Men det er jo ikke så enkelt!

Jeg synes paradokset her ligger i et samfunnsmessig ønske om at 100% skal amme, mens man kutter ned på antall døgn på barsel for førstegangsfødende, ikke har skikkelig barsel- og ammeoppfølging, underbemanner sykehusene slik at få har tid til å gjøre omsorgsbiten av jobben.

Man forutsetter muligens at alle skal ha like muligheter til å amme. Og slik er det jo ikke. Dersom man har en mor som ikke ammet, eller en familie som ikke er ammepositiv eller ammekompetent, har man ikke like forutsetninger som dem som har det. Har man en mann som ikke tar ansvar for heimen, slik at man ikke selv kan konsentrere seg om baby, amming og søvn, så har man ikke like forutsetninger. I tillegg kommer alskens fysiske og psykiske årsaker, fra for smale melkeganger til seksuelle overgrep som kan gjøre det vanskelig.

Vi må altså ikke forutsette at alle har like muligheter, men vi må skape disse mulighetene, gjennom god rådgivning (også om MME) og mer oppfølging. Vi lever i et samfunn der mennesket er nærmest helt fjernet fra sine egne kroppsige funksjoner, det er jo mystisk at man skal tro at det bare er å knipse med fingrene , så begynner man å lytte til en kropp man er lært opp til å ikke høre på...?

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.

Jeg følte rett og slett for å ta fram denne jeg.
Veldig bra skrevet Mim!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Helt enig. Jeg synes egentlig hysteriet går ganske mye den andre veien også, så fort en person ikke får til ammingen er det nesten som om morsmelk er styggedom. Hvorfor tar folk dette så vanvittig personlig? Jeg kunne heller ikke amme, og det er noe av det mest såre jeg har vært borti, jeg ble helt knust! Men jeg hisser meg da ikke opp over at amming blir "glorifisert" og betraktet som det beste for barnet? Morsmelk ER jo den beste næringen for barnet, er det virkelig så vanskelig og forstå?

[tink]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Når jeg tenker meg om så har du helt sikkert rett i at dette gjelder mer enn amming! Det er mest snakk om "normalsituasjonene" (naturlig nok). Vi lulles liksom inn i en verden der alt skal gå problemfritt og etter læreboka. Det er jo ikke alltid slik da. Noen av oss skal være med å fylle opp de små tallene i statistikken også...

Jeg forholdt meg heller ikke til noe annet enn normalsituasjonen før lille T plutselig kom til verden i uke 32. Prematurt barn, det skulle jo ikke jeg ha. Jeg var jo frisk og rask. Keisersnitt skulle jeg ihvertfall ikke ta, jeg skulle føde på den naturlige måten - men det går jo ikke alltid slik man har tenkt.

Vi var faktisk på et tidlig svangerskapskurs, så jeg husker vagt at de snakket om alternativer, ting som kunne oppstå (uten å lage skremmebilder). Men alt om sugekopp og tang, og keisersnitt gikk meg rett og slett hus forbi. Jeg orket ikke å forholde meg til det før jeg stod midt oppi det.

Og sånn er det gjerne med amming også, selv om en del rundt oss opplyser om at det ikke alltid går på skinner så er det et sjokk den dagen det faktisk gjelder oss selv.

(vi skal jo ikke bli ranet eller voldtatt heller)

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.

Jepp, her sier du det! Norge har et av verdens beste helsevesen, vi aner faktisk ikke hvor priviligerte vi er, da er vi er altfor opptatte med å klage og syte. Lille*My sier sannheten her, tror jeg. Vi er eksperter i å henge oss opp i det negative, og hvis vi blander det med skyhøye forventninger til oss selv, har vi det såkalte "ammepresset". Dårlig miks. Selvfølgelig er det ønskelig å amme, noe det sannsynligvis ikke hadde vært hadde det ikke vært for et opplyst HelseNorge proppfull av informasjon og tilrettelegging.

