- Demp ammepresset

[Harriet Vane]

Jeg har ikkesærlig sans for Nylander. Hun er for lite empatisk og for "flink pike" for min smak når det gjelder dette. Ikke for å fornærme herværende leger, men legejenter er jo ofte veldig flinke selvpressende jenter som har levd hele sitt liv etter mottoet "det er bare å ta seg sammen, det er bare å ta seg sammen" :mantra:

I en verden der man kan oppnå alt og få til alt, bare man tar seg sammen, vil selvsagt hevde at alle har nok melk, alle kan amme. Men det er jo ikke så enkelt!

Jeg synes paradokset her ligger i et samfunnsmessig ønske om at 100% skal amme, mens man kutter ned på antall døgn på barsel for førstegangsfødende, ikke har skikkelig barsel- og ammeoppfølging, underbemanner sykehusene slik at få har tid til å gjøre omsorgsbiten av jobben.

Man forutsetter muligens at alle skal ha like muligheter til å amme. Og slik er det jo ikke. Dersom man har en mor som ikke ammet, eller en familie som ikke er ammepositiv eller ammekompetent, har man ikke like forutsetninger som dem som har det. Har man en mann som ikke tar ansvar for heimen, slik at man ikke selv kan konsentrere seg om baby, amming og søvn, så har man ikke like forutsetninger. I tillegg kommer alskens fysiske og psykiske årsaker, fra for smale melkeganger til seksuelle overgrep som kan gjøre det vanskelig.

Vi må altså ikke forutsette at alle har like muligheter, men vi må skape disse mulighetene, gjennom god rådgivning (også om MME) og mer oppfølging. Vi lever i et samfunn der mennesket er nærmest helt fjernet fra sine egne kroppsige funksjoner, det er jo mystisk at man skal tro at det bare er å knipse med fingrene , så begynner man å lytte til en kropp man er lært opp til å ikke høre på...?

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.