Bort med barn med downs syndrom (VG)

[Mams]

Utra den situasjonen jeg er i nåville jeg valgt abort om jeg fikk vite at jeg bar på et barn med Down's eller en annen alvorlig sykdom.
Jeg har blitt 36 år og har 3 barn.
Alle 3 har sine problemer, men ikke alvorlig, men nok til at det krever litt ekstra av oss foreldre.


Men skulle jeg fåt et barn til som krevde mye av oss foreldre er jeg redd vi ikke hadde klart å følge opp de vi allerede hadde.
Det føler jeg at de har krav på, det ville ikke være de som valgte å få en søster eller bror med spesielle behov.

Det blir faktisk anderledes når man ikke får valget, men det var ikke det som var spørsmålet denne gangen. Spørsmålet gjaldt om man fikk valget og hva man ville gjøre.

Om det derimot var det første barnet mitt er jeg ikke like sikker.
Tror jeg kanskje ville valgt abort, da jeg sitter med inntykk av at mye av tiden man faktisk kunne bruke på barnet isteden må brukes på å krangle med byråkrati.
Man sitter tidvis med inntrykk av at de på Trygdekontoret føler at de betaler ut pengr av egen lomme. (akkurat den biten er selverfart i en annen sammenheng)

Hadde man vist at ting ville ligge tilrette for en når barnet ble født, ville kanske flere valgtå beholde et barn med ekstra behov.
Me vrkligheten er dessverre en helt annen.
Tror jeg har tilgode å høre at noen faktisk har fått opplyst fra trygdekontoret om hvilke rettigheter man har og at de har fått støtte, ektrahjelp, avlastning o.l uten å måtte anke en eller flere ganger.
Er det rart at mange mister motet?

Å jobbe med barn med spesielle behov er helt sikkert en meget givende jobb, men den kan nok ikke sammenlignes med å leve/bo og jobbe med eget barn.
For i tillegg til å være "sykepleier og behandler" er man i tillegg mamma.
Og man kan ikke gå hjem fra jobb etter en 8 timers dag.
Her er det snakk om at man er i alle roller 24 timer i døgnet, også når barnet er på sykehus. Selv om man til en viss grad "bare" skal være mamma (eller pappa) på sykehuset, så er man ikke det.

Eller synes jeg Kate sa det så bra.

Sitat:

Livet består av tilfeldigheter.
Vi tar alle valg utfra vår livssituasjon, og utfra hva som føles riktig for oss.
Det finnes ikke en fasit på hva som er riktig og hva som er galt.