Med dette kommer baksiden. De som ikke kan amme, hva med de? Vel, da funker det kanskje å snakke litt trash om ammingen, kalle det hysteri og på den måten få de som ammer litt ned på jorda ( ), samt legge en demper på all denne informasjonen som er i omløp. Jordmødrene og barselpleierne har verdens vanskeligste jobb der de tipper rundt på tåhev for å unngå alle de lange tærene. Jeg likte jordmødrene som var litt guts i, som ikke kom med frokost til meg, men som ba meg løfte på rumpa og hente mat selv. Andre liker de som dikkedarier og før noe annet, må unnskylde for at de er til. Nei, det kan ikke være lett å vite hva enkelte reagerer på. Gud forby at jordmødrene skal være menneskelige, med hver sin personlighet ...

En venninne fortalte meg hvordan det var å føde barn i USA (Husker ikke nøyaktig hvor). Greit nok det, ungen kommer ut, men det eksisterte ingen form for ammehjelp. Flaskene lå på rommene, som et reellt valg overfor den nybakte moren. Skamme seg, helsevesenet, som ikke "pusher" på med det beste for både liten og stor. Riktignok skal man kunne behandle mennesker med respekt, men de har også en jobb å gjøre, en viktig sådan.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

btw; er det lov å skryte litt av den konstruktive måten sårbare tema som dette debatteres på her på FP? Jeg synes det er forbilledlig! På NM ville vel en tråd som dette gått bananas, blitt stengt og mange aldri vært på talefot mer. jeg lærer så mye mer her på FP og er utrolig glad for at uenighet og ulike erfaringer håndteres så positivt!

Enig!

Jeg tror jammen jeg har blitt litt klokere av denne tråden. Det er fint å få ting belyst fra flere kanter. Mange flotte og kloke folk her gitt!

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jepp, her sier du det! Norge har et av verdens beste helsevesen, vi aner faktisk ikke hvor priviligerte vi er, da er vi er altfor opptatte med å klage og syte. Lille*My sier sannheten her, tror jeg. Vi er eksperter i å henge oss opp i det negative, og hvis vi blander det med skyhøye forventninger til oss selv, har vi det såkalte "ammepresset". Dårlig miks. Selvfølgelig er det ønskelig å amme, noe det sannsynligvis ikke hadde vært hadde det ikke vært for et opplyst HelseNorge proppfull av informasjon og tilrettelegging.

Med dette kommer baksiden. De som ikke kan amme, hva med de? Vel, da funker det kanskje å snakke litt trash om ammingen, kalle det hysteri og på den måten få de som ammer litt ned på jorda ( ), samt legge en demper på all denne informasjonen som er i omløp. Jordmødrene og barselpleierne har verdens vanskeligste jobb der de tipper rundt på tåhev for å unngå alle de lange tærene. Jeg likte jordmødrene som var litt guts i, som ikke kom med frokost til meg, men som ba meg løfte på rumpa og hente mat selv. Andre liker de som dikkedarier og før noe annet, må unnskylde for at de er til. Nei, det kan ikke være lett å vite hva enkelte reagerer på. Gud forby at jordmødrene skal være menneskelige, med hver sin personlighet ...

En venninne fortalte meg hvordan det var å føde barn i USA (Husker ikke nøyaktig hvor). Greit nok det, ungen kommer ut, men det eksisterte ingen form for ammehjelp. Flaskene lå på rommene, som et reellt valg overfor den nybakte moren. Skamme seg, helsevesenet, som ikke "pusher" på med det beste for både liten og stor. Riktignok skal man kunne behandle mennesker med respekt, men de har også en jobb å gjøre, en viktig sådan.

Halleluja! Jeg blir irritert av mas om ammepress. Jeg tror rett og slett folk bare er veldig hårsåre og tar alt personlig. Med noen unntak, selvsagt.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Når rådene man får på Helsestasjonen indirekte sier sult ungen din så begynner man å lure.

Jeg har fått de samme rådene og har absolutt ingen tiltro til kunnskaper om amming i det norske helsevesenet.

[Skremmern]

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Mams, her.

Det offentliggjøres stadig vekk raporter som viser at barn i NOrge er ganske langt nede på skalaen når det gjelder både lesing, matte osv. om vi samenligner oss med andre land.
Dette til tross for at vi her i Norge ligge på ammetoppen.
Vil det da si at alle barn som får MME drar gjennomsnittet så kraftig ned, eller er det bare elendige lærere.
Eller kan det være slik at barn som får morsmelk eller erstatning i bunn og grunn stiller ganske likt?

