Gå tilbake   Foreldreportalen > FPForum > Generell diskusjon > Nyheter og media

Et godt eksempel på fattigdom?

Nyheter og media Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.

 
 
Trådverktøy Visningsmåter
Gammel 07-09-18, 16:36   #22
Teofelia
Bedreviter
 
Teofelia sin avatar
 
Medlem siden: Sep 2006
Innlegg: 27.857
Blogginnlegg: 391
Teofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme omTeofelia har et rykte de fleste bare kan drømme om
Standard

Sv: Et godt eksempel på fattigdom?

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det hørtes ut som om du mente at barn av fattige foreldre ikke tok utdanning, og det stemmer jo ikke. Jeg ser nå at du svarte på Nenne, som man kunne lese i retning at barn av fattige foreldre nesten tar utdanning mer enn andre, for å unngå fattigdom.

Jeg syns svaret ditt, og ikke minst Floksas, ble for svart-hvitt, for det ble hørendes helt deterministisk ut.

Mitt svar var til Nenne, ja. Jeg vet veldig godt at mange ungdommer tar utdannelse til tross for at de har foreldre som knapt har fullført videregående. Det er bare statistisk mindre sjanse for det enn hvis foreldrene har doktorgrad.

Hvorvidt man tar høyere utdanning handler i særlig grad om tre ting, tror jeg:

Hvilke forventninger man opplever som barn; hvis alle forventer at man skal gå på universitetet, er det større sjanse for at det er der man ender opp enn hvis alle forventer at man skal jobbe på fars fiskeskøyte.

Hvor mye foreldrene prioriterer utdanning og hvor viktig de selv syns skolegang er. Jeg overhørte en gang en far (som selv hadde dysleksi og aldri fullførte videregående) si til sin sterkt dyslektiske sønn: "Det er ikke så farlig om du ikke får til dette. Snart er du ferdig på skolen, og da trenger du ikke bruke mer tid på det." Det er opplagt at det vil gi en helt annen form for motivasjon til å jobbe med skolefag enn en forelder som sier "Jeg vet at det er vanskelig, men dette er det viktig at du lærer, så vi må bare jobbe med det til du lærer det". Her kan man selvsagt også trekke inn slike faktorer som hvorvidt man prioriterer lekser fremfor fotballtrening, og en masse andre ting som synliggjør hvor på prioriteringsskalaen man syns at skolearbeid befinner seg.

Og til sist: i hvor stor grad er mor eller far i stand til å hjelpe barnet med skolearbeidet. Jeg innså nettopp, til min store forskrekkelse, at min eldste nå holder på med det høyeste pensumet jeg har hatt i matematikk. Jeg kan rett og slett ikke hjelpe henne med matte lenger. Det er klart at det vil gi henne en faglig ulempe fremfor et barn som har en forelder med mastergrad i matematikk. (Eller, det ville, hvis hun ikke hadde hatt en pappa med bedre kompetanse.)

Teofelia er ikke aktiv   Svar med sitat
 


Innleggsregler
Du kan ikke starte nye tråder
Du kan ikke skrive svar
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke endre dine innlegg

BB code is
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Bytt forum


Alle klokkeslett er GMT +2. Klokken er nå 20:43.


Powered by vBulletin
Copyright ©2000 - 2026, Jelsoft Enterprises Ltd.
Norsk: Lavkarbo.no | Selvrealisering.no
©2006 - 2015, Foreldreportalen.no