Jeg synes egentlig dette er fullstendig uinteressant. Mener du/dere at pga. dette så er ikke morsmelk bedre og mer naturlig for ungene enn "kunstig fremstilt" morsmelkerstatning? Jeg trodde virkelig ingen tvilte på at morsmelk er den beste næringen et barn kan få i seg. Morsmelk ER bedre enn erstatning. Det er ikke dermed sagt at barn som ikke får morsmelk vokser opp som dumme og sykelige, selvsagt ikke! Men å si at "mitt barn ble flasket opp på mme og lever i beste velgående" blir for dumt. Min mor vokste opp på kumelk og sukker, i en tåke av tobakk, men hun lever da i beste velgående fordet. Teit sammenligning, men dere skjønner hva jeg mener.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

Egentlig ikke. Når man får beskjed om at det er helt normalt at barnet blir så tynt at ribbeina vises, at det er helt normalt at man ammer 20 av døgnets 24 timer, at det er helt normalt at en baby på 3 mnd bruker en time på 100 ml gitt på flaske, at det er helt normalt at de skriker av sult selv etter å ha blitt ammet lenge, at det å ha et så stramt tungebånd at tungen krøller seg oppover og er hjerteformet ikke skal ha noe å si på ammingen, da velger jeg å påstå at helsearbeiderne er inkompetente på sitt område, det gjelder både leger, helsesøstre, og jordmødre som jeg var i kontakt med. Men så forventer jeg ikke at du skal forstå at det faktisk finnes inkompetente mennesker i helsevesenet med slike tåpelige utspill som det der.

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

Nå regner jeg med at du mener hjernen...
Men når de på helsestasjonen sier at jeg ikke trenger å gi tillegg, skal bare amme oftere så er det indirekte sult ungen si de sier.
Når de har fått beskjed om at ungen får "servert" puppen så fort han våkner og at han suger litt og så ikke vil ha mere.
Det i tillegg til at ungen ved 3 mnd alder veier 200 g mer en ved fødselen, og de vet at samme barn har veid 600 g mer en det han gjorde.
(han veide ca 5 kg vd 6 uker, og 4,4 kg når han var 3 mnd)

At jeg ikke hørt på de er da en annen side av saken, for jeg gjorde stikk motsatt av hva de sa og gav han tillegg.
Et tillegg de mente han ikke behøvde.

Så du kan si hva du vil, men det var ikke inbilling.
Det var nok ikke i deres mening at rådet skulle frematå som at jeg skulle sulte barnet mitt, det er jeg enig i.
Men rådene de gav ville ført til at ungen min ville sulte.
(eller fortsette å sulte er vel sannheten)

[Mams]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg synes egentlig dette er fullstendig uinteressant. Mener du/dere at pga. dette så er ikke morsmelk bedre og mer naturlig for ungene enn "kunstig fremstilt" morsmelkerstatning? Jeg trodde virkelig ingen tvilte på at morsmelk er den beste næringen et barn kan få i seg. Morsmelk ER bedre enn erstatning. Det er ikke dermed sagt at barn som ikke får morsmelk vokser opp som dumme og sykelige, selvsagt ikke! Men å si at "mitt barn ble flasket opp på mme og lever i beste velgående" blir for dumt. Min mor vokste opp på kumelk og sukker, i en tåke av tobakk, men hun lever da i beste velgående fordet. Teit sammenligning, men dere skjønner hva jeg mener.

Selvsagt er morsmelk bedre i den sammenheng at det er mere naturlig.
Det jeg ville fram til var at man stadig vekk leser om at bar som ammes blir smartere, mindre syke osv osv.
Det har ingen ting med å leve i beste velgående å gjøre, men at slike oppslag gjør at presset skapes i hodet til mødre, spesielt de som sliter med amminga.

Med de 2 første ammet jeg uten problemer, og merket at slike oppslag hadde annen påvrknig på meg, en når jeg sleit.

[Dixie Diner]

Jeg synes det er knallbra at det snakkes høyt om hvor bra amming er for barna, at oppslag på oppslag dukker opp hele tiden. At man da føler seg presset og tar ting personlig, er jo ens eget problem. Jeg kunne som sagt ikke amme selv, men det kunne aldri falt meg inn å bagatellisere verdien av morsmelk fordet. Man må slutte å være så hårsår og heller sette pris på at vi lever i et land der amming blir satt i fokus.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Man må slutte å være så hårsår og heller sette pris på at vi lever i et land der amming blir satt i fokus.

Poenget er at slike fanatikere som Nylander ikke bare setter det i fokus, de opphøyer det til noe guddommelig og det er det som skaper hårsårheten. Har du sett ammevideoen hennes? Jeg tror de som laget melkesjokoladereklamen, Et lite stykke Norge, ble inspirert av den.

[Bergensis]

Eg hadde fryktelig dårlig ammeerfaring sist. Orkar ikkje gå inn på heile prosessen, men det var fryktelig mykje tårer, blod, snørr, sveitte og oppkast.
I møte med helsevesenet da Knirkaren var omlag 3 veker, fekk eg litt bakoversveis. Dei einaste som møtte meg med empati og forståelse i den totalt fastlåste og fortvilte situasjonen, var ei helsesøster frå Finland og ein gynekolog frå Færøyane. Alle dei andre (norske) eg traff opplevde eg som arrogante og lite empatiske. Eine legen presterte å legge armane i kors og spørje om eg ikkje ville det beste for barnet mitt. Da hadde eg 40 i feber, kasta opp for kvar amming, ein CRP på 350. Eg var dønn sliten og veldig sjuk. Den kommentaren sendte meg rett i krampegråt.

Etter ei veke med intravanøs antibiotika og hjelp til ammeteknikk, meistra me ammingen sånn passe. Men det vart aldri noko kos. Verken eg eller Knirkaren vart komfortable med ammingen, og det var ein lettelse for oss begge da ho puppe-streika ved 6 mnd.

Mange kommenterer kor flink eg var som holdt ut amminga i 6 mnd. Eg synes slett ikkje eg var flink. Eg var sta og dum!

Eg var naturleg nok svært spent på korleis amminga skulle gå denne gongen. Med kyndig og tett veiledning fekk me det til. Eg har ein hudsjukdom som gjer amming vanskeleg, og ingen av legane på hudavdelinga trudde det ville la seg gjere. Eg er svært takknemmelig for at det fungerer både for mor og barn.


Skilnaden på no og forrige gang låg i oppfølginga. Eg fekk såkalla hekte-hjelp frå første stund. Når det sto på som verst, fekk eg varme omslag, varm omsorg, moralsk støtte og akupunktur. Eg var av ymse årsakar ei heil veke på barsel, og det trengte me.

Eg stiller meg kritisk til dette med antal liggedøgn etter fødsel. Det er særlig to årsakar til dette:
1. amming - dei fleste vil ikkje oppleve vanskar med amminga før det har gått eit par dagar. Mange opplever at vanskane toppar seg når melka kjem for fult 2. eller 3. dagen.

2. barseltårer - ikkje alle opplever denne stormen av følelsar, men for dei som gjer det, kan det virke både skremmande og uoverkommeleg. Ikkje berre for den som blir ramma, også for dei som står rundt. Da kan det vere godt å ha kyndige folk rundt seg.

[Sitron]

Og for å nevne helsevesen og antibiotika som Bergensis er inne på. Jeg ble lagt inn med crp på 600 og pumpet full i antibiotika. Jeg spurte flere om jeg kunne pumpe og levere bort til barneklinikken, der Iben lå syk. Alle sa at jeg måtte kaste melken. Jeg hadde lite melk, pumpet og kastet. For alle sa, både leger og sykesøstre, at melken var ubrukelig. Helt til verdens beste lege kom og kjeftet dem huden full for at de hadde kastet verdifull melk, det var ingenting i veien for å bruken den. Enda et minuspoeng til helsevesenet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg stiller meg kritisk til dette med antal liggedøgn etter fødsel. Det er særlig to årsakar til dette:
1. amming - dei fleste vil ikkje oppleve vanskar med amminga før det har gått eit par dagar. Mange opplever at vanskane toppar seg når melka kjem for fult 2. eller 3. dagen.

2. barseltårer - ikkje alle opplever denne stormen av følelsar, men for dei som gjer det, kan det virke både skremmande og uoverkommeleg. Ikkje berre for den som blir ramma, også for dei som står rundt. Da kan det vere godt å ha kyndige folk rundt seg.

Helt enig. Å være 1-2 døgn på barsel er for kort! I hvertfall for en førstegangsfødende!